Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 27.09.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Hans Olsen Aasen (1559-1673), bonde og jeger som ifølge tradisjonen oppdaget de malmforekomster som 1645 førte til anlegget av Røros kobberverk. Stamfar til den utbredte bergmanssslekt Aasen og til Eystein Eggens kone, Unni Friis Skogstad. Maleri i Røros kirke. Det har vært reist tvil om Aasen virkelig ble 114 år gammel, som skrevet står under hans bilde i kirken ( lenke til
side 87)
Åsengården under Røros kirke og Glåmos, forfatteren Johan Falkbergets
hjemkommune. Glåmos ligger midt mellom Røros og Ålen, der elven Rugla stuper
bratt ned mot hovssletta. Forfatteren Falkberget bodde på Ratvollen i
Rugeldalen.
Major Vidkun Quisling, Nasjonal Samlings fører, utnevner sin gamle venn og offiserskamerat, veteranfascisten Fredrik Prytz (1878-1945) til ny
fylkesmann i Sør-Trøndelag. Kunngjort på førstesiden av den nå nazifiserte rørosavisen "Arbeidets Rett" 22.10.1940. Prytz var av de eldste tyske
slekter på Røros, nå var han kaptein og godseier på sagagården Stor-Fosen ute i Trondheimsfjorden.
Oppslaget om bygningsarbeid ved siden av er tidstypisk: Hovedpoenget for NS var å kontrollere fagforeningene. Masssive annonser for Jern og Metall over
avisens førstesider. NS var ikke noe demokratisk parti. "Bevegelsens" aviser var generelt ikke åpne for søkende lyrikkspirer og motinnlegg. Arnljot Eggen
var nazist ( lenke til side 93 og 52 ). Idag nevnes bombingen av osgårdene som eksempel på rørosregionens prøvelser under krigen. Det nevnes ikke at
det var NS' Arbeidstjeneste som bygde gårdene opp igjen.
Nasjonal Samlings fylkesmann i Sør-Trøndelag, Fredrik Prytz, utnevner forfatteren Johan Falkberget til varaordfører i Falkbergets hjemkommune
Glåmos. Kunngjort øverst på førstesiden av Nasjonal Samlings hovedorgan for rørosregionen 28.1.1941
Rørosingen Kristian Magnus Kommandanvolls to binds doktoravhandling "Johan Falkbergets bergmannsverden". Eystein Eggen den yngre kjente doktoranden
godt: en jovial og hyggelig mann som ivret for på sluttføre sitt livsverk, som derfor er holdt i en uklanderlig humanitær tone. Med ett unntak: midt
inne i avhandlingen har doktoranden et drabelig utfall mot "nazister og tyskere". De besudlet Falkberget ved å kalle ham "nasjonal sosialist" og en
sann tysklandsvenn. Hvorpå doktoranden fortsetter med å belegge sin tese: Johan Falkbergets bergmannsverden er en tysk verden. Kommandantvolls
avhandling er fra 1971.
Hovsletta i Ålen omkring 1950. Stavkirken i middelalderen ca 100 meter til
venstre for nåværende kirke, gildestuen omtrent der hvor bårehuset står på
dagens kirkegård.
Hovsfolkets sigarføring fornektet seg heller ikke under krigen: Brukseier Jon P. Østeng (1861-1955), nevø av Eystein Eggens oldefar Lars Hov (lenke
til side 57 ) fikk opprettet et eget fagstyre for brukseiere i småbruksbygda Ålen. Under er "Arbeidets rett", som Arbeiderpartiets hovedorgan i 1936, til
NS-brukseierens gullbryllupsdag.
Nasjonal Samlings fylkesfører i Sør-Trøndelag, Henrik Rogstad (1916-1945), kommer pinsen 1941 for å inspisere de nye kommunestyrene i rørosregionen.
Under er bilde av Rogstad og referat fra NS-møtet i Ålen i "Arbeidets rett" 6.6.1941: "Blant de tilstedeværende såes bygdens ordfører O.K.Sundt og
varaordføreren Per L. Hov" (lenke til side 52 og 88 )
"Si meg, kjenner du alle dei gamle NS-medlemmane i Noreg personlig?" spurte engang Eystein Eggens studiekamerat professor Berge Furre. "Nei, men jeg har
et visst overblikk oved slektene," svarte Eystein beskjedent. NS-fylkesfører Rogstad i Sør-Trøndelag var et år yngre enn Eysteins far og syv år eldre enn
bevegelsens lovende lyriker Arnljot Eggen. Det er sannsynlig at avstamningen har betydd mye også i Rogstads tilfelle. Rogstad i Støren lengre nede i
Gauldalen er et gammel ættereir, i oldtiden besvogret med Hov i Ålen. Analogi til Valle i Setesdal side 74 (lenke)
Folk går idag ut fra at den gamle stavkirken i Ålen så ut som kirken fra Haltdalen som står på Sverresborg folkemuseum i Trondheim. Men oppmålingene
viser at "Hofs kyrkja i Ål" (historikeren Peter Andreas Munch) var betydelig større, med faktisk større golvflate enn den i Borgund, og omtrent like stor
som stavkirken fra Gol på Norsk folkemuseum på Bygdøy.
Under er haltdalsmodellen i svartbeiset oldtid fra Hølonda i Gauldalen samt stavkirken i Borgund.
Bilde av ridder fra middelalderen fra Ålen. Utskåret på et skrin funnet oppe i Finnland i Renbygden ( lenke til side 90 )
Førstesideannonse for Eystein Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre, i trondheimsavisen Nidaros fredag den 9. september 1949. Nidaros var en av
partiet venstres gamle storaviser. Hovedorganet nordafjells. Etter en makeløs rettsoppgjørsorgie som for generasjoner skremte vettet av Trondheims
gamle venstrefamilier, var hovedorganet i 1949 kommet såpass til hektene, at det trykket en hel historisk middelalderroman av Eystein Eggens farfar.
"Villreinjegeren - og ridderens sjønne datter" Romanen er ikke nevnt i Arnljot Eggens motbok mot Eystein Eggen den yngres anerkjente "Gutten fra
Gimle". Farfars roman var skrevet under krigen. To år før hadde den undertittelen "En spydodd forteller" gått som føljetong i "Fjell-ljom" ( lenke
til side 70 ).
Øverst er fra romanens åpning i 1947-versjonen i "Fjell-Ljom". Under er 1949-versjonen i Nidaros. Den intelligente leser ser straks at "den nordiske
langskalletypen" er fjernet, selv om det fremdeles er nok å ta av. Bare Odin vet i dag hva som stod i det opphavelige manus som farfar i 1941 prøvde å få
ut på NS-forlagene. Eystein så etter sin farfars død gjennom hans forlagskorrespondanse under krigen, jfr. farfars tilføyelse for hånd på sitt
testamente av 1973: "Eystein skal også ha!"
