Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 09.12.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Merket som Eystein Eggen den yngre bar på sitt bryst da han satte norgesrekord i salg av julekalendere til inntekt for Afghanistan ( lenke til side 50).

Verdens største snøskulptur av den marxistiske venstreteoretiker Trotsky, reist av Eystein Eggen på Norges Landbrukshøgskole. Trotsky var motstander av både revolusjonen i Kina og i Vietnam, grunnet betenkeligheter med de bakstreverske jungelbønder som klassegrunnlag. Derfor ble hans statue reist på Landbrukshøgsolen.

Da Eystein Eggen trente til folkekrigen og tok toget fra Ås stasjon og inn til Oslo med de siste nyheter om slagets gang under armen.

"Vi er blitt glade i deg, både kona og jeg", sa Hans Chr. Mamen, formann i Afghanistankomiteen i Ås til sin sekretær Eystein Eggen. "Pål Hougen er ingen vinningsforbryter. Et lite landsmøte om denne saken må vi da kunne klare". Mamen var sogneprest i Ås og prost i Follo. Mamen kalte de kjempende muhajedin frem til sitt alter under sin høymesse og ba en bønn for frihetskampen deres.

Besøkende afghanske frihetskjempere på Ås flankerer Nils Standal i den lokale afghanistankomite. Bildet er tatt nede ved Institutt for Husdyrbruk, der Standal senere ble professor. Standal var den mest populære mann på gamle Norges Landbrukshøgskole, en sann støtte for Eystein Eggen i Eggens mange nasjonale bataljer. EE hadde definert de afghanske fjellbønder som Bondelagets utenrikspolitiske sektor. Siste gang Eggen møtte Standal, var foran Stortinget, i anledning av en bondedemonstrasjon mot ulven, husdyras gamle fiende.

Sten Berglund i Afganistankomiteen i Ås sammen med en afghansk frihetskjemper. Berglund var født i Glatz i Schlesien helt på tampen av andre verdenskrig, og påstod at han kunne huske at alle barna på barnehjemmet satt og stirret ut av vinduet etter mammaene sine. Etter at Pål Hougen fortere enn sedvanlig var fristillet av politiet grunnet åsguttas mange opprop og artikler, var splittelsen i det norske afghanistanarbeidet et faktum. Den nye organisasjonen, Afghanstanhjelpen, skulle kun ha
stortingspartiene som medlemmer. AKP var dermed utestengt og isolert. Om Hougen og den nyvalgte stortingsrepresentant Lahnstein i denne fase, se side 50 og 74 (lenker)

Grunnet Berglunds glødende engasjement, dro Eystein inn til stiftelsen av den nye Afghanistanhjelpen. Det skjedde i Videnskapsakademiets gamle bygning på Drammensveien, i sin tid donert av Hans Rasmus Astrup (lenke til side 90). Eystein Eggen lurte lenge på hvorfor han fikk så sort et blikk fra utenriksminster Hans Jørgen Holst, men ble senere forklart at Holst i årene før Eysteins egen skoletid var den gutten som hadde syntes best i Oslo katedralskoles skolegård, machonomenklaturaens ankerfeste i kongeriket Norge.

"Pass deg sjøl, du, ellers publiserer jeg drosjeregningene dine", pleide den nye Afghanistanhjelpens økonomileder Arild Haglund, (Vassfaret/Ås) å si til Pål Hougen, da Hougen utpå dagen ringte for å diskreditere sin redningsmann Eystein Eggen. Her er Haglund, nåværende leder for Hedalen historielag, fotografert på samme tid av Eystein Eggen. Bak Haglund stod i Eysteins oppvekst den gamle tyskerbrakka i Hoffsveien på Smestad der Eystein 1957-1960 bodde sammen med sin mor Liv Eggen, etter at familien hadde ranet henne for ny leilighet (lenke til side 44, 45 og 46 ).

"Alle intrigerer mot Eystein. Den eneste som ikke ser det, er Eystein sjøl," brummet Haglund. Men selv Eystein Eggen tok til å lure da Hougen løp rundt på Løvebakken med et intervju med Eystein i Aftenposten der nedestående bilde var klippet vekk.

Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" skapte en bølge av bekjennelse alt før boken utkom, se f.eks forfatteren Torgrim Eggen (lenke til side 12, 13 og 51 ) Her er Knut Ødegård (bilde) sitt bidrag fra samlingen "Kinomaskinist" fra 1991. "F" i minnekvadet "Orm" er SS-Stormfører Felix Thoresen, den senere forfatter, som under krigen var nær kollega av Eystein Eggens far, Egil Eggen. ( Lenke til side 61, 62, 63 ).

Knut Ødegårds far, Arne Ødegård, var under krigen i Nasjonal Samlings statspoliti. Han var utdannet politimann før krigen, fikk dermed samme skjebne som Eysteins Olaf Hov ( lenke til side 92). Knut Ødegård er fetter av forfatteren Edvard Hoem.

NS-barn i hardt vær: Statspolitimannens sønn, forfatteren Knut Ødegård, angripes 1975 i "Klassekampen" av sin kollega Jon Michelet. Mannsalderen
etter skrev Ødegårds tremenning Edvard Hoem "Mors og fars historie", etter anmeldelsene å dømme uten å skrive om NS i familien.

En gang møtte Eystein Eggen kusina til AKP(ml)'s overføringsobjekt nummer en, Tor Petter Hadland (skjøvet ut i den politiske ulykke av gamlekara i
INO). Det var på et møte med Norges Krigsbarnforbund. Hadlands kusine var både NS-barn og tyskerunge. Hun hadde norsk og tysk flagg på barmen. Det var
Krigsbarnforbundet merke, to korslagte flagg i emalje. Kusina fortalte: når tyskerungene har møte og forteller om sine skjebner, da tør ikke de av oss
tyskerungene som også har en NS-forelder, fortelle det. Selv om det er mange som har den bakgrunnen. NS var et nasjonalistisk parti, men også
tyskvennlig. Som den norske førkrigs storavisen "Tidens Tegn"
.

Eystein Eggen i Dagbladet 1.7.1975

Edvard Hoem svarer Eystein Eggen i Dagbladet 12.7.75

Edvard Hoem i Aftenposten nøyaktig en mannsalder senere, 13.3.2005. Mer om Hoems sigarføring i foreningen side 87 og 89 (lenke). Med Arnljot Eggen som
kultfigur og Hoem som frihetens herold, var det ikke lett for Den norske Forfatterforening å ta noe, hardt tiltrengt, generasjonsoppgjør. Klüwer og
Eggen fikk etter endel tumulter nedlagt INO, gamlekaras klubb. Dersom fascisme er beinhard elitisme kledd i folkelige fraser, er Den norske
Forfatterforening fascismens siste arena i vårt land.

Innlegg av Eystein Eggens kone, Unni Friis Skogstad, mot subben som skulle gjøre revolusjon selv om de ikke vet hva som er bak/frem
på et gevær og som ente med å bruke " facist " for å forsvare egne subsidier. Aftenposten 18.4.2005

side 97 side 99