Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 7.11.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
NS-barnet Olav Engen (1938-2007) i Aftenposten 4.2.00 i ordskifte med Ole Wilhelm Klüwer, NS-barnas talsmann. Engen var sønn av Bondepartiet/NS sin gamle ordfører Trygve Engen i Nesna i Nordland, han som skrev boken "Jeg er ingen landssviker". Eggen kjente Engen senior, nå er også junior død.
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen 2005
Allerede de gamle romere la merke til at folk kunne ligne mer på fjernere slektniger enn på sin nærmeste familie. Til venstre Eystein Eggen på Norges landbrukshøgskole i 1985, til høyre hans frende på morssiden, Gunder Sterk, fjern i statavle, men nær i futt og fart. (lenke til side 55).
Til venstre Eystein Eggen som taler på bygdeungdommens årsmøre i 1978( lenke til side 47), til høyre hans mors fetter Lars Kirkbakk,
arbeiderpartiordførerens sønn, på samme alder på 1920 tallet. ( lenke til side 49).
Eystein Eggen 1980 på kulturbefaring blant gamle gravhauger i Vik i Sogn.
Under slagordene "For Norge-mot Sovjet" og "Bondens yrke-landets styrke" arrangerte Nasjonal Samling sitt olsokstevne på Sætersgård i Tolga i slutten av juli 1941. (Lenke til side 44 og 65 ). Plakaten med det bondevennlige slagordet nedenfor er det eneste som Eystein Eggen ikke har funnet gjengitt i revisjonistenes rikt illustrerte bøker. Det begynte med "Den norske nasjonalsosialismen" av Hans Fredrik Dahl, Bernt Hagtvedt og Guri Hjeltnes ca 1970 og fortsatte som billedrevy i flere akter i forskjellige bøker som " Plakat og parti" av Hans F. Dahl og Tom B. Jensen. Politisk sett er nok den uteglemte plakat den viktigste, dersom hensikten er å forklare NS under okkupasjonen.
Det gjeveste man kunne være i NS, foruten å dra i viking, var å være bureiser ( lenke til partiets bureiserfilm "Unge vilje" på side 72). Under
er plakat for NS Bondelaug, samt gården Eggen i Vingelen anneks i Tolga prestegjeld idag. Eggen var et bureisingsbruk.
"Far min har aldri eigd jord", skrev forfatteren Arnljot Eggen til redaksjonen i avisen "Dag og Tid", besværet seg permanent over sin nevøs "skumle holdninger". Nei, det hadde ikke Arnljot Eggens bestefar heller. Men AE's bestefar (lenke til side 64 ) tok til å grave på en flekk der bare en
enslig sau for 150 år siden muligens kunne ha overlevd mellom trærne. Så fikk han jord, da. En egen type NS-aktivisme hadde slik bakgrunn, familien Mytting i Imsdalen og grenda Vuku i Verdalen. Ungbonden i Eggen som overtok i 1940, hadde den rette bakgrunn. Det ga status og innflytelse i bondesamfunnet og i partiet Nasjonal Samling.
Gården Eggen i dag i Vingelen i Hedemark fylke.
Den populære eggensvoger Ola Furuseth på NS valgplakat for stortingsvalget i Hedemark 1936. Sammen med Oliver Møystad og Odd Melsom turnerte Furuseth også innom Vingelen og Eggen gård, hvor gamle Embret Eggen, farbror til forfatteren Arnljot Eggen, var opp i seg i undring over at det fremdeles
fantes så mange kjekke karer som fortsatt bød de røde tross (lenke til side 64, 83 og 84 ).
Referat i avisen Fjell-Ljom av NS-stevnet olsok 1941 samt annonse for stevnet i 1942. Fjell-Ljom tirsdag 29. juli 1941. Referatet skildrer innsatsen til blant andre Birger Herberg, kampfelle Mylius, Ørnulf Lundesgård, Ivar Sæter, Bjarne Sæter, Vidkun Quisling og bankkasserer Ludvig Raaness fra Røros. I motsetning til referatet i Nasjonal Samlings hoveorgan "Fritt Folk" Lenke til side 44) er nedenstående åpenbart ikke skrevet av en tilreisende journalist, men av lokale NS-krefter, muligens av ungbonden i Eggen, NS-lederen Engebret Eggen. Han var en dyktig organisator og en habil skribent, fetter av
forfatteren Arnljot Eggen ( lenke til side 85). Som så mange andre eggens utga Engebret senere en diktsamling. Engebret var den av eggens som i sin
elskverdighet lignet mest på sin andre fetter, Eysteins far.
Det fremgår av referatet at alt før NS-toget sørfra Tynset hadde arrivert, var det 300 mennesker på stevnet. Eystein Eggen den yngres favoritt blant gilde fortrengere, er den meriterte lokale skolemann som bedyret: "Jeg så og hørte ingenting, jeg. Ikke under hele krigen" Vedkommende pedagog var 12
år i 1941 og fartet etter egne ord mye rundt i bygda som avisbud for "Fjell-Ljom".
Hirden tar oppstilling. Langsetter låveveggen i bakgrunnen hang transparenten med slagordet "Bondens yrke-landets styrke". Bildet er forøvrig tatt avfrat til NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer, Johan W. Klüwer.
Hirdplakater fra året 1942.
En ivrig hirdmann på olsokstevnene på Tolga, var skipsreder Johan Wilhelm Klüwer fra Stor-Elvdal, far til NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer (
lenke til side 105). På bildet er Klüwer senior i midten.
Ikke et ord om Eystein Eggen den eldres bygdebok for Vingelen i "den forbannede Berggerud-pressen", bedyret forfatterne Johan Falkberget og Arnljot Eggen, den siste sågar som fortrengningspapegøye i sin motbok mot EE yngres verk "Gutten fra Gimle". Her er bygdebokskriveren himself på adelsplass i Fjell-Ljom senhøsten 1941. Farfar fant også en spydspiss. Den inspirerte ham til romanfortsøkene "En spydodd forteller" og "Villreinjegeren og ridderens skjønne datter" ( lenke til side 70 og 94 ) For nazipressens usedvanlig omfattende omtale av Vingelen bygdebok, se side 44, 45, 46, 60, 86 og 106 (lenker ).
Farfar er intervjuet sammen med sin nasjonale kompis prost Trygve Klute ( lenke til side 59 ). Hovedmomentet for at prost Klute etter en mannsalders
virke i Tolga, i året 1945 mistet kappe og krave, var nok hans gudstjeneste til olsokfeiringen i 1942. Den gamle prost ble så sint at han skrev "Inter
arma silent leges" i kallsboken. Det er latin og betyr at lovene tier i krig. Prosten skrev endel mer også, men det får ikke Den norske kirke lov å
fortelle om, selv om det var prost Klute som olsok 1944 døpte Eystein Eggen dy.
Eystein Eggen og hans redaktør Øyvind Pharo på Oslo poesifesitval lørdag den 4. november 2007
