Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 28.02.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Unni Friis Skogstad
Færøyene hvor Friis Skogstads far er ifra.
Unni 15 år gammel. Sittende på familiebildet til høyre for sin sin mor og sin færøyske farmor fra Gøtu på Færøyene. Bak fra venstre Unnis eldre bror
og søster, samt Unnis far, kaptein og forhenværende fallskjermjeger John Karlsen fra Skáli på Færøyene. Han var født Jegván á Fløtt, men ble
innskrevet på dansk i kirkeboken som John Karlsen. Lenke til side 69, 96, 103. Se også dette.
John Karlsens etterslekt og fjernere familie i Skáli på Færøyene i 2003 foran kirken hvor kaptein Karlsen ble døpt. Ytterst til venstre på bildet
Eystein Eggen og Unni Friis Skogstad.
Tinganes i Torshavn. Det færøyske flagget vaier foran landets nasjonalforsamling, Lagtinget.
Unni Friis Skogstad
Unni Friis Skogstads far, Jégvan á Fløtt, som 23-årig sjømann i 1936 med det færøyske flagget på jakkeslaget.
Det færøyske flagget. Det ble utformet i juni 1919 i København av de færøyske studentene Jens Olivur Lisberg fra Fámjin, Janus Øssursson fra
Torshavn og Paul Dahl fra Vágur. Flagget ble sydd av Ninna Jacobsen og første gang heist 22. juni 1919 i Fámjin. Det originale flagget henger i dag
inne i Fámjin kirke og ble i en konkurranse utlyst av færøysk fjernsyn, Sjónvarp Føroya, i 2007 erklært for å være et av de syv "færøyske
underverker", likesilt med kirkestolen i Kirkjubø, Magnuskatedralen, Tinganes i hovedstaden Torshavn, Nordøytunnellen og Nordens hus.
Men det er ikke 22.juni som er Færøyenes flaggdag og arbeidsfri helgedag. Det er 25. april. Britene okkuperte Færøyene under annnen verdenskrig, og
befalte 25.4.1940 at færøyflagget skulle heises på færøyske skip. Det var for å skille dem fra skip fra tyskokkupert Danmark. Færøyene var i
middealderen en del av Norge. Men da Norge skulle avstås til Sverige i 1814, bløffet den britiske forhandler med at Grønland, Island og Færøyene var
gammelt dansk land, og skulle følge Danmark. Dette skapte senere mye bitterhet. "Du må aldri si at Færøyene er dansk," innprentet kaptein Karlsen
sin datter Unni. "Færøyene er norsk." Se og Arne List sine glimrende artikler om Færøyene på tysk Wikipedia.
Da det færøyske flagget olsok 1930 ble heist foran Lagtinget ute på Tinganes i Torshavn olsok 1930, hadde "Tidens tegn" alt sin mann i Færøynenes
hovedstad.
Det var på tusenårsdagen for slaget på Stiklestad i 1030. Her fra det norsknasjonale "Tidens tegn" sitt spesialnummer i anledning dagen.
Førstesiden av "Tidens tegn" uken før, onsdag 23. juli 1930. Den seierrike gardetropp anført av løytnantene Olav Fagervik Helling og Eivind Otto Hjelle samt sanitetskaptein
Friis Baastad hilser gardesjefen, oberst Trygve Frivold Graff-Wang. Det norske militærstell ble skåret kraftig ned etter første verdenskrig.
Unntaket var HM Kongens garde. Den ble fordoblet og fikk oberst Carl Gustav Fleischer til sjef. "Arbeidernes leksikon" fra denne tid advarer spesielt
mot Garden, hevder at den formes som et våpen i klassekampen og rekrutteres fra bondestandens mest reaksjonære elementer.
"Svalbard er norsk land!" hevdet AKP(ml) i sin glanstid på 1970-tallet. Nasjonal Samlings valgplakat til stortingsvalget i 1936 plasserer Færøyene
midt i Noege, midt i "Det norske Hav", som strekker seg mellom Norge og Grønland. Dette var antagelig den sak hvor "Tidens tegn" og NS hadde bredest
støtte i samtiden. "Flagget er heist og må ikke fires igjen", skrev Dagbladet på ledersplass da nordmenn sommeren 1931 okkuparte en del av
Øst-Grønland og kalte det "Eirk Raudes land". Mangt et norsk fiskerhjerte på Sunnmøre slo heftig for sin ungdoms banker.
"Tidens tegn" støtter den færøyske selvstendighetsfører Jóannes Patursson mot unionsmannen (med Danmark) Andrass Samuelsen i olsoketterspillet i
begynnelsen av august 1930. Patursson var bonde på en av Færøyenes største gårder, Kyrkjubø, og sivilagronom fra Norges landbrukshøgskole. Lenke til
side 47, 58, 97, 114.
"Tidens tegn" fortsatte sin gamle linje i færøyspøsrmålet. Her avisens reportasje seks år før fra det førøyske frihetsblad "Tingakrossur" og dets
redaktør Christian Holm Isaksen ( Kristin í Geil ). Bjarne Dietz i TT lørdag 11. oktober 1924. Interessant syn på Norge med tegninger av den senere så
berømte færøyske forfatter William Heinesen, dengang kjent som Willam Heinesen. Unionistene har avsatt sin formann Oliver Effersøe. Hans ettermenn
fremtrer lett karikerte. Til høyre er bladstyrer Holm Isaksen i debatt med unionistleder Andrass Samuelsen. Etter selvstyrevedtaket om færøysk autonomi
i 1948, ble Samuelsen Færøyenes første statsminister.
I året 1924 hadde Færøyene besøk av både fly (aeroplan) og undervannsbåt, forteller arikkelen. Flyet landet da den italienske løytnant Antonio
Locatelli krysset Nord-Atlanteren. Eystein Eggen er litt usikker på om Heinesens tegning øverst til venstre fremstiller ubåten eller en
danskokkupert holme ute i fjorden. Tegningen ironiserer over et utsagn av den danske utenriksminister i 1924, grev Carl Poul Oskar Moltke (1869-1935)
om at Moltke møtte de innfødte der nord, og ikke bare en strømlinjet dansklojal embetsstand ledet av den danske amtmann Elias Olrik. Den danske
amtamann bodde i "Borgen", Torshavns største hus. Utenriksmnister Moltke var greve, men satt i den sosialdemokratiske regjering Stauning.
De færøyske republikanere og Høgni Hoydahl bøyde seg aldri for det de mente var den innskrenkede frihet i 1948. I dag, seksti år senere, er
republikanerne Færøyenes største parti, og Hoydal, Færøyenes svar på Per Olaf Lundteigen, står på talerstolen som færøysk utenriksminister. I
fellesregjering med Færøyenes sosialdemokrater.
