Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.

Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.

Oppdatert 03.06.08

For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

Norsknasjonalt prospektkort fra 1914.

Førstesiden av "Tidens tegn" onsdag 17. mai 1939. Da var Grunnloven 125 år. Dikt av huspoeten Anna-Katharine Graff, tegning av Olav Engebrigtsen. Flere
navn på Frisinnedes liste i hovedstaden går igjen i Nasjonal Samlings.

Hyllest til operasanger og NS Karl Aagaard Østvig samme dag, rett under lederartikkelen om grunnlovsjubileet. Bursdagsartikkelen skrevet av
TT-journalist Arne van Erpekum Sem. Østvig var året etter drivende kraft bak oppføringen av Arne Eggens opera "Olav Liljekrans" (lenke til side 150), og
han var far til "Bulle", KAØ junior, som fem år etter falt på Østfronten (lenke til side 72 ).

Til høyre for Østvig en kulturhistorisk artikkel av en annen fascist. Sommeren 1939 var TT åpenbart de norske fascistenes "Dagbladet": Smart
layout, vittig, ikke så rent lite åndsnobbete. Kulturimpressario Rulle Rasmussen var en av hovedstadens mest kjente NS'ere. Da krigslykken snudde
seg, ble Rulle en av NS-avisen "Fritt Folk" sine flittigste skribenter. Det skulle holde moralen oppe. Siste krigsåret rullet Rulle spalte opp og spalte
ned med sin sjarmerende mimring fra Oslos gamle opera og teaterliv. Under TT's gamle teatervignett. Eystein Eggen må bekjenne at han aldri har
forstått parolen "Skuespillerne viser vei". Det måtte da være inn i Nasjonal Samling.

"Hundrad hardingtonar". Den lovende unge musiker Geirr Tveit var ikke kjent for å søke i marxistisk retning. Sommeren 1939 skrev han en opera om
nasjonalhelten Roald Amundsen, og ble i den anledning intervjuet i avisen "Tidens tegn". TT, bare TT. Til å ha lidd så store nederlag i tiåret før,
bevarte mellomkrigstidens norske fascister en bemerkelsesverdig kampvilje. Eystein Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre, valfartet på den tid til Lom
i Gudbrandsdalen, skrev enda flere dikt om dikteren Olav Aukrust, "ein frendedøl var du, og fjellgut frå Lom".

Billedhuggeren og NS Wilhelm Rasmussen rundet også år den sommeren. Han fikk omtale av maleren Pola Gaugin. Stortingsmann Erling Bjørnson (lenke til side
109 ) var alltid sikker på god presse i Frisinnedes organ.

Åmund Elvesæter i Lom fikk omsider reist Rasmussens eidsvollssøyle utenfor hotellet sitt i Bøverdalen. Eystein Eggen husker ÅE som en uvanlig
innsiktsfull og trivelig kar.

Lom kirkebygd. "Gå ikke til Spiterstulen, verten er NS", stod det under krigen malt på kilppeveggen oppe i fjellet. Det er ikke helt korrekt. Verten
på Spiterstulen meldte seg inn i Lom NS sent en kveld, kom så tidlig neste morgen tilbake og meldte seg ut igjen. Fjellet i bakgrunnen er Lomseggen,
meget omtalt av forfatteren Olav Aukrust. Han vokste opp rett nedenfor eggen.

Den store saken i rettsoppgjøret i bygda, var da arbeiderpartifolkene hadde samlet seg nede på Fossbergom (til venstre for bjørka) og sang kongesangen.
Så kom bondeungdommen i hirden. Basketaket gikk stadig igjen i rettspapirene. Det var så mange involverte. Selv en ung og engasjert
forskerhjerne som Eystein Eggens måtte melde pass i spørsmålet om hvem som egentlig drallet til hvem.

"Eg trur ikkje dette er tingen for deg, Tor", sa NS lagfører i Lom, Oddvar Aukrust, til forfatteren Tor Jonsson. Tor var fra "stusslegstuggu" nede ved
prestegården, gikk i ensemd med diktartankar. Så ville han melde seg inn i Nasjonal Samling, de hadde slikt et dynamisk lagsliv. Det var den beste
replikken Eystein Eggen hørte under sine granskinger i Lom.

Paal Olavsson Aukrust (1883-1966). Bonde på Nordigard Aukrust i Lom i Nord-Gudbrandsdal. "Paal Aukrust var fødd tri hundre år for seint", sa
Arbeiderpartiets ordfører Jo Kveum til Eystein Eggen, fortalte så følgende: Kveum hadde sittet i Sachsenhausen konsentasjonsleir under krigen. Da han
var kommet heim igjen og fortalte om sine oppleveleser på butikken på Fossbergrom, rives døra til landhandelen opp. Inn strener fhv. NS-ordfører
og NS-bondefører i Gudbrandsdalen, Paal Aukrust med rette skuldre og gammel sigarføring. "Det skal vel bli gilde tider, no som danskeprinsen og de andre
rømlingane er komne heim frå London," sier Paal. Du, din straffedømte landssviker, er nå ikke lenger i posisjon til å føre en sådan tale,
repliserer Kveum et co. Å, jasså, dei trudde kanske at han Paal Aukrust ikkje lenger turde seie meininga si? Enden på ordskiftet ble at lensmannen
kom, arresterte Paal, sendte ham tilbake til Trarabu fangeleir.

I 1951 ble Paal Aukrust gjenvalgt som Bondepartiets ordfører i Lom. Da Eystein Eggen var i Lom, hadde Paal vært død i fem år. Eggen opplevde at
avdøde liksom skygget for solen over markene, og at hans nevntes med katolsk sølverklang i bondestanden.

Paal Aukrust gjorde en stilig sorti fra det offentlige liv. Han var i sine siste år mest opptatt av å bygge gravhaug over seg selv i bratta under
Lomseggen. På toppen bauta med navn og solkors. Han døde ved sin haug. "Nå skulle professor Skodvin ha sett meg," tenkte Eystein reisestipendiat, han
satt på Paals haug og tenkte med Ivar Aasen at "det er så mange hendingar i bygdom komne til"

17. mai 1945 syklet Paals bror, Lars Aukrust, forbi Storsteigen landbrukssskole i Alvdal. Lars hadde vært skolens styrar, var nå avsatt.
Lars så det norske flagget vaie fra skolens flaggstang. Lars fyltes av skam og utenforskap. Som Eystein Eggens farfar (lenke til side 52). Se boken "En
underlig skrue", forfatteren Ole Jacob Tønset om Lars' sønn, tegneren og folkloristen Kjell Aukrust.

Eystein Eggen gikk gjennom brennmerkingens ildring. På 1990-tallet foreslo Eggen for Aschehoug forlag at de burde ta fortidstyren ved hornene og sende
ham til Norsk Litterturfestival eller Sigrid Undset dagene på Lillehammer, Aschehougs statssubsidierte kulturfestival. Det viste seg å være umulig.
Istedenfor nullet festitvalens kunstneriske leder, Øvind Berg, Eggen to ganger (lenke til side 115). Kjernekaren William Nygaard den yngre toer sine
hender blant sine trotskistansatte, frisinnede William Nygaard den eldre roterer i sin nasjonale sarkofag. Forlaget er blitt avhengig av sin
bransjegiljotin og dens bødler. På den måten blir det vanskelig for nye talenter og nye forlag å komme seg "upp og fram", slik det het i det gamle
venstre. I 2008 gikk det ut over debutantene Bertine Zetlitz, Robin Lindemuelder, Marius Thiis-Evensen, Lars R. Engebretsen, Ole Halvorsen og
Hans Christian Grønn. De ble alle nullet, forklarer kamerat Berg i pressen. Uten begrunnelse, naturligvis. Styret for Sigrid Undset dagene: Jesper
Holte, Camilla Vanebo, Trygve Åslund (Aschehougs redaksjonssjef),Elin Ørjasæter, Ingar Sletten Kolloen (han med de nyeste Knut Hamsun
biografiene), Anne Fløtaker, Cato Schiøtz, Agnethe Weisser, Anne Gaathaug (vara), Tuva Ørbeck Sørheim (vara).

Riddar-Sandbu i Vågå. Gården og slekten som åpner Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Eystein Eggen samtalte i 1971 med den innsiktsfulle
bonden Jakup Sandbu om tradisjonsarvens problemer.

Eystein Eggens mor og to av hennes to søstre i mellomkrigstiden i en annen fjellbygd, Ålen i Gauldalen Sør-Trøndelag. Fra venstre: Eysteins mor, Liv
Eggen, søsteren Eli som ble gift med kjøpmann Andreassen i Korshamn ved Lindesnes, og Margot, som ble gift med meieribestyrer Ove Lunda i Melhus.

Norsk arbeidebevegelses sentrale mann, Martin Tranmæl, var fra Melhus. (Mer om bygda, side 57, om Melhus under krigen, side 114). Sommeren 1939 fylte
Martin Tranmæl 60 år (lenke til side 88, 89, 128, 129, 144 ). Han ble intervjuet av TT's "Lukas". Det kommer for en dag seg at Eystein Eggen hadde
rett når EE mintes (lenke til side 112), at samme signatur også opererte I NS-avisen "Fritt Folk" under krigen: Albin Eines var først kommunist og
redaktør av "Norsk kommunistblad", meldte seg ut i 1928 og begynte i fascistorganet "Tidens tegn", hvori oppptatt Fedrelandslaget.

I 1940 ble Eines NS og begynte i "Fritt Folk", i 43 i "Norsk Arbeidsliv". Det var organet for det NS-kontrollerte LO, kom som vedlegg til "Fritt
Folk". Eines skrev deretter boken "Babels tårn", et tema som han hadde gode forutsetninger for.

Annen del av Albin Eines' intervju med Martin Tranmæl.

NS-plakat for TT-journalist Eines sitt blad "Norsk Arbeidsliv".

side 162 side 164


	Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle. Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon. Oppdatert 03.06.08 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv Scroll ned dette er en lang side
	Norsknasjonalt prospektkort fra 1914. Førstesiden av "Tidens tegn" onsdag 17. mai 1939. Da var Grunnloven 125 år. Dikt av huspoeten Anna-Katharine Graff, tegning av Olav Engebrigtsen. Flere navn på Frisinnedes liste i hovedstaden går igjen i Nasjonal Samlings. Hyllest til operasanger og NS Karl Aagaard Østvig samme dag, rett under lederartikkelen om grunnlovsjubileet. Bursdagsartikkelen skrevet av TT-journalist Arne van Erpekum Sem. Østvig var året etter drivende kraft bak oppføringen av Arne Eggens opera "Olav Liljekrans" (lenke til side 150), og han var far til "Bulle", KAØ junior, som fem år etter falt på Østfronten (lenke til side 72 ). Til høyre for Østvig en kulturhistorisk artikkel av en annen fascist. Sommeren 1939 var TT åpenbart de norske fascistenes "Dagbladet": Smart layout, vittig, ikke så rent lite åndsnobbete. Kulturimpressario Rulle Rasmussen var en av hovedstadens mest kjente NS'ere. Da krigslykken snudde seg, ble Rulle en av NS-avisen "Fritt Folk" sine flittigste skribenter. Det skulle holde moralen oppe. Siste krigsåret rullet Rulle spalte opp og spalte ned med sin sjarmerende mimring fra Oslos gamle opera og teaterliv. Under TT's gamle teatervignett. Eystein Eggen må bekjenne at han aldri har forstått parolen "Skuespillerne viser vei". Det måtte da være inn i Nasjonal Samling. "Hundrad hardingtonar". Den lovende unge musiker Geirr Tveit var ikke kjent for å søke i marxistisk retning. Sommeren 1939 skrev han en opera om nasjonalhelten Roald Amundsen, og ble i den anledning intervjuet i avisen "Tidens tegn". TT, bare TT. Til å ha lidd så store nederlag i tiåret før, bevarte mellomkrigstidens norske fascister en bemerkelsesverdig kampvilje. Eystein Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre, valfartet på den tid til Lom i Gudbrandsdalen, skrev enda flere dikt om dikteren Olav Aukrust, "ein frendedøl var du, og fjellgut frå Lom". Billedhuggeren og NS Wilhelm Rasmussen rundet også år den sommeren. Han fikk omtale av maleren Pola Gaugin. Stortingsmann Erling Bjørnson (lenke til side 109 ) var alltid sikker på god presse i Frisinnedes organ. Åmund Elvesæter i Lom fikk omsider reist Rasmussens eidsvollssøyle utenfor hotellet sitt i Bøverdalen. Eystein Eggen husker ÅE som en uvanlig innsiktsfull og trivelig kar. Lom kirkebygd. "Gå ikke til Spiterstulen, verten er NS", stod det under krigen malt på kilppeveggen oppe i fjellet. Det er ikke helt korrekt. Verten på Spiterstulen meldte seg inn i Lom NS sent en kveld, kom så tidlig neste morgen tilbake og meldte seg ut igjen. Fjellet i bakgrunnen er Lomseggen, meget omtalt av forfatteren Olav Aukrust. Han vokste opp rett nedenfor eggen. Den store saken i rettsoppgjøret i bygda, var da arbeiderpartifolkene hadde samlet seg nede på Fossbergom (til venstre for bjørka) og sang kongesangen. Så kom bondeungdommen i hirden. Basketaket gikk stadig igjen i rettspapirene. Det var så mange involverte. Selv en ung og engasjert forskerhjerne som Eystein Eggens måtte melde pass i spørsmålet om hvem som egentlig drallet til hvem. "Eg trur ikkje dette er tingen for deg, Tor", sa NS lagfører i Lom, Oddvar Aukrust, til forfatteren Tor Jonsson. Tor var fra "stusslegstuggu" nede ved prestegården, gikk i ensemd med diktartankar. Så ville han melde seg inn i Nasjonal Samling, de hadde slikt et dynamisk lagsliv. Det var den beste replikken Eystein Eggen hørte under sine granskinger i Lom. Paal Olavsson Aukrust (1883-1966). Bonde på Nordigard Aukrust i Lom i Nord-Gudbrandsdal. "Paal Aukrust var fødd tri hundre år for seint", sa Arbeiderpartiets ordfører Jo Kveum til Eystein Eggen, fortalte så følgende: Kveum hadde sittet i Sachsenhausen konsentasjonsleir under krigen. Da han var kommet heim igjen og fortalte om sine oppleveleser på butikken på Fossbergrom, rives døra til landhandelen opp. Inn strener fhv. NS-ordfører og NS-bondefører i Gudbrandsdalen, Paal Aukrust med rette skuldre og gammel sigarføring. "Det skal vel bli gilde tider, no som danskeprinsen og de andre rømlingane er komne heim frå London," sier Paal. Du, din straffedømte landssviker, er nå ikke lenger i posisjon til å føre en sådan tale, repliserer Kveum et co. Å, jasså, dei trudde kanske at han Paal Aukrust ikkje lenger turde seie meininga si? Enden på ordskiftet ble at lensmannen kom, arresterte Paal, sendte ham tilbake til Trarabu fangeleir. I 1951 ble Paal Aukrust gjenvalgt som Bondepartiets ordfører i Lom. Da Eystein Eggen var i Lom, hadde Paal vært død i fem år. Eggen opplevde at avdøde liksom skygget for solen over markene, og at hans nevntes med katolsk sølverklang i bondestanden. Paal Aukrust gjorde en stilig sorti fra det offentlige liv. Han var i sine siste år mest opptatt av å bygge gravhaug over seg selv i bratta under Lomseggen. På toppen bauta med navn og solkors. Han døde ved sin haug. "Nå skulle professor Skodvin ha sett meg," tenkte Eystein reisestipendiat, han satt på Paals haug og tenkte med Ivar Aasen at "det er så mange hendingar i bygdom komne til" 17. mai 1945 syklet Paals bror, Lars Aukrust, forbi Storsteigen landbrukssskole i Alvdal. Lars hadde vært skolens styrar, var nå avsatt. Lars så det norske flagget vaie fra skolens flaggstang. Lars fyltes av skam og utenforskap. Som Eystein Eggens farfar (lenke til side 52). Se boken "En underlig skrue", forfatteren Ole Jacob Tønset om Lars' sønn, tegneren og folkloristen Kjell Aukrust. Eystein Eggen gikk gjennom brennmerkingens ildring. På 1990-tallet foreslo Eggen for Aschehoug forlag at de burde ta fortidstyren ved hornene og sende ham til Norsk Litterturfestival eller Sigrid Undset dagene på Lillehammer, Aschehougs statssubsidierte kulturfestival. Det viste seg å være umulig. Istedenfor nullet festitvalens kunstneriske leder, Øvind Berg, Eggen to ganger (lenke til side 115). Kjernekaren William Nygaard den yngre toer sine hender blant sine trotskistansatte, frisinnede William Nygaard den eldre roterer i sin nasjonale sarkofag. Forlaget er blitt avhengig av sin bransjegiljotin og dens bødler. På den måten blir det vanskelig for nye talenter og nye forlag å komme seg "upp og fram", slik det het i det gamle venstre. I 2008 gikk det ut over debutantene Bertine Zetlitz, Robin Lindemuelder, Marius Thiis-Evensen, Lars R. Engebretsen, Ole Halvorsen og Hans Christian Grønn. De ble alle nullet, forklarer kamerat Berg i pressen. Uten begrunnelse, naturligvis. Styret for Sigrid Undset dagene: Jesper Holte, Camilla Vanebo, Trygve Åslund (Aschehougs redaksjonssjef),Elin Ørjasæter, Ingar Sletten Kolloen (han med de nyeste Knut Hamsun biografiene), Anne Fløtaker, Cato Schiøtz, Agnethe Weisser, Anne Gaathaug (vara), Tuva Ørbeck Sørheim (vara). Riddar-Sandbu i Vågå. Gården og slekten som åpner Sigrid Undsets trilogi om Kristin Lavransdatter. Eystein Eggen samtalte i 1971 med den innsiktsfulle bonden Jakup Sandbu om tradisjonsarvens problemer. Eystein Eggens mor og to av hennes to søstre i mellomkrigstiden i en annen fjellbygd, Ålen i Gauldalen Sør-Trøndelag. Fra venstre: Eysteins mor, Liv Eggen, søsteren Eli som ble gift med kjøpmann Andreassen i Korshamn ved Lindesnes, og Margot, som ble gift med meieribestyrer Ove Lunda i Melhus. Norsk arbeidebevegelses sentrale mann, Martin Tranmæl, var fra Melhus. (Mer om bygda, side 57, om Melhus under krigen, side 114). Sommeren 1939 fylte Martin Tranmæl 60 år (lenke til side 88, 89, 128, 129, 144 ). Han ble intervjuet av TT's "Lukas". Det kommer for en dag seg at Eystein Eggen hadde rett når EE mintes (lenke til side 112), at samme signatur også opererte I NS-avisen "Fritt Folk" under krigen: Albin Eines var først kommunist og redaktør av "Norsk kommunistblad", meldte seg ut i 1928 og begynte i fascistorganet "Tidens tegn", hvori oppptatt Fedrelandslaget. I 1940 ble Eines NS og begynte i "Fritt Folk", i 43 i "Norsk Arbeidsliv". Det var organet for det NS-kontrollerte LO, kom som vedlegg til "Fritt Folk". Eines skrev deretter boken "Babels tårn", et tema som han hadde gode forutsetninger for. Annen del av Albin Eines' intervju med Martin Tranmæl. NS-plakat for TT-journalist Eines sitt blad "Norsk Arbeidsliv". side 162 side 164