|
||
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon. |
||
Konklusjonen på major John Bergs anmeldelse av Eystein Eggens bok "Generalen" i Vårt vern, bladet for Krigsskoleutdannede offiserers landsforening, nummer 7/94. Berg er landets ledende "jøssingbarn" og militæranalytiker. Hele anmeldelsen på side 22 (lenke). Generalmajor Carl Gustav Fleischer (1883-1942) med den gamle norske hær ved Narvik 1940. Fleischer var i 1940 sjef for sjette divisjon, som senere ble til Brigaden i Nord-Norge. I 1940 var Fleischer sjef for Eystein Eggens far ( lenke til side 45 og 79 ). I 1941-1942 var han sjef for Unni Friis Skogstads far (lenke til side 69 og 94). Etter å ha nytt internasjonal anerkjennelse for å være eneste general som til da hadde greidd å drive Bildet under er en replica av maleriet som henger i Garnisonskirken på Akershus festning i Oslo. Som fremgår av bildets undertekst, ble det gitt til Eystein Eggen av maleren Jan Thomas Njerve ved avdukingen av Njerves maleri i desember 1996. Eggen fikk bildet samt en god klem fra professor Gerd Høst, en av general Fleischers få gjenlevende slektninger. Eggen var da som vanlig på Fleischers dødsdag sammen med generalmajor Torkjell Hovland, oberst Sigurd Hellstrøm samt veteranen Julian Holmås, forfatter av en bok om Fleischers skotske brigade. General Hovland, tidligere sjef for sjette divisjon, skrev senere en solid biografi om sin forgjenger Fleischer. For Eystein Eggens bok om ham, se side 20, 22, 23 og 34 (lenker). Krigskirkegården i Narvik. General Fleischers byste øverst til venstre. Julian Holmås var en drivende kraft i tradisjonsarbeidet. Hans bok om Skottlandsbrigaden kom i 1997. Eystein Eggens svigerfar, John Karlsen fra Færøyene (1913-1985) som stabssersjant i det norske fallskjermkompani i Skottland under krigen. Karlsen står som en påle i midten, omgitt av kompaniets øvrige sersjanter. Karlsen fikk høre over høyttaleren at var blitt utnevnt sersjant De andre i brakka sang "For he's a jolly good fellow" da han ble kalt fram. I bakre "Karlsen-rekke" fra venstre sersjantene Johannes Dahl, Hjelmstad, John Karlsen, Kristian Aasland fra Ålgård ved Sandnes (Eystein møtte KÅ da I fremste rekke fra venstre: Kåre Strønen (med kamerats hånd på sin skulder) fra Bergen, ukjent, William Skjørten med bart og fra Oslo, Rolf Styrmoe, I fremste rekke fra venstre: Kåre Strønen (med kamerats hånd på sin FRA VÅRE LESERE: Jeg ville bli stolt om du kan oppdaterer informasjonen til foto av KPF med navnet til min far, Olaf Augestad, slik jeg har anvist på kopi av fotografiet.Dette var en fantastisk gjeng som holdt sammen livet ut. Min far er begravet side om side med sin våpenbror William Skjørten Vennlig hilsen Henning Augestad Forfatteren og poltiinspektøren Jonas Lie den yngre holdt høsten 1940 et kåseri i norsk radio. Han var blitt bedt om å forklare hvorfor han hadde Dakotaflyet og Doris Day. Det sista dakotafly ble kjøpt til Norge av John Karlsens yngre bror, Arne Karlsen fra Stokke i Vestfold, opphavelig fra I de dager på 1950-tallet da fallskjermjegernes fly fikk kultstatus og filmstjernen Doris Day sang sin verdensslager "The black hills of Dakota",
I året 1949 var Eystein Eggens farfar, gamle landhandler Eggen, blitt såpass denazifisert at han ble satt til å skrive bygdeboka for Bardu i Troms, en Bildet er fra 1949. Eystein Eggen den eldre var da 63 år. Hans tobindsverk "Bardu bygdebok" ble fullført ti år etter. Kolonistenes første stue i Bardu som de to familiene Jon Simonsen Kalbækken og Ole Olsen Brandvold bodde sammen i de første årene 1791-1793. Øverst utsyn over Målselvdalen, under over Bardu. Begge steder med Istindan i bakgrunnen. En av dem som dro til Målselv var Ingjerd Skogstad (1824-1905). Han var tipoldefar til Eystein Eggens kone Unni Friis Skogstad og nevø av lensmann Jordbruksvilkåra i Bardu og nabodalen Målselv var omtrent de samme som kolonistene var vant til hjemme i Nord-Østerdal og Nord-Gudbrandsdal.
|
|
|
|