Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 13.05.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Når dagen gryr, jeg hilser deg, o Laila, da går min tanke til de tusen sjøers land", lød det 1940 fra tusener av norske grammofoner. ( Lenke til
side 79). Finsk nasjonal plakat.
Eystein Eggen presenteres sommeren 2000 i Helsingin Sanomat. Det er Nordens største avis. Foranledningen var et program om Eggen på finsk fjernsyn.
Programmet fikk god kritikk blant annet i Amulehti ("Folkeviljen"). Det er den største avisen i byen Tampere/Tammerfors, som ble så ramponert under den
finske borgerkrigen i 1918.
Papirindustribyen Tampere var en av de rødes høyborger under borgerkrigen. Her er Tampere etter de hvites storm på byen. April 1918. De hvite var ledet
av den gamle tsargeneral Carl Gustav Mannerheim. Han fikk støtte av et tysk ekspedisjonskorps ledet av general, grev Rüdiger von der Goltz, som to år
etter utgav erindringsboken "Meine Sendung in Finnland und im Baltikum". Den schlesiske kriger Nikolaus von Jastrembskij deltok sammen med Golz. Det var
visstnok den erfaring som gjorde at Jastrembskij, nå germanisert til Falkenhorst, etter Altmarkaffæren i februar 1940 ble utpekt til å lede det
tyske felttoget i Norge (lenke til side 157, 147, 151 ).
Arbeiderungdommens jul 1921
Tegning av Per Krohg for "Tidens tegn", lørdagsavisen februar 1918. Tegningen fremstiller hvorledes Russland har tatt harakiri ved å begå
bolsjevikrevolusjon og ligger spiddet av egen sabel på hjemlandets hellige jord. I denne situasjon er det bare for tyskerne å marsjere bedagelig inn
over steppen. Da tyskerne kaptulerte senhøsten samme år, var det forståelig at mangen tysk "landser" ikke skjønte bæret: De tyske tropper stod i fransk
Flandern i vest og ved Asias grense i øst. Hvorfor skulle Tyskland kaptulere? Som Vest-Tysklands senere president Theodor Heuss sa det: Uten
Versailles, ingen Hitler. Jfr. forfatteren Erik Lies "Indenfor fæstningens murer" fra 1918 (lenke til side 56 ).
Førstesiden av "Tidens tegn" for 19. februar 1918. Nyheter om utviklingen i Finland i spalten til venstre. Som fremgår av avisens heading øverst til
høyre: siden er redigert av Rolf Thommessen. Han overtok som bladstyrer etter bolsjevikrevolusjonen året før. Det var altså ikke slik at redaktør
Rolf Thommessen i 1932 kjøpte seilbåt, kastet anker i Travemünde, hørte Hitler tale, og ble frelst for kontrarevolusjonen. Det var heller ikke slik
at renessansememennesketRolf Thommessen en kort periode fikk et artistisk kick av å fremme Vidkun Quisling i sine spalter. Redaktør Rolf Thommessen
ledet i tyve år et korstog mot bolsjevismen i alle forkledninger.
"Nu dages det, brødre, det lysner i øst", forteller statsminister Einar Gerhardsen fra sin oppvekst. Hans far, vognmann Gerhardsen, og de andre
gutta, reiste seg og vendte seg mot øst når de sang den sangen, berettet EG. Det sier seg selv at f eks. forlagsbokhandler William Nygaard den eldre
etter en sådan tyve års batalje, ikke just kom ut som Arbeiderpartiets ønskedrøm av en forlegger (lenke til side 71, 117 ).
"Tidens Tegn" hilser Finnland med poesi og prosa på frihetsdagen 8. desember 1939. Dikt av Arnold Galschiødt.
"Tidens Tegn" går ut på gata lørdag 6. januar 1940. Avisen spør hver 100 mann om vi skal hjelpe Finnland, og hvordan. Fra venstre: Presser Møllebakk,
politikonstabel Lars Burud, assuransemann Hans Bacher og reverøkter Aage Tveraaen. Reverøkter var en spennede tittel i de dager. TT berettet at et
platinaskinn hadde gått for 48 000 kroner i New York.
Ellers deltok blant andre i enqueten: Chauffør Gunnar Johansen, reservepostbud Arne Madsen, Halvor Stigum, selger G. Haugen, lastebileier
Bjerke, assistent Morten Fredriksen, bokholder Akselsen, snekker Trandum og gartner Sigmund Ols en.
Noen nordmenn dro personligen. På førstesiden av "Tidens Tegn" 25. januar 1940: Kopperud fra Lillestrøm, Algot Fredriksen fra Drammen, Karl Norløf,
Oslo. Samt den svenske forfatter Sven Stolpe. Telgrambrev fra avisens stjernereporter Jørgen Juve, fotball-landslagets toppscorer med 33 mål.
General Mannerheim passer grinda. TT 6. desember 1939
Dypfryst russer på TT's førsteside. Fredag 9. februar 1940. Frontrapport fra avisens utsendte Herbert Yxkyll.
I mars 1940 var TT kjommet så langt i sin kontrarevolusjonære begeistring at avisen ble taktisk: TT foreslo i borgfredens navn både 1. mai og
nasjonaldagen 17. mai som halve arbeidsdager mot at lønna gikk til Finnland. Før hadde 1. mai bare vært bra når det var Adolf Hitler som feiret den.
Hensikten med det edle forslag fremgikk av avisens tegning "Flukten fra Folkehotellet".
Det minner Eystein Eggen om da hans onkel forfatteren og vinterkrigsskribenten Arnljot Eggen sist på 1970-tallet ble marxist og flagret inn på Blindern med leninskjegg og hammerogsigdsmil.
"Si meg, fører du all historie tilbake til Ålen?" ble engang Eystein Eggen spurt av NS-, Hjemmefrontsekretær og etter eget utsagn krigsvinner på
Londons barer, major Bård Krogvig. "Jeg prøver så godt jeg kan," svarte Eystein. Krogvig var ikke sekretær i NS og Hjemmefronten samtidig.
Under intervjuer Jørgen Juve Det norske Arbeiderpartis formann og sosialminister Oscar Torp for lørdagsutgaven av "Tidens tegn" 25 september
1937, nasjonalsosialistisk neonbelyst av den pågående partidag i Nürnberg.
Da Eggen sjekket Torps vita, oppdaget han at Torps mor var født Gade. Eggen ble interessert og sjekket videre: Joda. Det er med stolthet at Volapuk
kulturforum kan meddele at også Oscar Torp er en ætling av den Mons Lie som i sin ungdom falt ned bratte Storlia i Ålen i Sør-Trøndelag, og dermed ble
stamfar for en kjent slekt av gründeriske hardlinere (lenke til side 54.) Datter av gamle Mons, Jonetta Dorothea Lie, ble nemlig gift med den første
Gade i Norge. Oscar Torps mor var datter av Gade i Torps hjemby Sarpsborg/Fredrikstad, uten at hun fikk særlig hjelp av familien. Torp
vokste opp i den største fattigdom i et arbeiderhjem.
Men, men: Torps CV ble etterhvert så respektinngydende at den ville gjort selv den mest barkede politimann betenksom: Formann i Det norske
Arbeiderparti 1923-40. Ordfører i Oslo 1935. Stortingsmann for Oslo 1936-49, og fra vestfoldbyene fra 1949. Møtte ikke på Stortinget før 1948, idet han
satt i regjeringen, først som forsvarsminister 1935-36, så som sosialminister fra 1936, og igjen forsvarsminister i London-regjeringen
1942-45. Fylkesmann i Vestfold 1948. Arbeiderpartiets parlamentariske leder fra samme år. Statsminister 1951-55, etter det stortingspresident til sin
død.
Annen del av Jørgen Juves intervju med Oscar Torp. Sportsjournalist Juve var vel den som i det lengste beholdt det milde folkekjærlige drag fra avisens
første år i den gamle før-revolusjonære venstretiden.
Eystein Eggen intervjues 1978 av Kåre Belsheim, "Vangsguten", i "Tuntreet", organ for Studentsamfunnet ved Norges landbrukshøgskole. Politikerne Per
Olaf Lundteigen og Lars Sponheim var elever ved skolen. Kun Eystein Eggen kunne ha startet vekkelsen på NLH. Eysteins "norskdom" skriver seg fra Det
Norske Arbeiderpartis paradebygd Ålen i Sør-Trøndelag, jfr. Anders Reitans bygdesang på slutten av intervjuet (lenke til side 88, 89, 92, 120, 128,
144 ) .
Annen del av Kåre Belsheims intervju med Eystein Eggen
