Omslaget på høymiddelalderbindet av Cappelens Norgeshistorie. Presentasjon av forfatteren, historieprofessor Kåre Lunden fra Naustdal i Sunnfjord. Ble
forsøkt rekvireret av Eystein Eggens tante, Tordis Vigerust, til å skrive mot Eggens berømte bok "Gutten fra Gimle". Tante Tordis prøvde seg på alle
akademikere hun kjente. Lunden skrev et åpent brev. Kåre Lundens poeng var at Eystein Eggen var en ener, noe nullerne ikke hadde faglige
kvalifikasjoner for å forstå. (Lenke til side 71, 115 ). Etter å ha lest Eggens "To konger", satte Lunden seg ned og skrev til departementet og
foreslo Eggen til statsstipendiat, grunnet Eggens grep om maktforholdene i norsk senmiddelalder.

Lunden er ikke bare historiker. Han er også sivilagronom. Eggens middelalder har sterkere faglig backing enn fru Undsets. Likevel har ikke
Aschehoug forlag turt å gjøre noe. Sitter på sitt irrete arvesølv og snakker om snuoperasjon. Boktrotskistene deres må få beholde kjensla av at det er
noen som er mer utenfor enn dem, selv om det går ut over norsk tradisjonspleie.

Trotskistene mener at juletreeet er fascistisk. Eggen fikk dem i sin tid nedlagt, for ikke å si innlagt, på landbrukshøgskolen, men møtte dem igjen i
Aschehoug forlag, hvor de påstod at de hadde vunnet alle studentdebatter i 68'er-tiden. Eggens inntrykk var at de ikke turde å gå i Studentersamunnene
av frykt for at AKP skulle banke dem opp. De så et fortrengningsbeite i forlaget. Kulturnisje. Godt stuvet sammen får trotskista plass i en rød
telefonkiosk. Faren er bare at de skal starte en ny fraksjonsstrid inne i kiosken

En annen Skogstad. Karsten Skogstad. "Tidens Tegns" førsteside to år etter at avisen ble grunnlagt som organ for utbryterpartiet "Frisinnede Venstre".
Egentlig ble grunnstammen i "Frisinnede" ekskludert fra Stortingets venstreforening. Det kunne de stolte haulder ikke ha sittende på seg.
Eystein hadde før kun hørt at redaktør Ola Thommessen i pressefrihetens navn tok med seg sine sønner og grunnla TT. Det er en forenklet versjon. Med den
paniske frykt som har besjelet alt som berører fascisme, NS etc, har man hoppet over et stykke interessant norsk presse- og forlagshistorie.

"Jeg er en mann som har bodd tusen år i dette land", erklærer godseier Karsten Skogstad, hovedperson i Gunnar Heibergs skuespill "Jeg vil værge mit land".
Tilegnet oberst Georg Stang, forvarsminister og folkehelt i 1905 (lenke til side 103). Til høyre nekrolog over rektor Maarius Nygaard, fartil Frisinnedes sentrale
politiske personlighet, forlagsbokhandler Willliam Nygaard den eldre, som kjøpte Aschehoug forlag og markedsførte det med
"Tidens Tegn".

Eystein havnet i forlaget ved en ren tilfeldighet. Etter at tekstlesningens topp i Norge og "Gutten fra Gimles" jordmor, forlagsredaktør Helge Vold i
Gyldendal, hadde oppgitt sin sjef, raddisen Arne Sundland, og sa til Eystein: Ta med deg manus, gå over Sehesteds plass og hils fra meg." Den
første Eysten møtte, var Aschehougs fungerende trotskisthøvding, nåværenden kulturdirektør Ole Jacob Bull, som så på Eystein og sa: "You're the bad
guy". Det var forsåvidt ikke så rart, i og med at Eystein noen år før hadde fått sendt Landbrukshøgskolens siste operative trotskist til Dillingøya
gamlehjem.

TT regnet Joannes Patursson som nordmann, som fremgår av avisen til Paturssons sektsiårsdag tre år etter.

Det er i virkeligheten ikke mer originalt enn hva Eystein Eggens avdøde svigerfar, stabssersjant (senere kaptein) i Det norske Fallskjermkompani i
Skottland, John Karlsen, sa til sin datter Unni Friis Skogstad: "Du må aldri si at Færøyene er dansk; Færøyene er norsk." Et temmelig åpenbart historisk
faktum, torpedert i offentligheten av TT-redaktør Rolf Thommessens freistnad på å bygge et fascistisk folkeparti til vern av den norske finanskapitalen.
Da Karlsen ble pensjonist, planla han å ro over til sin barndoms øyer, men ble stoppet av sin datter. Stortingsmann Per Olaf Lundteigen, Bjørn Kristian
Borch, leder i Kystpartiet i Oslo, samt Eystein Eggen, samtalte på 1990-tallet om å dra, men da med Smyril line.

Utpå nyåret 1924 kom TT's redaktør Rolf Thommessen til Færøyene. Reisen ble dekket i hans avis "Tidens Tegn". Rolf Thommessen arbeidet med sin nordiske
folkereisning. Den danske avisen "Nationaltidende" skrev i anledning Thommessens ferd: "Det er ikke journalisten, men agitatoren,organisatoren,
den norsk-færøske politiker Thommessen, som er reist derop med en meget velspækket agitationspung. Han er tat avsted for aapent at blande sig ind i
den standende strid paa færøsk jord, for der at søke at drive en kile ind i det ved valget befæstede forhold mellem Danmark og øerne. Det, der sker her,
er et enestaaaende eksempel i den politiske historie, og det vil ikke gjentas, da Færøerne ganske utvilsomt vil være uimottagelige for den
Thommessenske paavirkining. Her har han, indtil det eklatante, bevist, hvor langt han er gaat over streken for det politisk sømmelige."

Samme høst ble Thommessen styremedlem i det nystiftede Norrønafelaget. Noen så nok på ham som en partibyggende infiltratør også i norskdomsrørsla.
Thommessen ivret for å trekke Frisinnedes fasciststemplede statsminister Abraham Berge med i arbeidet (lenke til side 169, 172 ). Samt forfatterinnen
Sigrid Undset og hennes anmelder norrønessayisten, professor Fredik Paasche. Torstein Christensen var leder for Bondeungdomslaget (BUL), som feiret så
mange idrettstriumfer i hovedstaden. Torstein Høverstad var skolehistoriker og målmann, men med et annet standpunkt enn nynorskprofessorene Gustav
Indrebø og Marius Hægstad. Knut Liestøl ble året etter valgt til formann i Noregs mållag, jfr. forfatteren Kjartan Fløgstads tese om nynorsken som de
radikales tunge.

Syv år etter stiftet major Vidkun Quisling sin "Nordisk folkereisning", i mars 1931.

Noregs Ungdomslag sitt årsmøte sommeren konfliktåret 1924. Nynorskdosent, vernepliktig løytnant og folketaler Olav Midttun var mannsidealet i den
frilyndte ungdomsrørsla, berettet Eysteins lærer, professor Sigmund Skard, fra sine studentdager. Frilyndt er det samme som frisinnet. Midttun hadde
vært formann i fem år da bildet ble tatt. Selv var han 41 år, omtrent likegammel som da Eggen under slagordet "Eit høgnorsk grep om folkemålet" ble
formann i Ås mållag. I 1934 ble Midttun riksprogramsjef i radio. "Det erriksprogramsjef Midttun som talar". Professor i nynorsk 1940-45 og 1947-53.
Styremedlem i Norsk måldyrkingslag fra 1930. Midttun overtok 1919 som formann etter juristen Nikolaus Gjelsvik, som etterhvert utviklet seg til en
markant antirevolusjonær (lenke til side 73 ).

Midttun i midten med saksmappe, sammen med kaptein Edvard Os, på den tiden skrivar i Noregs Mållag og i Noregs Ungdomslag. Ellers, fra venstre, blant
andre: Heggem fra Romsdal, Arnt Bergby, dirigent og slakter i Sarpsborg. Lærar og klokkar Peter Aune fra Trøndelagen. 40 år gammel, Tidligere
varaordfører i Skatval, nå formann i Inntrøndelag krets av Noregs lærarlag. Dirigent for Skatval songlag.

Uttrøndelag ungdomslag hadde tre år før feiret sitt 25 årsjubileum. Uttrøndernes festskrift i den anledning var skrevet av Lars Saltnesstrand.
Eggen har før sitert sin gamle lærer Magne Skodvin (Hardanger ungdomslag) på Skodvins påminnelse til Eggen om at den mektige arbeiderpartipolitiker
Martin Tranmæl ( fra Melhus i Ut-Trøndelag begynte sin offentlige karriere i avholdslosjen "Jarlens bane" (lenke til side 53 ). Av Saltnesstrands
minneskrift fra 1921 framgår imidlertid at en "M. Tranmæl" fra "Samtalelaget Jarlen" i Nidaros (Trondheim by) i året 1896 var med på å stifte
"Uttrøndelag ungdomslag".

Jarlen. Trøndernes selvfølelse fikk enorm betydning for norsk arbeiderbevegelse.

Videre på bildet fra moldestemna 1924: Nils E. Ringseth fra Sunnylven på Sunnmøre. Sekstiåringen Håkon Thomas Oskar Thomassen med skjegget fra
Eidsiva ungdomslag. Venstremann, som de fleste andre på bildet. Med i styret for Austmannalaget, stifter og første formann i Noregs lærarars fråholdslag.
Formann Ola Sæteren i Orkladalen ungdomslag, 29 år, lærer i Oppdal, formann i Opdal Jeger- og Fiskarlag, utga to år etter diktsamlingen "Blåhøsongann".

Kaptein Os. Den unge sagaentusiasten Aslak Tonna fra Telemarken, bosatt i Oslo. Dosent Midttun. Hans sønnedatter, Kari Midttun, gikk i Eysteins klasse
på Oslo katedralskole, det var dame som kunne synge de norske folkevisene. Nils Engja fra Romsdalen, opphavelig fra Ryfylke, nå nytilsatt styrar av
Fiskarfagskulen i Førde og gammel reisetalar i Vestlandske mållag.

Ola Sande fra Gloppen i Nordfjord, han var formann i Firda mållag, Thomas Aasen fra Vestagder. Aslak Fjermedal fra Iveland, drivkraften i Agder
historielag, han meldte seg senere inn i partiet Nasjonal Samling, Dahl fra Vestagder samt fru Lien fra Oslo.

Høsten etter kom en tropp færøyske folkedansere til Oslo. De ble mottatt av den nye formannen i Norrønalaget, redaktør dr. fil. Rolf Thommessen. En
merkelig mann. I sjakett i Akersgata, i saueull på Færøyene. Han ble et pressehistorisk blad blåst vekk av krigens vinder, sier Eggen. Det var
kunsthistorikeren, dr. philos. Rolf Thommessen og ikke hans far Ola som med layoutestetisk blikk og typografisk glød drev "Tidens Tegn" frem til en
moderne norsk storavis. Rolf Thommessen ble redaksjonssekretær i TT ved avisstart i 1910, medredaktør 1915, sjefredaktør 1917 - 1938. Kjøpte i 1923
sin fars gamle avis "Verdens Gang", innlemmet den i TT, kjøpte året etter "Ørebladet" og ga det ut som kveldsavis med navnet "Oslo aftenavis" til
1932. Ingen bok er skrevet om Rolf Thommessen. Han står i skjæringspunktet mellom dem som greide seg og de som havnet i ulykken.

Færøyene hadde inspirert norsk bunad og folkedans. Rolf Thommessen ga storslått spalteplass da færingene kom i november 1925. Blant annen for en
helside med tekst og melodi til "Du allfagre landet", Færøyenes nye nasjonalsang. Tekst Simun av Skardi, melodi Peter Alberg. Den færøyske
uttalen var transkribert, slik at publikum i Universitetes aula kunne synge med på færøysk.