|
|
* |
|
- Det var en gang en omstreifer som kom inn på en gård og spurte om han kunne få overnatte. Det fikk han. Ut på kvelden kom omstreiferen ned og spurte bonden om han kunne få et glass vann, en appelsin og en synål. Bonden ga ham det han ba om, og omstreiferen gikk opp igjen. Like etter lød det en voldsom larm fra rommet til omstreiferen. Bonden lurte veldig på hva dette kunne være, men syntes ikke han kunne gå og spørre. Om morgenen sa omstreiferen takk for seg og gikk. Nøyaktig på dagen ett år senere kom omstreiferen igjen og Spurte om han fikk overnatte. Det fikk han. Også denne kvelden kom omstreiferen ned og Spurte om han kunne få et glass vann, en appelsin og en synål. Etter en stund lød det en enda voldsom-mere larm enn det hadde gjort året før, men heller ikke nå fikk bonden seg til å spørre hva det var. Dagen etter gikk omstreiferen. Nøyaktig ett år senere kom omstreiferen igjen enda en gang, og det hele gjentok seg. Men dette året var bråket så ille at bonden ikke klarte å dy seg. Han gikk opp og spurte hva det var som bråkte så fælt. "Det skal jeg si deg," sa omstreiferen,"men bare hvis du lover å ikke si det til noen." Det lovet bonden, og han sa det aldri til et eneste menneske.
- Det var en gang en speiderleder i USA som hadde litt høyt temperament. En gang han hadde med seg patruljen sin, ulvungene, på leir, klarte de ikke å stille opp på rekke. Da ble lederen sint og slo alle ihjel med et balltre. Mannen ble dømt til døden, men da vokterne på strø8mmen i den elektriske stol, skjedde det ingen ting. Vokterne tok et tegn og satte mannen fri igjen. Han fikk en ny speiderpatrulje; beverbarna- Men en gang de skulle synge rundt leirbålet lød det så falskt at speiderlederen mistet beherskelsen igjen og slo alle ihjel med et balltre. Også denne gangen havnet han i den elektriske stol, men heller ikke denne gangen skjedde det noe, så han ble sluppet fri igjen Han ble leder for en ny speiderpatrulje; falkungene. En dag de skulle sette opp teltet glemte de en plugg. Dette ble for mye for speiderlederen, som slo dem ihjel me balltre alle sammen. For tredje gang havnet speiderlederen i den elektriske stol. Heller ikke denne gangen skjedde det noe, og mannen ble satt fri igjen Men nå kunne ikke vokterne dy seg, så de spurte i akk verden det kom av at det ikke skjedde noe med ham i den elektriske stol. Da ble speiderlederen irritert og sa: - Dere må da skjønne at det er fordi jeg er en dårlig leder!
- En av grisene på prestegarden sjøldauda, og ble gravd ned borte i skogbrynet. Noen karer ville holde litt moro med dette. De satte en stein på grava, og skreiv på den: «Her hviler preste-grisen» Presten var sjøl en skøyer, og da han fikk se dette, skreiv han nederst på steinen: «Minnesmerket er reist av slekt og venner»
- Det var en gang en kirkegårdsgraver i Fyresdal. Det var en mørk høstkveld. Dethendte ofte at han gravde på kveldene før begravelsen neste dag. Presten og klokkeren kom forbi og fikk se han stå å grave. De fant ut at de ville ha litt gøy med graveren, så de tok på seg hvite laken og sprang rundt på kirkegården. Graveren gløttet såvidt opp, men så fortsatte han bare å grave. Etter en stund ble presten og klokkeren leie og gikk mot porten. Da snudde graveren seg og ropte ned til dem: «Det er greit at dere er oppe og lufter dere, men dere får jaggu meg holde dere innafor gjerdet!»
- En prest var ute på bjørnejakt. Han var uheldig og kom brått på bjørnen. Presten sprang av gårde det han kunne, men bjørnen var raskere. Da han kjente bjørnens pust i nakken, sank han sammen og ba: «Kjære Gud, vær så snill og gjør denne bjørnen kristen!» Med det samme hørte han bjørnen bak seg: «O, du som mette liten fugl...»
- En prest var på veg til messen neste dag. Det var seint på kvelden da han kom til en sjø. Ved sjøen lå ei lita ferge. Presten gikk bort til ferga og oppdaga at fergemannen lå og sov inne i kahytten. Presten banka på og spurte om han ikke kunne være så snill å sette han over. Fergemannen var trøtt og ikke særlig pratsom. «Jeg har nå egentlig fri nå, da...» mumla han. Men presten trygla og ba han, for han måtte komme fram til messa neste dag, så til slutt gikk fergemannen med på å ta en tur. Da de var vel over og presten hadde gått i land, sa presten: «Gud vil lønne deg i himmelen.» «Joda, det er greit det», sa fergemannen, «men det er nå her på jorda jeg har gjeld, så tror du ikke at du kunne legge ut for han i mellomtiden?»
- En bonde fra Frøya som skulle inn til Trondheim. Han skulle på Vinmonopolet og kjøpe drikkevarer til sønnens bryllup, men hadde aldri vært på polet før, så han måtte spørre seg fram. Han stoppet en mann i Nordre gate og spurte hvor polet var, og denne sa; - Gå nedover Kjøpmannsgata, der vil du se en lang kø. Der er det. Mannen tusla nedover den nevnte gata, og i enden av gata hadde pinsemenigheten tilfeldigvis dåp den dagen. Det var lang kø av folk som skulle døpes, og frøyværingen stilte seg opp i køen, i den tro at her var polet. Lenge etter ble det hans tur, og to kraftige karer dukket ham under vann, dro ham opp igjen og spurte høyt: - Så du Jesus? - NEI! svarte mannen.De dukket ham under igjen, dro ham opp og spurte - Så du Jesus ? - NEI! svarte han igjen. Under med ham igjen, opp igjen, - Så du Jesus?! - NEI!!!!!" ropte mannen fortvilet. Etter at dette hadde gjentatt seg en stund ble mannen lei og ropte: - NEI!!! E' dåkker sikker på at de' va' her han drukna da?
|
