Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 13.10.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen på Rena i 1990
Bondepartiplakat fra 1939
Plakat for Norges Bondelag i 1939. Det var en glede for Eggen å høre at d'herrer Fossen og Lundteigen stupte ned i Bondelagets arkiv (lenke til side
187). En enda større glede er å se at plakatene kommer ut til alt folket.
"E pluribus unum", som skrevet står på banneret som den amerikanske ørn holder i sine klør. "Av mange én". "Tidens Tegn" førsteside lørdag 9. mai
1925. Eystein Eggen må med skam bekjenne at han ikke er riktig sikker på hvorfor Mor Norge fyller hundre år akkurat på den dag. Det kan jo ikke være
ørnen. Den ser riktig sprek ut. Det gjør forsåvidt Mor Norge og, til å ha fått to millioner sønner.
Ellers annonser blant annet for J.K.Thorsens Patentbureau og for patentingeniørene Alfred Bryn og Thomas Bryn. "Tidens Tegn" var en
næringslivsavis, hevdet med styrke at de sterke enere holdt liv i folket.Fra første nummer var avisen imot utjamning (lenke til side 166). Inne i
avisen kan man lese Dr. Georg Valentin von Munthe af Morgenstierne sin føljetong om hvorledes de afghanske fjellbønder fremdeles holder fast på
sine eldgamle tungemål og motsetter seg enhver form for statsmakt på det heftigste. Nordsjøflyveren Trygve Gran ble NS (lenke til side 157 ).
Bernhard Dorotheus Folkestad var kunstmaler, han både skrev og tegnet for avisen redigert av kunsthistorikeren Rolf Thommessen.
Specialnummer av "Tidens tegn" i anledning av Islands selvstendighet ( i union med Danmark) i 1918, og Islands første sendemann i utlandet, minister
Sveinn Bjørnsson. Tegning av kunstmaler og vernepliktig offiser Kristoffer Andreas Lange Sinding-Larsen, bror av oberst Fredrik Sinding-Larsen i
Bergen. Eggen får for seg at disse to må være i nær familie med Richard Sinding-Larsen og hans søsken, som Eystein gikk sammen med på Oslo
katedralskole. Deres far var var Henning Sinding-Larsen i "Aftenposten". Faren bodde i Observatorie terrasse, så hans barn gikk nok på Ruseløkka de
og.
"Tidens Tegn" var nasjonalistisk som Bondepartiet, men gikk direkte inn for diktaturet. "Tidens tegn" var ikke interessert i demokrati. De ville ha en
sterk mann som kunne holde de revolusjonære horder i sjakk. Helst ville de hatt Fridjof Nansen, gikk så inn for hans medarbeider Vidkun Quisling. jfr.
avisens statskuppopprop to år etter (lenke til side 116, 130 ). I Spania førn Franco var det general Primo de Rivera, med sin sønn, marki José Antonio de
Rivera, skaperen av den spanske fascistbevegelse som Franco overtok (lenke til side 143 ). Nedestående generalbilde av den spanske fascistdiktator de
Rivera prydet ganske mange førstesider av "Tidens tegn" på 1920-tallet. Reisebrev fra TT-jorunalst Fredrik Ramm.
"Far min var venstremann". "Forlagsbokhandler Nygaard var en gammel liberaler" (lenke til side 117, 178 ).
Herunder staves og tegnes sannheten ut på TT's førsteside to år etter: Den tøffe italienske fascist, uniformert i sort skjorte og ditto kalott, kapper
hodet av det italienske bondevenstre og deres "stato liberale". Og se, se, d'herrer Giovanni Giolitti, Antonio Salandra og Vittorio Emanuele Orlando,
Italias sverdruper og bjørnsoner, applauderer den djerve dåd. Gubbene er endelig befridd fra demokratiets tvangstrøye. De får en ny fascistisk vår,
som da "Il Risorgimento" raste over halvøya, i deres ungdom, og Garibaldi la kronen for sin konges føtter. "Giovanezza, giovanezza," ungdom, ungdom, het
den italienske fascisthymnen, dengang på mange borgerlige lepper. Gubbene var nemlig i sine hjerter som Frisinnede i Norge, hevder tegningen. Derfor
står den på TT's førsteside. Romerbrev fra fascismenorskens elegantier, TT's utrettelige utenriksredaktør Jonas Schanche Jonassen, Sandnes/Stavanger.
Den djerve fascismen er bedre stoff for avisen enn nyheten om at hans majestet kong Haakon 7. under sin spasertur med dronningens mynder på
Ullern, ble angrepet av en sint hund ( se høyre marg).
Valgbrosjyre fra det norske Bondepartiet syv år etter, stortingsvalget 1933. Bondepartiets tidligere forsvarsminister kaptein Vidkun Quisling har stiftet
sitt eget parti, Nasjonal Samling, som straks får "Tidens Tegn" som sitt fremste talerør. Bondepartiet i småbrukerlandet Norge begynner å se at det
ikke er noen annen råd: skal fiskeren få noe igjen for slitet, må staten trø til. Det er kun i hovedstaden at Bondepartiet og NS går sammen (lenke til
side 176). Siden da har Oslo vest Senterungdom vært partiets enfant terrible, satt grå hår i hodet på mange av dets generalsekretærer.
"Tidens Tegn" agiterte for fascismen, greidde aldri få fotfeste i folket. Selv om avisens landbruksmeadarbeider, Mikkel Sveinhaug fra Ringsaker, var
en ytterst sympatisk skribent. Her er Sveinhaug som forfatter av Bondepartiets landbruksbrosjyre til stortingsvalget 1933. Noe spisset kunne
man kanskje si: "Tidens tegn" var reinhekla fascistisk, Bondepartiet skottet mer til den nasjonalsosialistiske planøkonomi i det nye Tyskland. Og til den
tyske antisemittismen. Om sistnevntes innflytelse i Norge kommer garantert mer.
Det hjalp ikke at "Tidens Tegn" gasset seg i likviderte kulakker og knutens historie. Fra Ivan den grusomme til stortingsmann Olav Scheflo (lenke til
side 169).
"Tidens tegn" fire dager før 17. mai i konfliktåret 1924.
Stortingsmann Eugene Olaussen gikk fire år etter over til Fedrelandslaget (lenke til side 141 ). TT hadde en fin nese for slike overganger. Olaussen
forsøkte under krigen å melde seg inn i Nasjonal Samling, men ble nektet opptak. Olaussen var hard på flaska. Hovedstadens NS var temmmelig bornert.
Det vet mange NS-barn. De trenger ikke mer palmer og plysj av professor Dahl, utgitt på forlaget stiftet av "gamle liberaler" Nygaard. Forlaget
burde heller utgi Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" på ny. I gamle dager fikk Aschehougs forfattere ikke komme på hagefest i privaten på
Drammensveien. For hovedstadens NS'ere var Olaussen "den røde fyllik". På tampen av krigen prøvde han å utgi sine memoirer på NS-forlaget Kamban, noe
som "kaputten" forhindret. "Fra Kreml til Youngstorget" het Olaussens erindringer.
Mange bønder var riktignok samde i at Mikkel Sveinhaug skrev knakende godt. Det nyttet likevel ikke: "Tidens tegn" og Frisinnede fikk aldri innflytelse
utover den agrare sosietet. Siden det fortsatt ikke er noen norsk fascismesynser (Eggen vil ikke kalle dem historikere, de er sosiologer,
mediesynsere, statsvitere, etc, men altså ikke middelaldertuftet i det norske historiefaget ),siden det ikke er noen norsk fascismesynser som har
interessert seg for gårdens størrelse her i landet, bortsett fra Eystein Eggen, vil Eggen på tampen av denne side gjerne slenge inn en slags
hjemmelekse: Gårder over hundre skyldmark var sosieteten. Mellom femti og tyve skyldmark de øvre lag i Nasjonal Samling, ofte aktivister som fikk
lange straffer.
Under presenterer "Tidens tegn" i konfliktåret 1924 det gamle adelssete Tjerne i Ringsaker, med bilde av fjøset og Wollert Konow, statsråd for
Frisinnede Venstre. Hadde man en slik gård og ble statsråd, ble man alltid senere i livet titulert statsråd. Således ble livslang høvding i Norges
Bondelag, godseier Johan Egeberg Mellbye på en av egnens andre gamle adelsseter, Grefsheim i Nes, på andre siden av nesbygdas bakkekam, gjerne
titulert statsråd Mellbye, selv om førti år var svunnet hen siden den gamle herre satt på Landbruksdepartmentets krakk. "Å, det ville være synd om slikt
kom ut", sa Mellbyes protesje under riksrådsforhadlingene i 1940, Olav Raastad i Vågå, til unge student Eggen i 1971. Eggen var blitt rost av sin
professor, Jens Arup Seip, for sin oppgave om nonkonforme utsagn i norske trontaledabatter i 1920-årene.
Derfor viste student Eggen, sin unge alder til tross, hva "slikt" stod for. Det var jødene. Det var Bondepartiets antisemittisme. Mellbye var
Bondepartiets parlamentariske leder 1922-1930. Han målbar partiets syn i trontaledebattene. Bondelagets elitære sommermøter i Oslo 1940, skulle ta
stilling til om bonderørsla kollektivt skulle slutte seg til Nasjonal Samling eller ei. Stastråd Mellbye var en gammel ringrev. Ene dagen var han
syk, neste dag frisk. Han kjente stemningen som ingen annen. I en mannsalder hadde landets bondeledere valfartet til hans gård. Han var blitt gammel og
tunghørt. Bondelagets generalsekretær Dietrichson kunne ikke lenger ringe til sin herre og mester. Mellbye hørte ikke lenger så godt i telefonen. Kun
under fire øyne. Mellbye visste stemingen var for å gå sammen med NS.
Statsråd Mellbye var dattersønn av historikeren Peter Andreas Munch. Han helte mjød i den nasjonale kalken: Det var ikke det at man hadde noe imot
nasjonalsosialismen som ideologi, het det i den endelige fråsegna. Det var en aldeles "fortreffelig ideologi". Var det ikke likevel bedre, at man på
hver sin kant arbeidet mot det store felles mål? Mellbye måtte tenke på å holde sitt bondelag samlet: Det var rent organisatoriske grunner som lå til
grunn for Bondelagets ønske om å stå fritt, ikke politiske. Slik var Norges Bondelag sin rolle i riksrådforhandlingene, slik fikk Eystein Eggen det
gjenfortalt en mannsalder etter ved peisen i Øvre Gudbransdal. "Å, de unge," sa Raastad, "de unge kommer til å gjennomskue oss." Eystein siterer av og
til Olav Raastad for yngre kolleger, får elegiske smil i retur.
