Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 10.10.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Eystein Eggen 15 år gammel i 1959. Skolefoto fra Oslo Katedralskole da Eystein var nestleder i elevrådet.

Major Svein Blindheim. En av de mest dekorerte norske offiserer fra verdenskrigen. Den person som nest etter NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer oftest har forsvart Eystein Eggen i den offentlige debatt.( Lenke til side 6 og 22.) Her til venstre sammen med tungtvannssabotøren Knut Haukelid i London 1942.

Fra sidene om Nasjonal Samling i Norsk Krigsleksikon fra 1995, med professor Hans Fredrik Dahls framhevelse av Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" som banebrytende.

Bildet viser Førermøte på Slottet 30.1.1944, en uke før Eystein Eggen ble født. Noen av herrene er godt representert på Eystein Eggens
dokumentasjonsside: Jonas Lie ( lenke til side 53, 54, 56 ), Fredrik Prytz ( lenke til side 94 ).

Eivind Blehr er far til Bente Blehr, en nær medarbeider av Ole Wilhelm Klüwer og Eystein Eggen i Foreningen av norske NS-barn. Da Klüwer og Eggen 56 år senere fikk INO nedlagt, var siste mann på skansen revisor Ralph Fossum, fortsatt økonomileder som dengang, og uforskammet ungdommelig og sprek.

"Du, Klüwer, kan ikke du hjelpe med å brette noen aviser," som O.W.K. rapporterte tilbake til etterslekten etter at han som avlegger av INO's
gamle kjerne hedde besøkt "de eldre senesterke herrer i rutete skjorter" i deres hule. Etter at Stortinget i 1995 ga grønt lys for NS-barna grunnet
Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle", oppdaget inoittene sine egne barn og satset på etterslekten. "Ja, jøss, den sitter vi og leser alle sammen her," som Klüwer fikk til svar da han ringte ned og spurte gamlekara om de nå hadde fått et mer positivt syn på "Gutten fra Gimle".

Plakat for Nasjonal Samlings bondelaug.

Hustad på Sandvollan, Inderøy, Nord-Trøndelag og to utsyn over bygda Sandvollan ved Trondheimsfjorden. "Her ser eg fagre fjord og bygder," som
dikteren sa. Hustadtunet har ligget der som et Shangri-La siden middelalderen. Derfra var sjefen for Bøndernes Bygningskontor, Tormod
Hustad (1889-1973), under krigen Nasjonal Samlings Landbruks-og Arbeidsminister.

Få merknader har brent seg bedre fast hos Eystein Eggen enn ordene til Tormods sønn, tyskfilologen Tom Hustad: "Det begynte med det gamle
Bondepartiet, Eggen. Og det er alltid fortielsen som er forbannelsens årsak. Før eller senere får barna vite det likevel, og da blir det meget verre.
Selv hadde jeg en herlig krig. Jeg var rekrutt i Graz, slo hæljerna i brosteinene og sang så det ljomet. De yngre brødrene mine, som er født etter
krigen, har hatt det mye, mye verre. De så ikke selv det som skjedde, forstod ikke den skrekk som etter krigen stod av vårt navn Hustad".

"Det var ikke noe morsomt å besøke de gamle ættegårdene sammen med min far sommeren 1945, stemningen var heller laber", sa Ivar Arnljot Bjørgen
(f.1934) til Eystein Eggen og tilføyde "NS-barna er Norges største sosialpskykologiske problem." Bjørgen er professor i biologisk, kognitiv og
klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Trondheim. Hans far Kåre Bjørgen var NS og forfatter, en slags uoffisiell partiskald. Bjørgen junior
imponerte Eystein Eggen, som ikke var forvent med en sådan faglig begrunnet bramfrihet i våre litterære familier.

"Forakt for egne barn". Artikkel av NS-barnas talsmann Ole Wilhelm Klüwer i Dagbladet 30.7.1996. Artikkelen førte til at "Norsk Fronts" Tor Petter
Hadland (lenke til side 97) ringte til Klüwer og bekreftet at det var INO som hadde lansert "Norsk Front", for så etterpå å toe sine hender:
Nynazister, fy og fy, slikt kan vi ikke ha, vi er da en historisk forening.

Artikkelen "Generasjonskonflikten" av Ole Wilhelm Klüwer, talsmann for Foreningen av norske NS-barn. Aftenposten 10.3.98

I 2002 kom et resultat av inoittenes satsing på egne barn: Boken "De kalte oss naziyngel" av førsteamanuensis Bård H. Borge, basert på en
spørreundersøkelse i regi av INO. Hans Fredrik Dahls linje hadde ikke ført fram til oppreisning. Eystein Eggen skjønte at veteranene pønsket på noe, da
INO's Aage Berg foran Frimurerlosjen varmt trykket Eysteins hender mellom sine egne. Spørreskjemaer til etterslekten ble sendt ut fra INOs kontor.
Tusen skjemaer ble sendt ut, 375 besvart. Man regner med at det er hundre tusen NS-barn. Stor var ergrelsen i INO og hos Jensen i Adresseavisen da det
igjen viste seg at den saklige videnskap seiret over propagandaen. "Gutten fra Gimle" frontet også forsker Baard H. Borges bok.

Utdrag av redaktør Hakon Warendorphs anmeldelse av Bård Borges bok "De kalte oss naziyngel", INO's avis "Folk og Land" 4/2002

Utdrag av dobbeltsides anmeldelse av Borges bok i "Morgenbladet" 2002. Anmelderen Lasse Midttun har gjennom ti år satt seg gradvis bedre og bedre
inn i generasjonskonflikten, se Midttuns tidligere lederartikkel om temaet på side 15 (lenke)

Konklusjon på slutten av forsker Bård H. Borges bok "De kalte oss naziyngel".

side 98 side 100