Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 23.01.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" fra 1993 er en av de få bøker hvor kjærligheten henger igjen som en levende kraft etter lesning. Boken ble eksplisitt nevnt fra Stortingets talerstol da Eggen åtte år senere ble anbefalt som statsstipendiat (lenke til side 71). Forsidebildet ble tatt på Gimle våren 1944 og viser forfatteren mellom sine foreldre, liv og Egil Eggen.
Eystein Eggen da han begynte å skrive "Gutten fra Gimle".
Uranienborgveien i Oslo. Oppe i bakken ved det røde trafikklyset er Uranienborg barnehage, der Eystein Eggen opererte etter at han i 1947 var kommet til Oslo
og bodde sammen med sin mor og gamle fru Myhre (oldebarn av Hans Nielsen Hauge ) i Skovveien på den andre siden av uranienborgparken. Den hvite bygningen
til høyre, er det i gamle dagers studentkretser så bekjente U 11, eller Uranienborgveien 11. Eystein husker bygningen fra sin barndom. Trappene innvendig er bratte med solide avsatser.
Tretten år før Eysteins tid på Uranienborg, stod det et stort slag i U 11s innvendige trapper. Det var i april 1934. Oslos ungfascister stormet
bygningen. Arrangørene hadde vært så forutseende at de hadde plassert 80 ungdommer fra Arbeidervernet og AUF oppe på trappeavsatsene.
Det ble en drabelig kamp. Forsvarerne hadde terrengfordel. Men så kom NS ordensvern med tungvektsbokseren Kjell Gundersen svingende
til unnsetning om hjørnet utenfor. Om hvem som maltrakterte hvem, var det etterpå ulike oppfatninger om i byens aviser "Arbeiderbladet" og "Tidens Tegn".
Arbeiderbladets førsteside 18. april 1934. Avisens redaktør var Martin Tranmæl (lenke til side 128).
Angriperne lader opp i "Gamle Logen". Arbeiderbladet 19.4.1934
Arbeiderbladets skildring av slagets gang. Arbeiderbladet 18.4.1934
Bataljen var året etter at Adolf Hitler var kommet til makten i Tyskland (lenke til side 122, 123 ). I ettertid har alle a) fortidd at slike
konfrontasjoner fant sted , b) at NS ungdommen var påvirket fra Tyskland. Det siste er heller ikke riktig. det skjedde akkurat det samme på ungdommens
høyreside i Oslo i 1934, som da effekten av ungdomsopprøret i Paris i 1968 nådde Oslo våren etter, 1969: I løpet av en uke var de fleste fremmelige
studenter, inklusive Eystein Eggen marxister, selv om det bare var en håndfull som hadde åpnet en bok av Karl Marx.
Slik var det blant borgerlige studenter våren 1934 i Oslo også. Professor Hans Fredrik Dahls hovedkilde, ungfylkingsfører Einar Rustad (lenke til side
78), var som NS-ungdommen ellers dypt inspirert av Hitler-Jugend i Tyskland. Når man skal skrive et partis historie basert på ungdomsfylkingens
ungdomsdrømmer, kan man umulig skape noe som blir stående. Under er to plakater fra nazi-Tysklands "utrolig dynamiske ungdomsbevegelse" ( den
amerikanske journalist William L. Shirer (1904-1993) i "The Rise and Fall of the third Reich", Shirer bodde selv på 1930-tallet i Berlin som amerikansk
radioreporter ).
Under er en plakat fra den tyske nasjonalsosialistiske studentbevegelse ogn fra Bund deutscher Mädel, jentenes Hitler-Jugend. Fellesslagordet var "Kraft
gjennom glede", men da gutte- og jenteleirer ofte lå ved siden av hverandre, ble slagordet grunnet de mange unge svangerskap også gjengitt som: "Gjennom
glede mister jeg styrke".
Bund Deutsche Mädel
Den store osloavisen "Tidens tegn" informerte dessuten ideligen fra Tyskland, kontrarevolusjonens grosse Vaterland. Her er lørdagsforsiden fra
uken før slaget om U 11. Tidens Tegn 7. april 1934. Artikkelforfatteren direktør Harry Høst var en av underskriverne av Nasjonal Samlings valgopprop
høsten før (lenke til side 123 ).
Høst underskrev sammen med kontorfullmektig Niels Aalholm, konsul Victor Allers, Bergen, kontorsjef J. Berg-Hansen, Overettssakfører Wilhelm Frimann
Koren Christie ( en kjent NS-størrelse, far til den kvinnelige hovedrolleinnehaver i NS-filmen "Unge viljer", og svigerfar til professor
Dahls andre hovedkilde Bjørn Østring, lenke til side 72) , ingeniør Thorbjørn Eggen (senere NS fylkesmann i Nord-Trøndelag, far til journalist
Nina Tjomsland, den første som intervjuet Eystein Eggen etter at Eggens bok "Gutten fra Gimle" var utkommet - lenke til side 4 ), bispinne Marie
Gleditsch, skipsmegler Christen K. Gran, Bergen, arkitekt Tormod Hustad, (senere NS' arbeidsminister, lenke til side 99), sangerinnen Marie Irgens,
soussjef Fritz Jenssen ( bankmann i Oslo, av den bekjente trønderjunkerætt, lenke til side 113), konsul Chr. Knudsen, Porsgrunn, (nevø av venstres
berømte stats- og landbruksminister Aanon Gunnar Knudsen under første verdenskrig ), revisjonssjef Martin Knutsen, glassmester Larsen (ankerfestet
i Oslo NS grunnet sine sagaskimrende glassintarsia ), Hans L'Orange (Leidangens adjutant, lenke til side 121 ),valutasjef Anders Melteig,
blikkenslagermester A.H. Franke Onsrud, professor Ragnvald Skancke (senere NS-minster, lenke til side 80), overrettssakfører Finn H. Strøm,
garnisonsprest Kjeld Stub og Margrethe Backer Welhaven.
Dessuten kom våren uvanlig brått i april 1934, meldte "Tidenes Tegn" uken slaget stod.
Redaktør Rolf Thommessen i "Tidens tegn" hadde sågar dagen før slaget om U 11 sågar skrevet en direkte oppfordring til borgerlige ungdom på lederplass.
Tidens Tegn 17.4. 1934. Redaktør Thommessen var ikke bare ungdommens venn, men også kunsthistoriker. Han fylte sin avis til randen med elegant
fascistoid ikonografi. På bildet under er redaktør Thommessen på forsiden av sin avis sammen med HKH kronprinsesse Märtha i anledning av
Høstutstillingens åpning tre år etter.
Under slaget om U11 i 1934, var det ifølge "Arbeiderbladets" reportasje i begynnelsen av kampene en eldre mann blant ungfascistene. 73 år senere
setter litterturforsker Jon Rognlien søkelyset på de norske forfattere som i sin tid ble medlem av det ytterliggående parti AKP(ml). Eysteins
skolekamerat og forsvarer, forfatteren Espen Haavardsholm, sier i Dagbladetn 22.3.1977, at det var eldre forfattere som trakk de unge med seg, og nevner
spesielt Kjell Askildsen. Alle vet at den sentrale oldtimer var Askildsens gode venn, forfatteren Arnljot Eggen, onkel av Eystein Eggen og forfatter av
en motbok mot Eysteins "Gutten fra Gimle" (lenke til side 44, 45, 46 ).
Av andre ml-forfattere nevner Rognlien Dag Solstad, Jon Michelet, Thorvald Steen, Per Petterson, Edvard Hoem, Torgrim Eggen, Klaus Hagerup, Tor
Obrestad, Stig Holmås, Toril Brekke, Mari Osmundsen, Kjersti Ericson, Jon Sveinbjørn Jonsson og Tron Øgrim.
Eystein Eggens syn på saken, er at det nok var, som ovenfor antydet, en kollektiv stemningsbølge blant ungdommen som lå til grunn. Men når bok-ml
fikk et så lukket og politisk perverst preg, skyldtes det hovedsakelig oldtimere på rømmen som Arnljot Eggen (lenke til side 97, 98 ). Arnljots
nevø forfatteren Torgrim Eggen, er ingen ml-forfatter i klassisk forstand, men forsvarer sin plass på listen som opportunistisk etterplaprer av de de
eldre og deres forsøk på å utdefinere Eystein Eggen og klassikeren "Gutten fra Gimle" (lenke til side 100, 101).
Hans mor, Tordis Vigerust, fortalte en gang på vigerustenes julebord at hun i ens ærend hadde reist ned til forfatteren Dag Solstad i Berlin for å
overbringe ærbødige hilsener fra sin sønn forfatteren Torgrim Eggen. Grunnet sin fascistiske bakgrunn meldte moren som sin svoger, forfatteren Arnljot
Eggen, seg inn i AKP i en alder av femti år. Med disse to senior ml'ere i familien, behøvde etterslekten ikke følge eksemplets makt: etterslekten ble
beordret inn i AKP. Bortsett fra Eystein Eggen, for han hadde de eldre gitt opp.
Dag Solstad er en ener. Det beviste han etter at Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" utkom. Han stopppet Eystein på trappa til Kunstnernes hus og
fortalte at onkel Arnljot var enda mer ufyselig i sine intriger mot Eystein enn før.
