Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 26.09.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Konklusjonen på major John Bergs anmeldelse av Eystein Eggens bok "Generalen" i Vårt vern, bladet for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, nummer 7/94. Berg er landets ledende "jøssingbarn" og militæranalytiker. Hele anmeldelsen på side 22 (lenke).
Generalmajor Carl Gustav Fleischer (1883-1942) med den gamle norske hær ved Narvik 1940. Fleischer var i 1940 sjef for sjette divisjon, som senere ble til Brigaden i Nord-Norge. I 1940 var Fleischer sjef for Eystein Eggens far ( lenke til side 45 og 79 ). I 1941-1942 var han sjef for Unni Friis Skogstads far (lenke til side 69 og 94). Etter å ha nytt internasjonal anerkjennelse for å være eneste general som til da hadde greidd å drive
tyskerne tilbake, skjøt Fleischer seg med sin Colt 45 i Canada desember 1942.
Bildet under er en replica av maleriet som henger i Garnisonskirken på Akershus festning i Oslo. Som fremgår av bildets undertekst, ble det gitt til Eystein Eggen av maleren Jan Thomas Njerve ved avdukingen av Njerves maleri i desember 1996. Eggen fikk bildet samt en god klem fra professor Gerd Høst, en av general Fleischers få gjenlevende slektninger. Eggen var da som vanlig på Fleischers dødsdag sammen med generalmajor Torkjell Hovland, oberst Sigurd Hellstrøm samt veteranen Julian Holmås, forfatter av en bok om Fleischers skotske brigade. General Hovland, tidligere sjef for sjette divisjon, skrev senere en solid biografi om sin forgjenger Fleischer. For Eystein Eggens bok om ham, se side 20, 22, 23 og 34 (lenker).
Krigskirkegården i Narvik. General Fleischers byste øverst til venstre.
Julian Holmås var en drivende kraft i tradisjonsarbeidet. Hans bok om Skottlandsbrigaden kom i 1997.
Eystein Eggens svigerfar, John Karlsen fra Færøyene (1913-1985) som stabssersjant i det norske fallskjermkompani i Skottland under krigen. Karlsen står som en påle i midten, omgitt av kompaniets øvrige sersjanter. Karlsen fikk høre over høyttaleren at var blitt utnevnt sersjant De andre i brakka sang "For he's a jolly good fellow" da han ble kalt fram.
I bakre "Karlsen-rekke" fra venstre sersjantene Johannes Dahl, Hjelmstad, John Karlsen, Kristian Aasland fra Ålgård ved Sandnes (Eystein møtte KÅ da
Time Bondelag fylte femti år. Eystein holdt festtalen, og spilte ellers badminton med hans sønn på Landbrukshøgskolen. Kristian Aasland stilte i
mørkeblå blazer med emblem på bondelagets åremålsdag. Han hadde en utstråling som en britisk country squire. Aasland hadde på egen hånd rodd
over til England fra et ikke altfor radikalt bondemiljø ). Johannes Mikaelsen fra Arendal, Erling Knutsen fra Høvåg ved Kristiansand og Rackløv
fra Nord-Norge frittstående på ytre høyre.
I fremste rekke fra venstre: Kåre Strønen (med kamerats hånd på sin skulder) fra Bergen, ukjent, William Skjørten med bart og fra Oslo, Rolf Styrmoe,
Thor Steen fra Rakkestad samt Våge.
I fremste rekke fra venstre: Kåre Strønen (med kamerats hånd på sin
skulder) fra Bergen, ukjent, William Skjørten med bart og fra Oslo, Rolf
Styrmoe, gode busser med Olaf Augestad som smiler rett inn i kamera, far til
Henning Augestad i Norsk Hydro og begravet side om side med sin våpenbror
Skjørten, Thor Steen fra Rakkestad eller er det Våge.
FRA VÅRE LESERE:
Jeg ville bli stolt om du kan oppdaterer informasjonen til foto av KPF med navnet til min far, Olaf Augestad, slik jeg har anvist på kopi av fotografiet.Dette var en fantastisk gjeng som holdt sammen livet ut. Min far er begravet side om side med sin våpenbror William Skjørten Vennlig hilsen Henning Augestad
Forfatteren og poltiinspektøren Jonas Lie den yngre holdt høsten 1940 et kåseri i norsk radio. Han var blitt bedt om å forklare hvorfor han hadde
sagt ja til å bli konstituert politiminster. Han grunngav det med Englands minelegging av norsk territorialfarvann i april. Under er Fritt Folks forside 27. oktober 1940, samt en NS-plakat av året, tegnet av en tysk berater (rådgiver) i reklamebyrået "Herolden"
Dakotaflyet og Doris Day. Det sista dakotafly ble kjøpt til Norge av John Karlsens yngre bror, Arne Karlsen fra Stokke i Vestfold, opphavelig fra
Færøyene. Arne Karlsen er onkel til Unni Friis Skogstad og sammen med sine kone Irene Karlsen mangedobbelt norgesmester i bueskyting. Feltskyting med bue var ekteparet Karlsens spesialitet.
I de dager på 1950-tallet da fallskjermjegernes fly fikk kultstatus og filmstjernen Doris Day sang sin verdensslager "The black hills of Dakota",
tasset de begavede eggenbrødrene rundt med sine punkterte lunger, den ene mer stygg og vindskeiv enn den andre. De hatet sin far fordi han med
assistanse fra sjefsfortrenger Falkberget så ut til å greie seg. De trøstet seg med at den pene gutten Eystein Eggen yngre nok ville gå til helvete
grunnet sine skumle gener fra hovsfolket.
I året 1949 var Eystein Eggens farfar, gamle landhandler Eggen, blitt såpass denazifisert at han ble satt til å skrive bygdeboka for Bardu i Troms, en
bygd kolonisert av hans sambygdinger fra Nord-Østerdal. Bildet viser Eystein Eggen den eldre sammen med bygdeboknemda. I første rekke: Richard Tønseth, formann, Eystein Eggen den eldre, bokskriver, lærer Ingebr. Hasvold. Annen rekke: Johan Brandvold, Ola Nytrøen, Oliver Strand.
Bildet er fra 1949. Eystein Eggen den eldre var da 63 år. Hans tobindsverk "Bardu bygdebok" ble fullført ti år etter.
Kolonistenes første stue i Bardu som de to familiene Jon Simonsen Kalbækken og Ole Olsen Brandvold bodde sammen i de første årene 1791-1793.
Øverst utsyn over Målselvdalen, under over Bardu. Begge steder med Istindan i bakgrunnen.
En av dem som dro til Målselv var Ingjerd Skogstad (1824-1905). Han var tipoldefar til Eystein Eggens kone Unni Friis Skogstad og nevø av lensmann
Jon Skogstad som bygde lensmannsstabburet på Tolgen (lenke til side 83). Hans sønn Andreas Skogstad giftet seg med datter til væreieren Ejlert Friis
og ble organist og komponist i Mandal. Slik kom gårsdnavnet Skogstad også med oppover til Målselv. Under er Skogstad i øvre Målselv med Blåtindene i
bakgrunnen og Unni Friis Skogstad.
Jordbruksvilkåra i Bardu og nabodalen Målselv var omtrent de samme som kolonistene var vant til hjemme i Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal.
Problemet var bare at det bodde folk der fra før av, nemlig samene, eller lappene, som Eystein Eggen eldre kaller dem. Sønnen, forfatteren Arnljot
Eggen, hevder i sin motbok mot Eystein Eggen den yngres bok "Gutten fra Gimle" at "far min", det vil si gamle landhandler Eggen, alt i 1933 mente at
partiet Venstres gamle nasjonalisme var kommet "på avvegar" og tok avstand fra den ( lenke til side 80 ) . I så tilfelle må gamle landhandler Eggen
fått et tilbakefall i 1949. Her er fra Eystein Eggen den eldres innledning 1949 om samene i første bind av Bardu bygdebok.
