Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 31.10.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
NS blendingsplakater fra krigen
NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer på førstesiden av "Psykisk helse"
nr.2 -1998, et spesialnummer om NS-barna.
Trondheim, fjorden og nidarosdomen med erkebispegården foran. I desember 1945, i den tidsperiode ns-barna gjerne benevner "dumpa" ble Ole Wilhelm
Klüwer født på E.C.Dahls stiftelse bortforbi domen. Faren, arvingen til det kjente trondheimsrederi Klüwer og sønn, satt da inne. Det var lite rom i
herberget for hans kone og barn. Moren tok sine to sønner, Ole Wilhelm og Lorentz Diederich Klüwer, med til morens slektninger i Trolla lenger ute i
fjorden, men naziangsten hadde også grepet denne del av slekten, sikkert ikke uten sammenheng med at også Ole Wilhelms morsætt var NS, fra Buvika.
Dermed måtte mor og barn igjen ta landeveien fatt. Ole Wilhelm Klüwer er altså på begge sider en ekte trondheimsfjordens sønn, men vokste opp i
Stor-Elvdal i innlandet.( Lenke til side 100 og 64.) Moren fortalte ofte senere at da de kom til floden Glomma der i innlandet, var hennes første
innskytelse å hoppe rett i elva med sine to små, så vanskelig var det.
Klüwerne var sverdriddere fra Balticum, hyret inn av danskekongen på 1600-tallet for å forhindre at svenskene tok Trøndelag og delte majestetens
rike i to. Derfor fikk Klüwerne innrette seg som de ville der oppe i nord. De satt på store sjefsgårder og ga beng i både lensmann og prest. De gamle
klüwere var svært høye av vekst, jfr. betegnelsen "lang-Klüwer", men både Ole Wilhelm og hans bror har helt normal høyde. Den mest kjente Klüwer
ligger inne i buskaset til høyre for nidarosdomen. Han het Lorentz Diderik Klüwer og levde fra 1790 til 1825. Han var fortidsminnegransker. De kalte
ham "antikvaren". Gravsteinen står litt for seg selv, det er som de skjeve jernkors inne i lunden på Bunes i Verdalen ( lenke til side 77). "In Kurland
geboren, in Trøndelag gestorben".
Steinkjer by innerst i trondheimsfjorden, der Ole Wilhelms foreldre er bisatt i familiekrypten. Klüwerne residerte en tid oppe på Egge gård oppe på
eggehvammen som hever seg mørk over byen, inntil også den gården forsvant i verdenskrigens dragsug.
"Min øks nådde ham ikke," sier Kalv Arnesson på Egge til kong Magnus, som utesker Kalv om det navnkunnige slag. "Det var rart at bøndene ble så glad i
hellig-Olav, det var jo de som slo ham ihjel på Stiklestad," som Eystein Eggens venn på Landbrukshøyskolen, historikeren Stein Tveite, pleide å si.
Hordagramene. Innspill av Eystein Eggen om manglende historisk dybde i nyere norsk historieforskning. Arbeiderbladet 12.12.1991. Eggen berører og
fascistologiens første arbeidsuhell: Datamaskinen i Bergen."No skal me vere lure og ikkje seie noko," mumlet Magne Skodvin til sin sidemann student
Eystein Eggen da datamskinens førstegrøde ble presentert på Blindern, Oslo universitet.
Den skjevheten kunne vel vært rettet opp gjennom feltarbeid. Men så skjedde den andre og meget verre ulykken: Da unge Hans Fredrik Dahl fra Oslo vest
møtte ungfylkingsfører emeritus Einar Rustad ( lenke til side 78 ). Det førte til at synsvinkelen ble NSUF's ungdomsdrømmer. De gamle bønder var jo
døde. Hvis Eystein Eggen fortsatte å snakke om dem, ville han avskjære seg fra videre kontakt med d'herrer Einar Rustad og Bjørn Østring og dermed
tilgang til interessante opplysninger, var hilsenen EE fikk fra "Rustring", videreformidlet av Einar Rustads datter. Oppe i NRK på Marienlyst. I 1993.
Høsten "Gutten fra Gimle" utkom. NSUF'erne ville selv komme til heder og verdighet, og nu hadde de funnet medieprofessor Dahl. Lenker til da EE var i
tottene på gamlekara og skrev "Ungdomsfylkingen forever" i "Folk og Land" (redigert av Rustad under syv forskjellige pseudonymer), side 25 og 26.
Revisjonistene innprentet da også til det kjedsommelige at deres nyere datastatistikk viste at bøndene ikke var så overrepresentert som man hadde
trodd. Ja, det er riktig, det, holder man seg til gårdsbruk som yrke. Men det overveldende flertatt av NS'ere hadde unsett yrke en gammel bondeklan i
ryggen, og det var det som bestemte deres politiske valg.
Hans Fredrik Dahl var faktisk mer inciterende før han møtte "Guttene fra Granholmen" ( de gamle NSUF-høvdingene ). Her forsiden av Dahls
Kontrastnummer om fascismen i 1966. Blant bidragsyterne var Arne Kokkvoll, som senere ble ordfører på Røros og sa til Eystein Eggen: "Her på Røros ble
din farfar regnet for å være NS" (lenke til side 93 )
Forskerne gir seg ikke så lett. Her fylker de seg til omkamp seks år etter at et enstemmig Storting har avvist synpunkter og konklusjoner til
høvdingene deres. Fortsatt uten å ta kontakt med Ole Wilhelm Klüwer, NS-barnas talsmann. Hans Fredrik Dahl, Jon Elster, Stein Ugelvik Larsen,
Øystein Sørensen, Ivo de Figueiredo, Kurt-Henning Tvedt, Idar Flo, Lars-Erik Vaale, Nikolai Brandal og Eirik Brazier. Lenke til side 102 og 99.
For å innse hvor totalt avvist revisjonistene ble i 1995, kan det være nyttig å lese stortingserklæringen i sin helhet. Lenke til
stortingserklæringen av 1995 kan du lese ved å trykke her.
NS plakater mot bolsjevismen fra verdenskrigens dager.
Erling Bøe anmelder tibindsverket "Norsk biografisk leksikon" i VG 25.9.2000. Den eneste som beklaget at Ole Wilhelm Klüwer og NS-barna ikke
var med, var verkets hovedredaktør Knut Helle. Han er middelalderhistoriker, det vil si på godt norsk ekte historiker, ikke sosiolog, synser etc.
Fascistologene hadde en kjent representant i redaksjonen. Etter statuttene var kravet selvstendig innnsats av bred og varig samfunnsmessig betydning. I
så måte var jo lektor Klüwer overkvalifisert.
Da Eystein Eggens gamle lærer Magne Skodvin ble virkelig gammel, det var året før Skodvin døde, la han hånden på Eysteins skulder og deklamerte:
"Heit eld treng hard ved, ho brenn snart ein stakkar ned". Det var dikterord som Skodvin i sin ungdom selv hadde fått fra sin gamle lærer igjen,
middelalderhistorikeren Halvdan Koht(1873-1956), som i sin tid skrev mesteparten av det gamle Norsk biografisk leksikon alene. Koht var også
sosialist, men så rimelig klart at uten en fortid har ikke et land noen særlig framtid.
Espen Søbyes omtale av Norsk Biografisk Leksikon i tidsskriftet Samtiden 2004
