Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 13.05.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Forsvarsanalytikeren, major John Berg, om Eystein Eggen i "Aftenposten" 4.11.2007. Tyskerne skjøt JB's far, kaptein Finn Berg, etterkrigerne tok det
ut på sønnen (lenke til side 106, 112 ).
Eystein Eggen
Norsk nasjonalt postkort fra 1914. Halden festning øverst til høyre. I vinterkrigen var det Viborg.
Karelens flagg. Karelen var et landskap som var delt mellom Finnland og Sovjetunionen, og som det ble kjempet om. "Fjern-Karelen" var landskapets
østlige del, et slags "Ur-Finnland" i bolsjevikenes vold. Flagget tegnet av den finsknasjonale kunstner Akseli Gallen-Kallela.
Aksel Gallen-Kallelas maleri "Lemminkainens mor" fra 1897. Lemminkainen er helten i det finske nasjonalepos Kalevala. På bildet har hans mor hentet
hans legeme fra den mørke elv. Gallen-Kallela deltok på de hvites side i borgerkrigen i 1918. De hvites leder, general Carl Gustav Mannerheim, ga
Gallen-Kallela i oppdrag å tegne flagg, dekorasjoner og uniformer til den nye finske republikken. Året etter ble han Mannerheims aide de camp.
Den norske storavisen "Tidens tegn" i Akersgata flagger for seg selv (lenke til side 119). Abonnementsannonse desember 1940, åtte måneder etter at den
tyske okkupasjon er inntrådt. Det var ikke så meget annet å flagge for lenger. TT ble fanget i fascismens dilemma: Fascistene var per definisjon
nasjonalister. Det er slitsomt for en nasjonalist å heise sitt flagg når landet hans er okkupert.
Tjafset til venstre på den andre siden av gata er nærmeste konkurrent "Aftenposten". Når vi legger dagens eksemplarer av Aftenposten etter
hverandre, kommer vi helt til Sahara, reklamerte Aftenposten på 1920-tallet. Ja, for en ørken! repliserte Ola Thommessen i Tidens tegn "Hovmod står for
fall" kunne eventuelt være undertittel på en ny utgave av TT-journalist Odd Hølaas' åndfulle erindringsbok "De talte dager".
TT's førsteside mandag 29. januar 1940. Neida, den er ikke skrevet med tysk luger for redaktørens tinning. Det er fire måneder før den tyskerne
okkuperte Akersgata. Førstesiden er en dråpe i avisens siste store antibosjevikikiske bølge, den finske vinterkrigen 1939-40.
Otto Kuusinen satt i den røde finske regjering i 1918, ledet senere Finnlands komunistparti. Da partiet ble forbudt, flyktet Kuusinen til
Moskva, hvorfra han ledet Kominterns skandinaviske avdeling. Stod i spissen for "den demokratiske republikk Finnland" dannet 2. desember 1939 i
grensebyen Terjoki etterat de russiske tropper hadd rykket over grensen. 1940-57 var Kuusinen president i den karelsk-finske sovjetrepublikk. I 1957
i Sovjet-Russlands sentralkomite. Visepresdent i Det øverste Sovjet. Kuusinen hadde endel dårlig dårlig presse i året 1940, ble deretter
overflydd av Quisling.
"Tidens Tegn", førstesiden. Fredag 5. januar 1940.
Josef Stalin og hans nestkommenderende Vjatlsjeslav Mikhailovitsj Molotov under den finske vinterkrigen. Tegning i "Tidens Tegn".
Førstesiden av "Tidens tegn" fire dager etter. Tirsdag 9. januar 1940. Den finske seier ved Suomussalmi. TT's utsendte Hubert Yxkyll rapporterer fra
Rovianiemi. Storsvensken Sven Hedin foreslår Fredsprisen til det finske Røde Kors.
Elleve dager etter. TT 20.1.1940. Bemerk de to russerne i bildets forgrunn.
Den finske general Hugo Victor Østerman, øverstbefal på Karelska Neset, smiler optimistisk på TT's førsteside i desember. TT's Tor Myklebost
rapporterer fra Kirkenes, der Eystein Eggens far befinner seg på nøytralitetsvakt (lenke til side 79, 104 ). "Misnøyen i Tyskland" skyldes at
tyskerne og russerne noen måneder før inngikk en ikke-angrepspakt.
Russerne bryter gjennom Mannerheim-linjen på Karelska Neset. General Hugo Østerman går av som øverstkommanderende. Det siste merker man ikke så meget
til på TT's førsteside 23.1.1940. Ingeniør Thor Furuholmen innreder tilfluktsrom i Oslo.
Det var ingen tvil om at finnene kjempet tappert. TT's førsteside 13. februar 1940.
