Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 9.07.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Tyske politiuniformer fra mellomkrigstiden.

Det tyske politi var organisert som den tyske hær. Politiet hadde hærens inndeling, gradbetegnelser og distinksjoner. De norske hær og norsk politi
overtok distinksjonene da de sist på 1800-tallet regrupperte seg etter tysk keiserlig forbilde.

Norsk politi beholdt den gamle heraldikk på skulderklaffen. Det var rene vitenskapen. Skulderklaffen var oppbygd som en slags sandwich. Først var det
selve klaffen, i uniformsstoffet. Med våpenfargen i randkant (våpen artilleri, infanteri, osv.) Det var for de menige. Underoffiserene fikk en
bred sølvkant, med stjerne direkte på tøyet ( politiet flate tøysnorer, som ses av plansjen ). Løytnant og kaptein med "flatsnorer" ( die Plattschnüre )
av sølv, henholdsvis en og to stjerner.

"Er De kaptein?" spurte Eystein folkepolitimannen en sommernatt i Thüringen, "De har én stjerne på skulderen." Eystein hadde nemlig samme dag forsøkt å
skaffe seg en bok om DDR's uniformer. Boken var utsolgt. Det var endatil i den gamle bokby Weimar, der dikterne Goethe og Schiller i sin tid virket.
(Lenke til side 35 ). Nedenstående illustrasjon er fra heftet "Deutsche Uniformen", Verlag Moritz Ruhl, Leipzig. Heftet tilhørte den norske
Arbeidstjenesten, som var uniformert etter den tyske. Eystein kom over heftet, stemplet "1.ARB.DISTR. Jnr. 107, 1941 PLANAVD.", på et stabbur på
Tingstad i Åmot, der de begavede eggenbrødrenes tante residerte sammen med AT-kaptein Narud. Der var og en hel flatsnoret kapteinsklaff i sølv i
pappesken, musene hadde spist på det andre skulderstykket.

"Nei, nei," svarte folkepolitimannen, "det var i den fascistiske tiden. Da var man løytnant med en stjerne på skulderen. I dagens DDR (den
kommunistiske Deutsche Demokratische Republik) er man løytnant med to stjerner. Med bare en stjerne, er man i dag fenrik".

Hvilket fremskritt, holdt Eystein på å si på fleip. Samtalen skred oppover i gradene: "Dann beginnt das Flechten". Dvs. at fra og med major blir
sølvsnorene flettet (die geflochtenen Plattschnüre). Nye stjerner derpå. Generalenes stjerner av gull, våpenfargen rød. Samtalen måtte ende i annen
verdenskrig.

"Var Norge med i krigen?" ville campingplassbestyreren vite. Han het Karl og var fra Flandern. Han var kommet som krigsfange til Thüringen med dets
"grosse Felder" (store marker), som han sa.

"Aber, Karl, Norwegen war ja von uns besetzt."

Christian Grundt, politimester i Oslo 1921-26, med flettede skulderklaffer. Den 3. mars i konfliktåret 1924 avskjediget Grundt ti mann av styret for
Kristiania politifunksjonærers forening. Saken kom opp i Stortinget (lenke til side 168). Høyre og Frisinnede hadde regjeringen.

TT's førsteside påfølgende lørdag. "Tidens Tegn" støttet politimester Grundt. Redaktør Martin Tranmæl i "Socialdemokraten" kalte oslopolitiet
"redernes bolde beskytter og hjelper".

De streikende likte rytteravdelingen dårligst. Overkonstabel på Harley-Davidson 1200 ccm, modell 1923. Restaurert 1970-71 av
verkstedsformann Erik Negaard, Oslo politikammer. Befinner seg i Jørgensens samlinger på Sentrum politistasjon.

TT's førsteside om nødvendigheten av politiets bevæpning. Tegning av Olaf Gulbransson. Bidrag av Olav Melkild, skuleinspektør i Fana. Under lesning av
"Tidens tegn" minnes Eystein Eggen av og til forfatteren Kjartan Fløgstads heftig forfektede tese om nynorsken som antifascismens språk ( lenke til
side 73 ).

Ting som ifølge TT's førsteside kunne forekomme februar 1925. Chaim Katz og ungdomsfører Hansen på ferde. Herren nederst til venstre må være Høyres
leder Ivar Lykke (lenke til side 113, 116 ).


Obersalzberg i Bayern som det så ut da Adolf Hitler for første gang kom dit i 1923. Bygda ligger på 1000 meter over havet, Bayerns hovedstad München på
noe over 500.

Enstjernes løytnant Hans Wilhelm Scheidt (1907-1981) var en av titusener tyske tenåringer som på 1920-tallet ble dratt mot fascismen. i 1935 ble han
ansatt ved Alfred Rosenbergs utenrikspolitiske kontor. Kom til Norge som Hitlers "Vertrauensmann" 9. april 1940, da han fikk loset major Quisling
fram til NRK's mikrofon på hotell Continental, så at Quisling kunne ta sitt statskupp (lenke til side 147 ). Ble gift med NS jenteleder Eva Reichelt fra
Kragerø, som etter Scheidts bortgang adopterte Eystein på Frogner plass (lenke til side 150 ) og ga ham brudebildet. "Er dem ikke lykkelige!" hadde
en eller annen entusiastisk skrevet bakpå bildet.

"Far min døde med Folk og Land" under hodeputa," har mange NS-barn erindret. Det Eystein husker best fra foreldreorganet var en Heiberg i eksil i
Sverige. Han skrev: Ærlig talt, gutter, er det noen vits i å streve etter å få oppreisning etter de lovene som vi avskaffet da vi hadde makten? Selv
forsøkte jeg i min ungdom å gjøre nasjonalsosialistisk revolusjon, men mislyktes. Scheidt var en intellektuell nasjonalsosialist. Han lagret sine
ti tusen bøker i kjelleren, de ble tatt av en brannbombe. Scheidts erindrinspoeng var: William Hagelin visste om det kommende tyske angrep på
Norge, Quisling ikke. Quisling skulle være "integer", i det lå hans største politiske verdi, bestemte Hitler.

Det tyske politi var bevæpnet. Tysk konstabel tegnet i Brockhaus leksikon 1935. Leksikonet var en viktig kilde for Eysteins almendannelse. Det fløt av
eldre tysk litteratur på hovssletta i hans barndoms dal.

Tyske generalsepåletter.

Det tyske politis bevæpning spilte en avgjørende rolle da kuppmakerne Adolf Hitler og general Erich Ludendorff november 1923 møtte sperringene på
Odeonsplatz i München. Ludendorff var i full uniform. Det gamle tyske forsvar hadde ikke stjerner på kragen, kun på klaffen. "Kunne det ikke være
vanskelig å se graden da?" spurte Eystein sin fars gamle kollega, forfatteren Felix Thoresen, en mann med personlig erfaring i slike saker (
lenke til side 61 - 63 ). "Åneida, det så du med en gang, det," svarte Thoresen med erindringens ettertrykk. Da må politiet ha sett Ludendorff.
Generalen var i full uniform den senhøstes dag anno 1923. Det gnistret fra hans pigghjelm, han skinte som en vandrende dropsfabrikk i rødt og gull.
Generalen var konvertert til hedendommen. Kvite-krist var alt for tam mot kommunismen, mente den gamle herre. "Ikke skyt, Hans Excellence Ludendorff
kommer!" ropte et kjapt hode blant kuppmakerne over til politisperringen. Nedenfor er forfatteren Sven Elvestads førsteside om bataljen i "Tidens

Annen del av Elvestads reportasje fra München november 1923.

Sven Elvestad om rettssaken utpå nyåret. Som om Adolf Hitler i sin celle skulle ha skrevet den, så lik er den Hitlers konklusjon i retten.

"Sånt (tyske fascister) var det verste hans visste," skriver Erik Rudeng i Aschehoug forlag sin jubileumsbok om forlagsbokhandler William Nygaard
eldre. Det er alt som står om Frisinnedes champion i Oslo og hans politikk i klassekampens tid (lenke til side 116, 117 ). Kapitlet "Forlag og fascistisk
partibygging" må være falt ut ved en inkurie.

Her er kragspeilene til Adolf Hitlers første garde SA, slik de ble presentert i Frisinnedes hovedorgan "Tidens tegn" 1933. Det var i dette
nasjonalsosialistenes jubelår at Nygaard 1. mai underskrev oppropet om en ny norsk partidannelse, av Arbeiderpartiets folk samme dag benevnt fascistisk
(lenke til side 122). Et nytt fascistisk parti, mente LO-høvdingen Halvard Olsen, som ti år etter selv gikk inn i NS.

Rudengs jubileumsbok ble sendt til forlagets forfattere. De av dem som varNS-barn, fikk inntrykk av at forlaget deres hadde en livssynsrespektabel
historie, selv om de fortsatt følte seg utenfor.

side 170 side 172