Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 18.04.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Høst i Bygdøy allé i Oslo. "Tidens tegn" torsdag 26. september 1940. Dagens petit skrevet av herr "Søren Klype".
Avisens førsteside samme dag, 26.9.1940. Joseph Terboven, før energisk Gauleiter i Ruhrland, nå tysk rikskommissær i Norge, kunngjør at tyskerne
satser på Vidkun Quisling og Nasjonal Samling. Kunngjøringen slo ned som en bombe hos alle dem som i månedene før hadde gjort sine hoser grønne hos
tyskerne. Som dokumentert: det var ikke få.
Eystein Eggens gamle historielærer, professor Magne Skodvin, var i Eysteins studietid berømt for at han i sin doktoravhandling "Striden om
okkupasjonsstyret i Norge" hadde rekonstruert en drakamp bak de tyske kulisser om fortsatt Administrasjonsråd eller NS. Drakampen ble bekreftet da
de tyske arkiver ble åpnet. Et ubesvart spørsmål forble imidlertid: Hvorfor Vidkun Quisling? Spørsmålet er forblitt ubesvart fram til idag. EE antar at
det har sammenheng med at NSUF's revisjonistbande ikke aner hva Det Norske Arbeiderparti er for noe. Tyskerne dengang visste det: DNA var eneste parti
i Norge som tilsvarte den organisasjonsmodell de selv kjente. Forskjellen på Arbeiderpartiet og de øvrige norske partier, var at b-laget kun kom sammen
foran hvert valg. DNA hadde en stående organisasjon også mellom valgene.
Hvorfor da utfordre Arbeiderpartiet ? jamret de borgere som fløy ut og inn av Tebovens kontorer på Stortinget. Det retoriske høydepunkt i Terbovens tale
var nettopp disse gutta. Dette er altså de såkalte demokrater? spurte den tyske Gauleiter fra industribyen Essen hånlig i norsk radio. Spott med tysk
høytone: Det eneste som de er interessert i, er sine egne posisjoner. Hvorfor satse på gærningen VQ som alle dannede mennesker tok avstand fra?
spurte de brave borgere Terboven. I og for seg godt spurt. EE antar: fordi de tyske nasjonal-sosialister utmerket godt visste at DNA var Norges
politiske hovedkraft, trengte man en nordmann herdet i konfrontasjon med dem, ikke borgere som først på 1930-tallet skjøv ham fram, for deretter å
rømme med halen mellom beina når Arbeiderpartiet viste muskler (lenke til side 118, 122, 123, 129, 138 ).
Førstesiden av "Tidens Tegn" dagen etter, fredag 27. september 1940. NS spretter opp på avisens førsteside som syv år før. Tilhengerne er atter ute
på gata. Statsråd og NS Gulbrand Lunde taler i Håndverkeren. Etter fem år med bunnskrapt partikasse, får hirden med ett nye brunskjorter. Gråskjortene
må bite i brosteinen.
Samme dag inne i avisen: Høstkjolen. Fra Wien, verdens nye motesenter.
Neste dag, lørdag den 28. september 1940. Love Yngve Anderson bebuder en brennede motehøst nå som det er kommet så mange kjekke, nye karer til
landet. LYA ble etter krigen "Dagbladets" motedronning.
Unni Friis Skogstad
Referat fra den tyske høsttakkefesten på Universitetsplassen i Oslo søndag 6. oktober 1940 klokken 13. Friluftskonsert fra klokken 12.30. TT's
førsteside på mandag 7.10.1940.
En av Hitler-Tyslands største folkefester var høsttakkefesten på Buckeberg i Nord-Tyskland. Nå var festen kommet til Norge. Bilde tatt oppe fra trappa
innenfor Universitetets søylehall. Åpning med fanfarer fra Den tyske Riksarbeidstjenesten. Hilsen fra Spanhaus. Nede på universitetsplassen er
det bygd en danseplatting med høststang og krans, oppå hvilken balletten fra Hamburger Staatsoper svinger seg i folkedrakter rundt stanga, mens
Staatsopers kor synger "Mein Mädel hat einen Rosenmund" og "Der Lindenbaum". Så spilte og sang Riksabeidstjenesten "Gud signe arbeidet". Terboven talte
fra trappa.
Den tyske høsttakkefesten på Universitetsplassen i Oslo, godt besøkt.
De internerte norske krigsfangene kom hjem i løpet av sommeren. Her er det IR 1, Østfold infanterriregiement som returnerer fra Sverige til Halden.
Deriblant oberstløytnant Oscar Jacob Nikolai Rieck, som hilses velkommen til sin hjemby av fru Rachlew med en flaske norsk kulturmelk. En tysk feldwebel
står i døra til friheten. TT 15.7.1940 Forsvaret av Glomma ved Fossum bru i Askim var regimentets fremste batalje. Helten derifra var sersjant Svein
Blindheim. Han ble senere Milorg og major og forsvarte med gammel krigerånd Eystein Eggens bøker (lenke til side 6, 22, 33, 34 ).
Coveret på Eystein Eggens bok "Generalen". Boken foregår sommeren 1940. Coveret viser den norske generalmajor Carl Gustav Fleischer sin uniform fra
dengang. General Fleischer var iført denne uniform samt ridestøvler da han året etter mottok unge sersjant Blindheim på sitt kontor i London. "Meldaren
hadde ein samtale med Fleischer mykje seinare, då eg kom til London som reiseleiar for 47 friviljuge, for å melde oss til kamp for eksilregjeringa",
skriver Blindheim i sin anmeldelse av Eystein Eggens bok "Generalen".
"Det er fint lite fiksjon her for han som er godt kjend med krigen i 1940 og som kjenner herstellet vårt frå innsida. Eg vågar påstanden at du på mange
måtar finn meir fiksjon i offisiell og halvoffisiell historiografi om Noregs krig", skriver helten fra Fossum bro 1940 i sin anmeldelse av Eystein Eggens
bok "Generalen". Blindheim påstår at Eggens bok er mer sann enn historiebøkene.
Avisen "Tidens Tegn", schäferhundens hovedorgan i vårt land, stiller opp for den nye tid i annonse mandag 30. september 1940.
Politikerne Adolf Hitler og Einar Gerhardsen hadde tiåret før forsøkt å forklare frisinnedes hovedorgan at avisen burde oppdage fagforeningene og
dermed komme seg over i det tyvende århundre (lenke til side 123,144 ). TT fortsatte som sagaens gamle kjemper, gikk djervt fram på vollen, slo på sitt
førstesideskjold og ropte "Hold frem som du stevner, og du vil finne nordmennenes konge!" Avisens politiske gjennomslag ble omvent proporsjonal
med leserinteressen. Først helt på tampen, godt hjulpet av den tyske sensur, skimtes en mer moderne synsvinkel i avisens spalter. Som i betraktningene om
Martin Tranmæl og Oslos nye ordfører Einar Gerhardsen. TT 14. august 1940. Gerhardsen etterfulgte sin partifelle murer Trygve Nilsen i ordførerhvervet
(lenke til side 128 ). Tranmæl, "et bål av vilje" (Haakon Lie) hadde forstått at lordenes hjemby London, ikke var noe for en gammel proletar og
grasrotpoliticus, lurte derfor like over grensa mot Sverige.
"For meg står Høyre-mannen Hambro som en mann som rømte fra landet og krigen," uttalte nylig (mars 2008) Arbeiderpartiets Grand Old man, fhv.
partisekretær, nå jubelolding, Haakon Lie, til "Aftenposten".
Ny konstituert statsråd og gammel trofast NS'er Axel Stang presenteres på TT's førsteside 2. oktober 1940, en uke etter Terbovens tale. AS var
dattersønn av den norske skogsakens far, Axel Heiberg til Ambla i Sogn. Noen år etter ble Heiberg hedret med eget norsk frimerke.
Statsrådens bror, konsul Thomas Stang, kommer etter Eystein Eggens mening ganske heldig fra det, da T. Stang i TT oppunder jul 1940 forklarer
treforedlingens nye og store problemer: "Så meget er iallfall oppnådd at det store antall arbeidere og alle de øvrige som er mer eller mindre direkte
interessert i denne industri, har kunnet holdes beskjeftiget i en så stor utstrekning at de ikke har behøvet å lide nød. Der hvor beskjeftigelsen har
vært minst, har det gjerne kunnet skaffes annet arbeid."
Den første NS partiplakaten etter Terbovens tale. Fra senhøsten 1940 og, naturligvis, tegnet av Harald Damsleth i "Herolden" reklamebyrå i Lille
Grensen i Oslo, gatebakken mellom "Tidens Tegn" og Stortinget. Per W. Schulzes damslethsider er nå mer informative enn noensinne, vel verdt et
besøk: klikk her
Den tyske julebåt ankommer Honnørbrygga i Oslo litt over klokken 12 onsdag den 18. desember 1940. Fra venstre på bildet: Rikskommissar Joseph Terboven,
den tyske marinesjefen admiral Hermann Boehm, Den norske Rikskringkastings representant, hovedavdelingsleder Carlo Otte i Rikskommissariat, SS
Oberführer Georg Wilhelm Müller, leder for Rikskommissariats avdelig for Folkeoppysning og propaganda, den tyske hærsjef og øvrevollgalantier
Nikolaus von Falkenhorst (lenke til side 151), luftsjefen Hans Jürgen Stumpff, samt politihøvdingen SS-Gruppenführer Wilhelm Rediess.
Sistnevnte så ut som "en bonde fra Bayern", bedyret advokat Stangeland ovenfor Eystein Eggen. Stangeland var den unge juristen som ikke hadde tid
til å gå på NS møte, det var bare så altfor meget å bestille i Tysk-Norsk Handelskammer. "Forstod De da ikke at Norge var i krig med Tyskland?" spurte
dommeren strengt i 1945. "Nei", svarte unge Stangeland helt ærlig, og fikk sin dom på minuttet.
