Kredittkassens årsregnskap 1919, signert av Einar Friis Skogstad og flere ganger trykt i Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST) februar 1920.

Bankens direksjon førøvrig i 1920: Direktør Erling Sandberg, kom til "Kassa" som nestformann i Norges Bank. Sandberg underskrev i aprildagene
1940 oppropet om ro og orden i Oslo (lenke til side 147 ). Under krigen statsråd i NS-regjeringen. Fosterfar for NS-tegneren Harald Damsleth.
Advokat Hieronymus Heyerdahl, kalt "Rådhusets far". Ble to år etter hovedstadens ordfører. President i Norges Røde Kors. Medlem av direksjonen i
A/S Hafslund, Vimnonopolet og Heimdal. Norsk representant for Luossavaara-Kirunavara A/B.

Grosserer Christian Fredrik Bruenech, medlem av Heimdals direksjon. Forlagsbokhandler William Nygaard den eldre ( lenke til side 71, 157 ).
Underskrev to fascistiske opprop: mot Stortinget i 1926 og for dannelsen av Frisinnet Folkeparti i 1933 (lenke til side 116 og 122 ). Nygaard fratrådte
diresjonen da han ble valgt til stortingsmann for Oslo på Frisinnede Venstres liste, ble erstattet i direksjonen av grosserer Joachim Otto Grip
Tidemand i firmaet Conrad Langaard (lenke til side 145, 162 ). Flere av føromtalte herrer bodde ikke så fælt langt fra hverandre. På Frogner,
naturligvis, hvor ellers. Der bodde også banksjef Einar Friis Skogstad.

Kredittkassens representantskap 1920: Professor Axel Holst, to år senere Universitetets rektor. Føromtalte Otto Tidemand. Mexicansk generalkonsul
Abraham Hesselberg. Grosserer H. Hoxmark. Verkseier Knud Dahl, eier av Myrens Verksted oppe på Sagene. Generalkonsul Joh. Johannson. Grosserer O.
Preuthun. Cand., jur., skogeier Ole Andreas Stang, i Frogners forlengelse på Skøyen hovedgård, Oslo. Gift med datter av "skogsakens far", godseier Axel
Heiberg på Ambla i Sogn og far til styreformann Thomas Stang i avisen "Tidens Tegn" - Thomas underskrev også apriloppropet i 1940 (lenke til side
139) - og NS-minister Axel Stang (lenke til side 152 ). Eystein husker det som om det var i går, da Axel Stangs barn begynte på Oslo Katedralskole. Der
kom de da, inn skoleporten, i skigenser og traktorsko, med elvissveis, stille og blyg landsens ungdom.

Grosserer Christian Semb Magnus, sosialt interessert eldre borger av hovedstaden. Groserer L. Robsahm. Advokat Jens P. Heyerdahl, Oslo,
styrefomann i Bergens Privatbank sin osloavdeling, medlem av det konservative centralstyre 1909-11. Konsul Axel Heiberg, Lysaker. Medeier i
Ringnes bryggeri, understøttet generøst Fridthjof Nansens polferder. Ingeniør Peter Munch Meinich, direktør i Siemens Norsk A/S, president i
Norsk Ingeniørforening, tidligere ordfører i Oslo. Direktør, dr. ing. Emil Collett, Norsk Hydros sjefkjemiker.

Notis i januar 1922 i Norges Handels- og Sjøfartstidende om banksjef Skogstads avgang. Etter at Kreditkassens gamle enehersker, banksjef Peter
Harboe Castberg, gikk av fire år før, hadde Einar Skogstad i praksis hatt eneansvaret, først for jobbetidens penegeflom, dernest for blåmandagen frem
til 1923, ifølge bankens årsmelding "det vanskeligste aar i norsk bankvæsens historie". Castberg hadde vært Kredittkassens banksjef siden 1886. Han må ha
vært en solid støtte for den foreldreløse nordlandsgutten Skogstad. Sannsynligvis var det Castberg som sendte unge bankvolontør Skogstad til
banklære i det store utland. Castberg var gift med en britisk skipsreders datter, skrev i 1906 boken "Production", som året etter ble oversatt til
engelsk. Det første Skogstad fikk igjennom da han kom tilbake etter elleve år i læra og staks ble banksjef 33 år gammel, var at det på Børsen i Oslo
ikke bare skulle noteres salgskurser på valuta, men også kjøpskurser. Skogstad arvet Castbergs direksjonsplass i Norske Skipshypothekbank.

"Mot Dag", det kommunistiske studentblad for bedrehjemsrevolusjonære, som dengang behersket byens Studentersamfunn, beskrev avgangen på en mer
fargerik måte. Som sakset rett ut av en Sven Elvestad-roman, f. eks "Mannen som ville plyndre byen", en Asbjørn Krag-historie som i året 1914 gikk som
føljetong i "Aftenposten". Ifølge den usignerte artikkel i bladet "Mot Dag" i 1922 dro banksjef Skogstad med en million dollars på baklomma til USA,
hvor han tapte 100 000 av dem på gangsterfikset travløp i kondisjonerte omgivelser. I "Nasjonalbibliotekets" gamle og fortsatt eminente klipparkiv,
viser et håndskrevet arkivkort fortsatt til "Mot Dags" artikkel, selv om artikkelen ikke nevner navn. Histororien har muligens gått på byen.

Banksjef Einar Friis Skogstad var medlem av kontrollkomiteen og representantskapet i Kristiania Hyphotek- og Realkreditbank, styremedlem i
Norsk Skipshypothekbank, og satt i representatskapet for Den Norske Amerikalinje og Store Norske Spitsbergen Kulkompani. De to siste verv, samt
hans senere bankierrolle som formidler av offentlige lån, plasserer Skogstad mest sannsynlig i Mowinckel-venstre; i Kredittkassen ble han ble etterfulgt
av høyreradikalerne Erling Sandberg og Karl Adolf Georg Rasch, også Rasch underskriver av 1926-oppropet mot Stortinget. Rasch kom til "Kassa" fra
stillingen som ekspedisjonssjef i Finansdepartementet. Skogstad ble i 1937 administrerende direktør for Kredittinstituttet A/S, hvor han fram til 1954
var formann i styret Direksjosnsmedlem i Depositobanken A/S 1936 til 1944. Han fortsatte å fylle ut rubrikken "interesser" i næringslederkatalogene med
"ski, litteratur, musikk", det samme som i hans eggenske familigren, men da uten ski.

Skogstad fikk grundig utdannelse i utlandet. Blant annet var han i to år på londonkontoret til et av verdens ledende finansfirmaer: Wolf Hajim
Ladenburg, Mannheim. Nedenfor er et norsk prospektkort med bilde av Den Norske Amerikalinjes "Bergensfjord", som sammen med "Stavangefjord" i de
dager seilte mellom Norge og New York.