|
Eystein Eggen som Ole Wilhelm Klüwers forlover på Høsbjør på Hedemarken, Luciadagen 13. desember 2008. Eggen trodde først at han var kommet til Vinterhaven i
hotell Bristol i Oslo, så praktfullt tidsriktig er Høsbjørs indre restaurerert tilbake til 1920-tallets jobbetid, da gjestene spilte golf og leste "Tidens Tegn". Nå fylte nitti bryllupsgjester bra opp i den store bygningen.
Eggen fremhevet i sin tale at Max Manus, denne julens helt, i sin tid ville ha den kjekke gardist Ole Wilhelm Klüver til sin svigersønn
Eystein Eggen på bryllupskanefart i Vangsåsen sammen med kusk Karlsen i ulvepels og 17-årige hoppe "Borka", for anledningen iført nisselue.
Hestemiljøet på Hedemarken stiller naturligvis på Rørosmartna'n i februar, før omtalt på herværende docweb.
Høsbjør. 503 meter over havet, vinterskrud.
Høsbjør i sommerdrakt. Utsyn ned mot Grefsheim i Nes, bondehøvding Johan Egeberg Mellbyes gamle gård, og Helgøya (lenke til side 188 ).
Men Eystein jobbet med bryllupstalen, mintes han Lars Mengshoel og Gunnar Tørud fra bakkene nedenfor. Godslige Mengshoel var et av landets største idrettstalenter.
Han seiret i alt mellom slegge og revkrok. NS på Hedemarken var blanda drops. Det var for mange kondisjonerte med urbane konneksjoner til at "storbøndenes tette rekker"
dannet en samlet front, som over på Toten, på den andre siden av Mjøsa. Desto større ble forbitrelsen blandt de innskrevne og deres familier. Eystein husker det som et brottsjø
på sin første tid på Norges Landbrukshøgskole. Det var eneste gang Eystein vaklet i sin frimodighet med fortiden, da var han 22 år.
Ole Wilhelm Klüwer, NS-barnas utrettelige talsmann, i Furnes kirke i påvente av sin vielse.
Tone og Ole Wilhelm Klüwer etter vielsen i Furnes kirke.
Salomos høysang og Korinterbrevet ble lest, det satt som et skudd fra en dobbelløpet hagle. Tone og Ole Wilhelm ble forent i kjærligheten av den katolske kirkes nestleder i Norge, Arne Kirsebom.
Jeg handler på vegne av Gud, sa røslige Kirsebom med altertavlens Kristus i ryggen, trev med raske grep sitt messesjal, sin stola, ned fra sin hals, bandt lynraskt brud og brudgoms hender sammen med stolaen.
Tone og Ole Wilhelm Klüwer etter vielsen i Furnes kirke.
Forloveren Eystein Eggen oppe ved alteret. Toasmaster var Lorentz Klüwer, brudgommens bror, og taler Eystein Eggen. Selv om taler og toasmaster begge ble født i januar 1944, faktisk bare med en dags mellomrom,
gikk de på forskjellige klassetrinn på Oslo katedralskole. Eysteins mor forsøkte i folkeskoletiden å få Eystein flyttet opp en klasse, skolen ville bevare det gode kameratskapet i Eysteins klasse (lenke til side 44, 45 ).
Eysteins beste kamerater på Katta ble Peter Vogt og rektor Karsten Heli (lenke til side 190 ). Eystein husker mange fra Lorentz klasse, den rene gutteklassen 5Ra: Fjernsynsproduceren John Andreassen, presten Rolf Berg,
humanisten Fredrik Engelstad, Arne Bjerring Hansen, Ottar Hellevik, Christian Boe Kielland med brillen på snei, Baard Mugaas og Trond Nordby. Men altså ikke Lorentz Klüwer.
Eggen ble først kjent med Lorentz Klüwer gjennom NS-barnarbeid senere. Selv om Klüwers ikke var av de ns-familier som holdt skjebnekortene tettest til brystet. Selv om Gunnar Gjerde og Kjell Erik L'Ábee-Lund på Lorentz klassetrinn
var sønn av henholdsvis hovedstadens politimester og kriminalsjef, var det på Katta ikke en gnist av impuls for å rette søkelys mot langtidsvirkningen av norgeshistoriens største straffesak, rettsoppgjøret. Katta kjørte på den gamle devise
"Den Herren gir et embete, gir Han også forstand", Amen og ferdig med det. Dette førte i tidens fylde til at brudgommen på Høsbjør femti år etter hadde skrevet en debattartikkekl pr. dag under opptakten til sin vielse. At det alt i skoletiden
må ha vært en spire til forståese, viste seg imidlertid i 1995. Da skrev Cecilie Høigård, Lorentz' klassetrinn, 5 Lg 1962, oppropet "Gi NS-barna en unnskyldning", fjorten dager før Stortinget ga den.
På sin andre side hadde Eystein monsignore Kirsebom. "Et kors," svarte Kirsebom, Eystein spurte om prestestolaen hadde noen insignier
Selv i den hektiske tid hadde altså Ole Wilhelm Klüwer åndskraft nok til ufortrødent å fortsette NS-barnarbeidet, her fra en av Klüwers siste FAQ.
"A fight for freedom, a liberation fight from being possessed by war losers, was indispensable for Nazi children. I remember the writer Eystein Eggen told me in 1993, at the time when his autobiography "The Boy from Gimle"
was published, that his harshest opponents were some old nazis in Oslo. The "Gimle-boy" had no weight in history and had therefore no legitimacy of giving any historic version regarding WWII, the oldtimers meant. "I felt hanging
in a rope alongside a rock and had to kick the rock in order to get a platform," Eggen told me.
side 196 side 200
|
|