Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 27.02.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen fotograftert ved Frognerveien 20.2.08 av Hans Broch Nielsen
Eystein Eggen fotograftert ved Frognerveien 20.2.08 av Hans Broch Nielsen. Eystein er her midt i sitt gamle revir fra Folkeskole og gymnas.
Av og til treffer Eystein sin gamle kaerat fra den første ml-tid, forfatteren Edvard Hoem, " vår nye Bjørnson ", Hoem bor like nedi gata. Normale-
mennesker og andre innflyttere sier da gjerne noe sånnt som: Tenk, her vokste du opp, Eystein. Jeg har lest din gripende Gutten fra Gimle. " Vår
nye Bjørnson" går videre med stivt blikk og sin aura av " Eg er Dikateren eg".
Eystein Eggen fotograftert ved Frognerveien 20.2.08 av Hans Broch Nielsen
"Norges folk, retning syd". En av de tidligste plakater fra okkupasjonen, utarbeidet med tysk bistand.
Dette er ingen kommunistisk plakat for å illustrere sambandet mellom Adolf Hitler og storkapitalen. Det er førstesiden av den norske avisen "Tidens
Tegn" for 9. august 1933. Herren til høyre er kun flyttet noe opp på siden for å få poenget mer leselig: Gleden over at Frisinnedes og Nasjonal
Samlings mål "arbeidsfred" var nådd i Tyskland. Kongelig Norsk Automobilklubb arrangerte en filmfremvisning fra det vestlige
industriområdet ved direktør i IG Farbenindustrie, dr. Ilger. I "den representative forsamling" såes statsminister Johan Ludwig Mowinckel,
handelsminister Lars O. Meling, den tyske ambassadør Ernst von Weizsäcker, kjemidirektør dr. Birger Fjeld Halvorsen i Norsk Hydro, Industriforbundets
direktør Nils Lorenz Vogt, formann i Oslo handelsstand Haavard Martinsen, stortingsmann (h) og fabrikkkeier Joh. H. Andresen, riksanantikvar dr. Harry
Fett og direktør Sigurd Kloumann i Norsk og Nordisk aluminium.
Eystein Eggen blir minnet om en av de kosteligste anekdoter han i løpet av sin mange år som nysgjerrig NS-barn hørte gamlekara fortelle. EE minnes sin
gamle lærer professor Magne Skodvin om betydningen av "den lille, levande detaljen". Hitsetter derfor historien:
Det var under krigen. En syv, åtte år etter dr. Ilger. Og nå kom selveste generaldirekøren i IG Farben til Oslo. Tysk-norsk handelskammer arrangerte
fest i Den røde sal på Grand (jfr. bildet av dr. Ilger). Der var SS og generaler. Sjefen for SS i Norge, Wilhelm Rediess, var der. "Han så ut som
en bayersk bonde". Direktør Rygh i Norges Bank holdt en fin tale for gjesten. "Og så ble jeg arrestert noen år senere", avsluttet EE's
hjemmelsmann sin historie. "Huset mitt var omringet. Det glimtet i bøssepiper. Jeg var jo nybakt jurist. Derfor spurte jeg : hvorfor? der jeg
gikk med henda over været. Jeg kunne tenke meg mange grunner. Jeg hadde vært sekretær i Tysk-Norsk Handelskammer. Gjennom hele krigen, ihvertfall frem
til slaget ved Stalingrad, hadde samtlige av byens forretningsadvokater vært innom minst en gang i uka og visste ikke hva godt de skulle gjøre for å
fremme det norsk- tyske handelssamkvem, særlig i den kraftkrevende industri.
"De er arrestert fordi de har vært medlem i Nasjonal Samling!" var svaret. "Å, søren, tenkte jeg. Det hadde jeg faktisk glemt. Jeg hadde jo ikke vært
på et eneste NS-møte. Hadde ikke hatt tid. Like før Kaputten (NS'ernes navn på mai 45), ringte jeg advokatene Melby & Melby; jeg tror at det var den 8.
mai. M&M hadde vært advokater for tysk-norsk aluminium. Nei, advokatene M&M kunne ikke komme til telefonen, sa damen, advokatene M&M var opptatt med å
brenne papir".
NS-tegneren Harald Damsleth med et av sine bilder fra Grand-vinduet på tampen av krigen. "Grand-vinduet" var omtrent der hvor sjokoladeutsalget er
idag. Under krigen var vinduet rekvirert av NS for propagandaformål. Ikke greier Eystein Eggen å skille bildets ikonografi fra det som "Tidens tegn" i
de forutgående femogtyve år hadde skiltet med: den kommunistiske fare. Lenke til side 71, 113, 116, 117, 118, 119, 122, 123, 129, 130, 131, 132 .
Forsiden av en antirevolusjonær bok fra 1926. "Jacques Delmas forbannelse" av Øvre Richter Frich. Tegnet av Harald Damsleth. Det er ikke bokens
originalcover, men Damsleth var såvisst ikke den mann som etter fascismens nederlag lot sin strek følge den politisk korrekte linje. Så dette er den
ekte dr. Jonas Fjeld fra 1926, skurkenes skrekk og damenes ridder.
Under tumultene foran Grand hotell i Oslo i oktober 1931 (kommunevalg i byen, se side 121 ), fikk Carl Johan gleden av en levende Jonas Fjeld:
Godseier Knut Langaard gikk enslig vakt foran hotellet. Langaard residerte visstnok langt oppe i Trøndelagen, i Kvam eller Stod, eller hvor det nå var.
Sterke patriotiske grunner må ha drevet ham til hovedstaden. Han kom i den skandinaviske presse og fikk sitt bilde i "Tidens Tegn". Langaards er, som
sine svogere av Vidkun Quislings stamme fra Telemarken, store og sterke folk. Mange år etter tumultene var Eystein Eggen på et dynamisk
selvutviklingskurs på Bauker i Gausdal sammen med sjefen for Israels nasjonalteater, Hanan Snir og endel psykiatere fra Harvard.
Psykodramatikeren Maj Langaard fikk da den ide at kursets damer skulle utdrive morsbindingen fra Eystein, ved at damene satte seg på Eystein. I dag
er Eystein glad over at det ikke var Maj Langaard som satte seg på ham. Han har ingen problemer med å se for seg Knut Langaard foran Grand høsten 1931.
Til høyre for Langaard Knut Hamsuns opprop om bjørnsonbauta i Kvikne (lenke til side 83, 87 ). Forskjellen på Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Hoem, er
at Bjørnson skapte en ny nasjon. Forskjellen på Hoem og Eggen, er at Eystein kjempet en sak fram til seier mens Edvard susset fru Lahnstein på lanken.
Vidkun Quisling i "Tidens Tegns" nyttårsnummer lørdag 30 desember 1933. Dobbeltartikkel. Da Eystein Eggen i sin studietid i 1969 så den
stjernehimlete profetforklarelse av VQ i gamlekaras etterkrigsorgan "Folk og land", tenkte EE: Ja, ja, det er vel noe de gamle produserte i nederlagets
natt etter 1945. Men det sto altså opprinnelig i "Tidens Tegn" nyttår 1933.
TT journalist Odd Hølaas siterer i sine essay "De talte dager" fra 1946 redaktør Rolf Thommessen på at VQ var en underlig skrue. Det er påfallende
en eksentriker fikk mest spalteplass, ikke bare i året 1933, men i hele avisens historie. 1946 var muligens ikke året for å erindre at "vi heiet på
Quisling, alle mann". Hølaas, en både elegant og åndfull fortrenger, hevder at avisen TT ideligen stod vakt om samlingsregjeringen fra 1905. Ja,
nettopp. Det var da arbeidervegelsen truet 1905-verket, at gamle redaktør Ola Thommessen på ny viste sin storslagne glød og frisinnede gikk over i
forsvar og ble fascistisk. (Lenke til side 119, 121, 126, 130, 135, 136 ).
Sønnen unge redaktør Rolf Thommesen var også et arbeidsjern. Hver morgen hele året kjørte Rolf i sin åpne bil inn fra Bærum og jobbet med avisen sin
til langt på natt. TT ble en norsk fascistisk avis med en fascistisk redaktør. Derfor fikk den norske fascisthøvdingen Vidkun Quisling mest
spalteplass og hans meningsfeller ute i Europa elskverdig omtale.
Major Vidkun Quisling svarer i nyttårsenqueten i samme nyttårsnummer av TT. Sammen med blant andre Oslos politimester Kristian Welhaven, generaldirektør
Arne Meidell, Borregaard, boksemester Otto von Porat,generaldirektør Adolf Indrebø i Oslo lysverker, postmester Fredrik Torp, generaldirektør Eivind
Heiberg i Norges Statsbaner, professor Edgar B. Schieldrop, sogneprest dr. Alfred Eriksen, direktør Johan Throne Holst i Freia (Frisindet på sin hals),
forhenværende overlege og asyldirektør Henrik Dedichen, som i 1919 hadde utgitt verket "Frisind og slavesind".
I likhet med sin avis, hellet utenriksredaktør Jonas Schanche Jonasen i "Tidens Tegn" mer over til den italienske fascismen enn til den tyske
nazismen. Fascistene var nasjonalister. De sloss med hverandre så busta føyk over hele Europa. Endel mistet livet i kamp mot den tyske
nasjonalsosialismen.
Italias fascistdiktator Benito Mussolini kunne glede seg over tyve års sammenhengende god presse i "Tidens tegn" (lenke til side 116, 136 ). Her er
Schanche Jonasen om Mussolini 12. oktober 1934. En liten aperitif foran høstens norske kommunevalg. Jonasen var genuint interessert i fascismens og
nazismens sosialistiske side. Han ble således paradoksalt nok den som introduserte sosialismen i "Tidens tegn". Lovlig sent og på overtid i
avisens siste år. Jonasen var gift med operasangerinnen Soffi Schøning. Under krigen ble han redaktør for londonregjeringens talerør "Norsk Tidend".
Jonas Schanche Jonasen var den første norske journalist som i sin tid intervjuet den unge Adolf Hitler. Intervjuet stod på "Aftenpostens"
førsteside lørdag 20.oktober 1923.
Annen del av det første intervjuet med Adolf Hitler på norsk. Jonas Schanche Jonasen i "Aftenposten" 20.10.1923
EN