Kommmunistene ville sprenge både Høyesterett og drikkevannet i lufta (lenke til side 168 ). Ikke rart at disse domfelte forbryterne har gått i dekning,
fastslo "Tidens Tegn" på sin førsteside i oktober 1924. Deres ledere var Arbeiderpartiets formann, senere statsminister Oscar Torp (lenke til side
158 ), Nils Hønsvald (senere Arbeiderpartiets parlamentariske leder, jfr. uttrykket "den hønsvaldske parlamentarisme", partiet fikk rent flertall på
Stortinget), Aksel Zachariassen (senere sjefssekretær i Arbeidernes Opplysningsforbund), Rolf Hofmo (stifteren av Arbeidernes Idrettsforbund og
senere idrettsgeneral), Einar Gerhardsen (statsminister, lenke til side 144), Haakon Meyer (trotskist, gikk senere inn i NS ), Peder Furubotn.

Av nevnte herrer er det kun Furubotn som Eggen umiddelbart vil rubrisere som kommunist. "Tidens Tegn" hadde glemt at avisen året før hyllet Martin
Tranmæl og Arbeiderpartiet for å ha skilt ut kommunistene i eget parti (lenke til side 170 ). Seiersmeldingene fra det fascistiske Italia var for
fristende optimistiske. Det gjaldt å kline til med de mest diskrediterende etiketter og tvinge den røde horde i kne.

Ruseløkkas mest kjente lærer var Thor Olaf Ingemann Thorsen, best kjent som Olaf Thorsen eller "Bukke-Thorsen". Sønn av en skipper i Bergen. De sa at
Thorsen anla sitt skjegg under den russiske revolusjon. Under splittelsen i 1923 fulgte han kommunistene (lenke til side 170 ).

Thorsen ble lærer på Ruseløkka i 1908, to år før avisen "Tidens Tegn" blegrunnlagt. Intet annet gir et bedre bidrag til å belyse Thorsens ruvende
personlighet, enn hva han selv i 1934 skrev i boken "Norske skulefolk":

"Den socialdemokratiske aftenskole 1911-21. Det norske arbeiderpartis dagskole. Bestyrer av Norges kommunistiske partis Leninskole.
Sportsintruktør i svømning, turn, friidrett, boksing og brytning. Formann i Norges Atletforbund, Oslo svømmekrets, Oslo boksekrets, Arbeidernes
idrettsforbunds representantskap. Medlem av Norges Riksforbund for idrett og flere andre idrettsorganisasjoner. Dommer i forskjellige idrettsgrener.
Sportsjournalist i Sport, Idrettsliv. Sportsredaktør i Arbeiderbladet og Norges kommunistblad Arbeideren. Formann i Det socialdemokratiske lærerlag.
Tillitsmann i Norge for Educational Workers Internationale (Paris) (Die Lehrerinternationale). Medlem av Røde sportsinternationales Eksekutivkomié.
Styremedlem i Oslo Arbeiderparti (Avdeling av Den kommunistiske internationale). Gift med Ingeborg Birgitte Nilsen. Foreldre: N.B. Nilsen og
Brita Kristine Stømslin. 1 sønn, 4 døtre. Utgitt: "Lærebok i brytning", diverse idrettslover, regler og årsbøker."

I Eysteins skoletid tyve år etter, kastet Olaf Thorsen fortsatt glans overRuseløkka skolegård. Han var da i midten av 70-årene. Hans bukkeskjegg
flagret med hvite splitter, hans hode var kastet bakover, urkjeden lyste fra hans sorte vest og grepet om stokken var fortsatt fast når han med våkent
blikk fulgte de moderne gymnastikktimer i skolegården. De unge gymlærene blåste liksom litt ekstra i fløyta. Det var som om de under gamle Thorsens
blikk var på sosialdemokratisk sommerleir, var rykket hen fra skolegårdens asfalt til en dimensjon, de var " in the force", som det senere het i "Star
wars", for Thoresen var bolsjevikrevolusjonen og stormen på Bastillen.

Femti år gikk. Klasse 7d/g fra Ruseløkka 1958 forsamlet seg til mimring ute hos konditor Per Thormodsen på Nesøya. Da steg Olaf Thorsen frem igjen, sto
lys levende i konditorens stuer, så godt husket alle guttene ham. Ruseløkka skolekrets omfattet alt fra "ei sprukken rønne neri Vika" til skipsreder
Rudolf Olsens palass ute på Drammensveien (lenke til side 157 ). Holdt sammen av en jernhård skolepolitiske vilje. Olaf Thorsen symboliserte den
viljen. Det gikk derfor liksom som et gys mellom herrene fra gutteklasse 7 d/g da herrrenes gamle klasseforstander, Arnold Thoresen, fortalte følgende
vandresagn: Jo, Olaf Thorsen ble jo ofte sitert på utsagnet "før elevene kan skrive skal de iallefall kunne svømme". Ruseløkkas nye svømmebasseng ble
derfor ideligen inspisert av Thorsen. Han støttet seg på sin stokk og bøyde seg velvillig over bassengkanten. En ung elev så plutselig en flagrende
skjeggflik over vannet, grep fatt i skjegget og dermed seilte også Olaf Thorsen ned i det våte element. Det var Thorsen som skaffet skolebåten til
Ruseløkka skole. Hans mest kjente elev var skøyteløperen Oscar Mathisen.

På bildet fra 1928 under feirer ruseløkkalærer Olaf Thorsen femårsdagen for det av ham stiftede Arbeideridretsslaget i Oslo. Stiftelsen skal ha skjedd i
nordre sving på Dælenenga i Oslo, der Eystein Eggen nøyaktig en mannsalder etter alene representerte Ruseløkka i samtlige friidrettsgrener i
folkeskolenes mesterskap. Eggen erindrer på ny at Roger Becklund fra Sagene vant det meste. Becklund var fabelaktig i kast med liten ball. Eystein ble
bare stående og måpe og følge Becklunds ball, liksom i langsomt tempo, mot oslohimmelen.

Nu skal det bæres frem, korset mot hammerens tegn, siterte dynastiet Thommessen sin Bjørnson. Landhandler Eggen i Østerdalen tok dem på ordet.
Eysteins farfar hadde olsok 1929 i Vingelen ropt ut sitt ønske om egen nasjonale martyrdød a la heilag- Olav (lenke til side 59 ). Alle i Vingelen
hørte det. Eggen dro istedenfor ned i "det røde helvete", Ålen i Sør-Trøndelag. For gamle Eggens trosfrender var det martyrium godt nok.

Arbeiderpartiet hadde hatt flertall i Ålen siden 1907 (lenke til side 88). Splittelsen som skjedde i Det norske Arbeiderparti i 1922 og som gjorde seg
gjeldende utover landet i 1923, ble merket lite i Ålen. Landhandleren og hans huslyd kom til Ålen i 1931. Tre år før hadde Ap hatt 100 % flertall. I
perioden 1925-28 hadde Arbeiderpartiet alle 16 representantene i Ålen kommunestyre. Samvirkelaget ble grunnlagt og styrt av Arbeiderpartiets
ledende menn, med Eystein Eggens morsslekt i spissen.

Da Samvirkelaget i 1928 flyttet fra Per Hov og det private initiativ i Løberglunden og de borgerlige igjen stilte liste, ble det skapt åpning for
en nyhellig nasjonalist på Stenlund. Farfar ble tilkalt av nasjonale krefter som dyrket ham fra første stund. Ålens borgerlige samlet seg til
motoffensiv. Om man da overhodet kan bruke ordet "borgerlig" i en bygd som Ålen. Bondepartiet fikk 2 repesentanter ved kommmunevalget i Ålen i 1928,
sin "all time high" i bygden. De "upolitiske" fikk tre representanter. Det var fem borgerlige mot Arbeiderpartiets elleve representanter. Det var
likevel såpass at folk turde å gå inn i en privat landhandel i dagslys. Martyriets muligheter åpnet seg på ny for "Mammons trell", som Eystein Eggen
eldre benevnte seg selv. Den skandaliserte nasjonalist fra Nord-Østerdal forsøkte å blåse nytt liv i borgertoget fra Graftås i øvrebygda 17. mai. For
klassekamp ved Lundbruen, se side 80 (lenke).

En historisk vederheftig setning i familien Eggens motbok mot Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" lyder: "Innflyttaren med sin privathandel låg under i
konkurranse med ei kooperativ forretning." Ja, det får man si. Det var 400 arbeidsledige i Ålen, en nyhet engasjert formidlet av osloavisen "Tidens
tegn". I 1932 var kommunens gjeld til Samvirkelaget 17 00 kroner, ytterligere kreditt ble nektet.

Det står skrevet i Ålens Arbeiderpartis jubileumsskrift (lenke til side 144): "I disse nødsårene som har preget Ålen Arbeiderpartis historie så
sterkt var det stor aktivitet i arbeiderungdomslagene. Det overskudd av krefter som fantes og finnes i all ungdom ble lagt i lagsarbeidet.
Arbeideridrettslaget som var da blomstret. Ungdomslagene hadde medlemmer som var interessert i politikk. Studiearbeidet gikk godt. I det
hele tatt lagsarbeidet hadde en glanstid."

Ålen AIF stilte med rød stjerne på brystet rett utenfor landhandler Eggens vinduer.Landhandlerens seks barn deltok ikke. Med unntak av den eldste,
Eysteins far, avsluttet de sin ungdomstid 1936-1946. I det tiåret var Jon Larsen Holthe formann i Ålen arbeiderparti. Han var søskenbarn av Eysteins
mor. Ingen fra miljøet ville våren 1940 ha skrevet som unge Arnljot Eggen: " Du som ennå tror på sigd og sjerne, du som har løgn og svik til ideal"
(lenke til side 79 ). Ingen fra Ålen AUF ville midt under borgerkrigen i Spania ha sendt inn nasjonale artikler til Frisinnede Venstres hovedorgan
"Tidens Tegn", slik den håpefulle eggenlyriker gjorde.

Arbeiderpartifolket i øvre Ålen drar ned til hovsletta fra Reitan stasjon første mai 1934. Gamle stortingsmann Jon Reitan hadde fått toget til å
stoppe ved sin gård. Så ble det stasjon. Reitan var ordfører og Venstre. Han satt i Riksretten i 1884. Det var blitt mer lyd i 1 maitoget enn da Kristen
Hov gikk i spssen i 1908 eller 09 og spilte "Internasjonalen" på fele. Første gang Arbeiderpartiet stilte liste i Ålen, var ved kommunevalget 1904.
Partiet fikk 6 representanter, mot Venstres 8 og Gårdbrukerforeningens 2.

I 1934 marsjerte Arbeiderpartiet fra tre hovedsamlinger i Ålen. Nedover graftåsbakkene, over Holdens kam og fra Hessdalens slukt: røde faner.
Landhandler Eggen stod taus og blondblek bak sin rute, som var han statist i en hollywoodfilm om Europa mellom krigene. I 1918 vedtok Ålen arbeiderparti
å utgi manuset til den nye bygdeboka. Det var skrevet av lærer Anders Reitan, venstrestortingsmannens sønn. Verkets kjerne er de samme gårder og
slekter som avga grunnstammen til Ålen gruvearbeiderforening, som var drivkraften bak Ålen arbeiderparti. Gruverebeiderforeningen stasjon var
Reitan. Derfra var det taubane opp i fjellheimen. Reitans bygdebok "Ålen" er traust og nasjonal. Så ihvertfall hva Ålen angår kan man trygt lyse
Arbeiderpartiet i kull og kjønn som Venstres ektefødte barn.

Men som alle litt ut på dagen kunne se, forestilte tegningen i virkeligheten Eystein Eggen som sekstenåring i 1960. Tegneren hadde ikke sett Arnljot
Eggen som 16-åring, brukte derfor Ruseløkkas idrettstalent som modell for gutteflokkens leder. Nå seilte dagens "Aftenpost" ned fra stasjonen med
fargebilde av Eystein Eggen over hele forsida. "Vi diskuterte deg mer enn jubilanten," fortalte ml-forfatteren Espen Haavardsholm etterpå med et godt
glis til Eystein. Haavardsholm er barnebarn av krigshelten Martin Linge.

Dagens toastmaster var Erling Lægreid (lenke til side 86). Festkantaten "Den norrøne Eggen" skulle holdes av førsteamanuensis Jahn Thon, men kom i
den store osloavis' skygge. Thon nullet i årene etter sin gamle studiekamerat Eystein to ganger for "manglende litterær kvalitet" . For
artig bilde av Thons bestefar som mottar direktiver av Joseph Goebbels, se side 150. Tre år etter trodde Eystein at faren i det minste på hjemmebane
var over, og at han trygt kunne bevege seg ned i den eggenske krambu på hovssletten. Resultatet ble Eysteins populære familieessay, som nok en gang
anbefales (lenke).