Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 03.06.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Vågå kirke. Den runde steinen på kirkegården er av de gamle etter bygdas gamle storslekt, Gjeslingene på Sandbu.
Vågå sentrum med kirken og den gamle prestegården Ullinsvin. "Sjølve Vågå" var Nordre Gudbrandsdsdalens administrative sentrum. Kommunen hadde derfor,
paradoksalt nok, noe lavere NS-oppslutning enn nabobygdene. Tredelen av Norddalens større bruk var NS ( bruk over 9 skyldmark). De var ikke
samfunnsradikalere på de andre bruka heller. Mange var for konservative. De kjente seg ikke bekvemme over å bli assosiert med en retning som var
beskrevet med substantivet "sosialisme", om det så var med "nasjonal" foran. "NS-bøndene, de var ikke de verste, de", som en gammel arbeidskar som
Eystein Eggen jobbet sammen med en sommer på Ski kirkegård sa til Eystein.
Vågås NS'ere ergret seg særlig over sognepresten. Klokkeren, Ola Martinus Høgåsen, som var fra Finnskogen og hadde oversatt "Internasjonalen" til
nynorsk, var heller ikke populær. En særlig kilde til irritasjon var at klokker Høgåsen i sine ættegranskinger påviste at også arbeiderpartfolket
nedstammet fra bygdens gamle storslekter.
Det smalt en søndag under krigen. Prest og menighet kom til stengt kirke. Nøkkelen var borte. Der stod de da, kirkefolket, mellom gjeslingenes gamle
bumerker. Inntil odelsgutten på Håkenstad oppe i lia til høyre (lenke til side 43) åpenbarte seg i spissen for den mørkeblå vågåhirden.
Håkenstadættens håpefulle viftet triumferende med nøkkelen, så at alt folket kunne se at det var en ny tid i bygden. Eller rettere sagt: at den gamle tid
igjen hadde tatt makten. Håkenstad'n låste opp. Hirden benket seg i håkenstadstolen, lagde ifølge senere rettsdokumenter et svare leven under
gudstjensten.
Hellighet og høyreradikalisme på "Tidens tegns" førsteside lørdag 3. november 1928. Kommunevalget kom sent det året. Bedre sent enn aldri, tenker
TT, landets nest største avis, esler seg til nok en gang å banke Det norske Arbeiderparti, i sin konsoliderte stilling mer fryktinngydende enn
noensinne. Forfatterrinnen Sigrid Undset har sluttført sin middelaldertrilogi fra Våga, Lesja og Lom. Hun lanserer i anledning valget
et norsk helgenemne. Hva er bedre mot tidens nedbrytende krefter? Pater Halfdan Schilling, eller Karl Maria Schilling, er for tiden fortsatt eneste
nordmann som befinner seg i moderkirkens helgenprosess. Han ble erkært for "Venerabilis" (ærverdig) i 1969.
Annen del av fru Undsets artikkel om Guds inngripen mot kommunistene.
Tidens Tegn" hadde startet stortingsvalget året før alt i sommeren 1927, med Jonas Schanche Jonassen sin lovprisning av bonden Benito Mussolini,
Italiens fascistdiktator. Fire år før hadde JSJ som første norske journalist intervjuet Bayerns nye politiske komet Adolf Hitler (lenke til side 138 ).
Om TT's politiske søsterorgan "Nasjonalfascisten", se side 153 (lenke).
Samt i valgmåneden foreviget den stemingsfulle velsignelse av Italias nye nasjonalhelgen, samme Benito Mussolini. På bildet i TT Italias sendemann
Senni, hans to sønner, katolsk biskop i Oslo Olav Offerdahl, minster Laporte, legasjonssekretær Vangensteen og frue, professor Adam Fredrik
Trampe Bødtker, formann i Alliance Francaise i Oslo, konsul Aars, Centralteaterets direktør Reidar Otto, rådsmedlem i Norsk-Tysk-Østerriksk
Forening og Ungarske pro litteris et artibus, samt sekretær Skylstad i Det kgl norske Utenriksdepartement, som også var representert ved utenriksråd
August Wilhelm Stiernstedt Esmarch. Ellers stilte bl.a. stortingspresident Carl Joachim Hambro, statsminister Ivar Lykke ( Frisinnede og Høyre, lenke
til side 113) og fylkesmann Hroar Olsen.
I anledning oslovalget 1928 presenterte TT lederne for det høykatolske "Heimwehr" i Østerrike. Bare som en påmminnelse. Fra venstre general Lustig,
Landesführer Walther Pfrimer, lederen av Heimwehr i Steiermark, Hoffmann og overinspektør Meixner. Walther Pfrimer ( i lys feltjakke) forsøkte statskupp
to år etter. Det ble slått ned. Men så kom fyrst Ernst Rüdiger von Starhemberg (lenke til side 126 ). Starhemberg hadde organisert sine fromme
leilendinger, ble i spissen for denne private hær "Heimwehrs" selvskrevne leder og brukte kanoner på sosialdemokratiets høyborg i Europa, Wiener
Neustadt.
J.LTiedemanns Tobakfabrik var på den tid eid av Høyres hovedmann i Oslo, Johan Henrik Andresen. Han hadde i årene 1907-10 gått i læra ute i Europa,
ble eneinnehaver i 1923. TT og Frisinnede beilet heftig til ham, etterhvert uten resultat (lenke til side 157). Det var i de tobbakens uskyldstider, da
fabrikkeieren personlig kunne annonsere i TT og fortelle at han selv hver dag røkte sine egne produkter og derfor trygt kunne anbefale dem.
I Wiener Neustadt 1928 ble det ikke løsnet et skudd, beretter "Tidens Tegn". Selv om Heimwehr hadde både mitraljøse og tåregass, nøyde man seg med å
arrestere to hundre kommunister, blant dem dr. Korritschoner og redaktøren av "Røde Fane", samt noen tsjekkere. Når man først var i gang. Det var først
i årene etter at fyrst Starhemberg sa med Tordenskjold "på kanoner fikk han hold". Det vakte oppsikt i de skandinaviske sosialdemokratier.
I de sterkt konservative 1920-årene var man stort sett ennå ikke kommet på tanken å bruke kanoner på hjemlandets kommunister. Fast krone og fast kone.
Gode, gamle borgerlige dyder var fortsatt i høysetet. Men at TT mente det var fare på ferde, illustreres av Olaf Gulbranssons tegning sommeren 1927.
Så vidt Eystein Eggen kan se, minner herrene som beiler til kroneholdersken meget om Det norske Arbeiderpartis formann, Oscar Torp og bonden gamle
Hornsrud fra Eiker (kan og være professor Edvard Bull?), dvs, Christopher Hornsrud, som det året dannet den første a-regjering. Kortvarig, men
urovekkende. I bakgrunnen venstres Johan Ludvig Mowinckel og høyres Ivar Lykke, som for TT etterhvert også ble en del av den røde fare.
Det konsoliderte Arbeiderpartis framgang i 1927 opplevdes som skremmende. "Tidens tegn" kontaktet Frisinnedes noe fuktige valgideolog, Andreas Martin
Hansen ute i Asker. Han med "Gor" (striledepressive rundskalle-høyre) og "Nor" ( djerve, høyreiste venstremenn av hårfagrestammen). Lenke til side
117. Grunnet at man nå ville ha høyre med mot kommunismen, måtte Hansen være noe mer parlamentarisk i sine analyser, regnet likevel som besatt, som fremgår
av TT's forside etter 1927-nederlaget. Ikonografisk virket forsiden som om TT hadde fått tak i Hin Ondes regnskapsbok. Den viste hvorledes
Satans yngel krøp fram mellom fjord og fjell. Rundskallene var jo dessuten alt plassert i Høyre.
Noe måtte gjøres. Alt uken etter forfatterinnen Sigrid Undsets forsvar for det hellige, trer Fedrelandslagets storråd sammen, anført av bergenseren
børskommissær Jørgen Blydt. Med snadde professor Bjørn Helland-Hansen fra samme by, oceanograf og forkjemper for Norge på havet. Rektor Severin
Eskeland på Stord lærerskole, samt rittmester Ole Rømer Aagaard Sandberg fra Furnes på Hedemarken. Omgitt av kommunistiske trusler, men sekundert av
general Jens Bratlie, bygde-Høyres champion. Mer om Fedrelandslaget side 119, 130, 139, 150.
Skumle karer var nemlig på ferde.
I allianse med enda skumlere typer fra Asia. Opprop fra Oslos borgerlige ordfører Borger With. Han måtte etter valget vike for Arbeiderpartiets Adolf
Indrebø.
Hvor ville det ende? hamret "Tidens tegn" på førstesiden gjennom hele november 1928, måneden som begynte med fru Undsets forsvar for det hellige.
Den svenske ingeniør Boris Cederholm beretter.
Godt at det var noe som var bestandig, og at man etter nederlaget kunne feire at fru Undset hadde fått nobelprisen i litteratur.
