Sjefsnullerne Øyvind Berg (tv) og Oddmund Hagen. De er ikke å se på Forfatterforeningens møter, der Eystein Eggen ideligen har etterlyst dem fra
talerstolen: "Jeg ser ikke dåren og dasspoeten her i dag". De elsker sine verv i statens innkjøpsordning for norsk skjønnlitteratur, både innkjøpsnemd
og ankenemd. Der blir de sittende lenge. De vokter en "litterær kvalitet" som ingen greier å definere, se forfatterforeningsreferat fra 2003 nedenfor.
Berg og Hagen har begge nullet sin kollega Eystein Eggen, ja, Hagen har til og med satt på trykk at etterkommerne etter annen verdenskrigs tapere må
sone i generasjoner. (kilde: " Det begravde lyset. " Tolv tekstar, frå 1998 i essayet "Resten er røyk og aske" av Hagen.)

Litterært sett utmerker herrene Berg og Hagen seg ved mer eller mindre spenstige pastisjer over saker som andre har beskrevet omtrent hundre tusen
ganger bedre. Tar man f. eks. den bekjente Todesfuge av jøden Paul Celan, er det kraft og klarhet i poesien: "Der Tod ist ein Meister aus Deutschland
sein Auge ist blau er trifft dich mit bleierner Kugel er trifft dich genau." Det samme kan man ikke si om nullernes blekgrugne pastisjer og bristeferdige
modernistpølser. Noen av nullerne har selv åpenbart Bondepartiet/NS i familien, uten å tørre å fortelle det. Nullernes verdensbilde er knust. Kun
splinter og politisk avmakt er igjen. Da står jo Eystein Eggen laglig til for hogg. Nullerne er ikke kommet så langt som til generasjonskonflikten
(lenke til side 99, 100 og 101 ). Det er viktig for dem, som i familien Eggen, å overvåke alt som ikke etter høyst flagrende synsing kan sies å være
på håret politisk korrekt. Den samme bande som i femti år har flydd rundt med palestinaskjerf og villet nedlegge staten Israel, tar patent på ofrene.

På forfatterforeningens årsmøter er det vanskelig å finne kolleger som vil la seg velge til nullingsnemda. De typene som sitter der, er spesielle. De
sitter lenge. Det er forklaringen på at nemda hittil har greid å utradere absolutt alle forsøk på verdikonservativ forlagspolitikk i vårt land. Fra
"Aventura" forlag og herrene Tore Stubberud og Kåre Verpe til Kristelig Folkepartis forlag "Genesis". Aventura ble nedlagt etter at ti av ti bøker
ble nullet, Genesis la skjønnlitteraturen på hylla.

For opprop fra Skogstad/Eggen for å bli kvitt denne trafikken, klikk her

Det er mer poesi i et kapitel av "Gutten fra Gimle" enn i Arnljot Eggens samlede forfatterskap. Etter et par ganger å ha nullet Eystein Eggens klare
prosa, viser sjefsnuller og forfatter Øyvind Berg hvorledes det skal gjøres: Teksten (dette kan man ikke kalle et dikt) "Boliviansk forskjell" fra Bergs
hefte "Nedefortelling" (ordspill, veldig morsomt), Kolon forlag, 2000.

Berg er faktisk en poet. Han viser det i korte sitater fra "gesunkenes Kulturgut". Ellers stapper han modernismepølsa si og sitter i nemd. Nedenstående tekst av Berg er for mange ting på en gang. Det er vanskelig nok å kombinere fuglens flukt med bondenes jordtunge strev. Når så havet, lungekreften, Jesus og Buddha også skal med på de åtte linjene, melder nok selv den mest velvillige leser pass. Eller, som den amerikanske jagerflyveraspiranten stønnet etter en hard treningsøkt: "Men, major, det er da ikke nødvendig å kunne løfte flyet for å fly det."

Møtereferat fra Den norske Forfatterforening sitt årsmøte i foreningens tidsskrift "Forfatteren" 3/02. Bakgrunnen for at Eystein Eggen dette år
skrev referatet fremgår av artikkelen. Det politiske årsmøtepoeng er at Eggen fikk flertall i salen for å tilbakekalle ovennevnte sjefsnullere,
DnF's representanter i nullingsnemda, med den begrunnelse at en fagforening ikke kan tillate et system der foreningen tar levebrødet fra sine medlemmer.
EE så angsten lyse i formann Geir Pollens øyne. Det var etter dette møte at lydbåndene forsvant (lenke til side 87). Men Eystein ga seg ikke. Han skrev
selv understående referat og sendte til bladet "Forfatteren".

Deretter dro Eystein ut i oslosommeren, der han med base på Grands utekafé assisterte sin kone med å legge forholdene til rett for en gruppe israelske
kvinnelige stortingsrepresentanter, medlemmer av Knesset, Israels nasjonalforsamling. Damene var i Oslo i anledning sin kongress for fred i
Midt-Østen. I den anledning hadde Eysteins kone utstyrt ham med mobiltelefon, noe E. som bonderomatiker sjelden bruker. Eystein befant seg
foran regjeringsbygget da formann Pollen ringte og forklarte at han, Pollen altså, foreningens formann, hadde forbudt redaktør Einar O. Risa å ta inn
Eysteins referat i "Forfattaren". "Du er jo skvær gærn'n, din jubeltulling!" sa Eystein til formann Pollen, klikket mobiltelefonens av-tast, for så å vie
seg fredsarbeidet. Litt senere ringte han Risa, som lovet likevel å ta inn nedenstående referat.

Etter at Eystein Eggen med ekspressfart hadd fått sin notis "Litteraturpolitiet" inn midt på Aftenpostens debattside rett over
kriminalsjef Huses kronikk, (lenke til den skogstadske lensmannsside 87), utgikk nedenstående rundskriv fra formann Pollen til samtlige av
foreningens fem hundre medlemmer."Formannbrev august 2003. Rundskriv nr. 7/03" . Brevet er dagsatt 28. august 2003. Fem dager senere ble Unni Friis
Skogstad og Eystein Eggen overfalt av en ungdomsgjeng. De var fremmedkulturelle med ikke-vestlig bakgrunn. Med ett unntak: Geir Pollens
nevø og myndling. (lenke til side 54, 74, 111 )

Som dokumentert, er skogstadene i besittelse av en klar politisk forstand. "Her stikker noe under", sa Unni, det innløp noen dager etter overfallet et
gult postkort fra Geir Pollen, med deltagende nedkrafselse. Styremedlem Terje Holtet Larsen fortalte senere Eystein at han hadde foreslått i styret
å sende blomster, men Pollen satte foten ned. Således kom Den norske Forfatterforening til å skille seg ut fra Oslo
arbeidersamfunn, Det norske Arbeiderparti og Oslos øvrige poltiske establishment.

Da valgkomiteen senere foreslo Holtet Larsen til formann, fremmet "eg, dikataren Hoem", alias "vår nye Bjørnson", en motkandidat som ble valgt
istedenfor Holtet Larsen.