|
||
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon. |
||
Til venstre Finlands generalfeltmarskalk Carl Gustaf Mannerheim i tilnærmet tysk uniform og det tyske ridderkors om sin hals, overlevert ham av Adolf Hitler personlig. Mannerheim, alltid den militære heraldikk bevisst, begynte som offiser i tsarens hær, der det var sterk drikkeplikt og disiplin til døden, slik marskalken selv beretter i sine memoirer. Etter å ha befridd sitt hjemland Finland i 1918, aktet han seg til Det kongelige slott i nabolandet Norge, men da sa fagbevegelsen at de ville koble ut strømmen og storme slottet. Under verdenskrigen 1940-45 sloss Mannerheim to ganger mot Sovjetunionen, siste gang som Tysklands allierte. Derfor fikk han ridderkorset. Den første gang var den såkalte vinterkrigen, 1939-40, som i Norge avfødte stor begeistring og årets schlager i 1940, "De tusen sjøers land", tekst til høyre.
Vinterkrigen avfødte også nedestående linjer fra den 17-årige Arnljot Eggen, som senere gjorde seg bemerket som tyskerarbeidernes skald og Norges mest rabiate knekkprosaantifascist. Eystein Eggens far, Egil Eggen, i 1937, da han var studiekamerat med den senere historieprofessor Magne Skodvin. Arnljot Eggen hatet sin eldre bror som han hatet sin far. Egil kvitterte med å adressere alle sine brev til Arnljot med "Herr Lyriksen", men i Arnljots tilsvar i diktet "Studenten" er engasjementet så sterkt at knekkprosaen får et poesiens streif (lenke til "Det er nok best å gå inn nå, som stormaktene leker seg på himmelen," konstaterte eggenfolkets nærmeste nabo i Ålen, fjellbonden Per Hov, i april 1940, (lenke til side 52 ) men minstemann Einar Eggen ble så skremt at han måtte evakueres til sin skolestyrer Lars Kirkbakk borte i lia. De trodde alle at Egil Eggen var falt der oppe i nord, men midtsommers kom Egil gående over hovssletta. "Skru ikke slik på siktet, Eggen, skru heller litt på Dem selv", sa sersjanten på Værnes i 1937, da Egil Eggen avtjente sin fjorten dagers verneplikt og strevde med å mestre sin Krag-Jørgensen. Lite ante Eggen da at han tre år etter skulle bli vekket grytidlig av karer med to års miltærtjeneste bak seg, og det attpåtil langt oppe i fjellene ved Narvik. Til og med Secret Service i Narvik var overbevist om at deres landsmenn britene var arrivert da de tidlig i april ble vekket av ståk fra kaia, men da de skyndte seg ned, så de til sin store forbauselse at det var tyskere som steg i land. Egil Eggen,1937 Egil Eggen, 1937 Norsk infanterist fra 1940. Utdrag av anmeldelser av Eystein Eggens bok "Generalen", alias Carl Gustav Fleischer, øverstkommanderende i 1940 for Eysteins far og de norske styrker ved Narvik. For flere anmeldelser, se sidene 33 og 34, samt Svein Blindheims kommentar side 22. Major Blindheim var i England sammen med Fleischer. Fra "Norsk årsrevy 1935". Herren til høyre i sofaen er Storbritannias ambassadør til Norge, Sir Cecil Dormer, som fem år senere var så elskverdig å holde Norges konge med selskap på reisen over Nordsjøen. Sir Cecil etterfulgte den enda mer markante Sir Mansfeldt Findlay, se lenke til side 72. "Vikingene tok det heller ikke alltid så nøye med nøytraliteten", trøstet Sir Winston Churchill da han etter krigen fikk Nobelprisen og i den anledning talte i Universitetets gamle festsal, og da var det ingen som opponerte. Gratangsfjorden nord for Narvik. Kampareneaen øverst til venstre. Eystein Eggens far var i første bataljon av IR12, Sør-Trøndelag infanterriregiment. "Trønderbataljonen" var av Norgest
Soldater fra trønderbatajonen. Eysteins far nr to fra høyre. Batajonssjefen, trondhjemmeren major Nils Bøckmann, presentert i "Bygdeungdommen" 1937. To nekrologer over Egil Eggen ved hans død i 1984. " Egil Eggen. Malt av Frantz Widerberg, modellert av Oddmund Rauberget, venn av Claes Gill og Emil Boyson".
|
|
|
|