Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 24.10.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Forsiden av "Heim og ætts" julenummer 1942, da Eystein Eggens mor Liv Eggen arbeidet med bladet. "Heim og ætt" var organ for Nasjonal Samlings kvinneorganisasjon. Det hadde Olga Bjoner til redaktør og Bjørnstjerne Bjørnsons sønnedatter Aslaug Bjørnson som redaksjonssekretær. Aslaug var datter av stortingsmann Erling Bjørnson. Hun bodde i Madserud allé på Skøyen i Oslo.
Reklameplakat for NS kvinnene. Ble også sendt som postkort. "Rock of ages, cleft for me," som det heter i den gamle engelske salmen: NS hadde mange sterke kvinner. Ole Wilhelm Klüwer har fortalt Eystein Eggen hvilket uutslettelig inntrykk det gjorde i Ole Wilhelms barndom å bli tatt med på kafé av fru Musculus. Der satt den flotte damen midt i kaféen ved majorstukrysset, spanderte brus og kaker på de engstelige NS-barna og sa høyt til kelneren "Ja, som De vet, jeg er jo fortsatt Nasjonal Samling, jeg".
Reklameplakat for Nasjonal Samlings Hjelpeorganisasjon. I Oslo var NSH ledet av ingeniør Engebret Hougen, Slemdal (lenke til side 50 ). Om eggenfamiliens hjelp til sin gamle partifelle Liv Eggen og hennes sønn Eystein Eggen, se side 44, 45 og 46.
"Der oppe er Hans Fredrik Dahls barndomshjem," sa Eystein Eggens gamle venn, professor Francis Sejersted, til Eystein, de stod nederst i vestkantlia og
stirret oppover i åsen. "Og nu har Hans Fredrik fått en øst-tysk kunsthåndverker til å pusse opp nipsen i taket i den nye leiligheten i Oscars gate". Mer om
professor Dahls borgerlig fortiede NS-bakgrunn på side 66. (lenke ).
Bildet viser smestadkrysset ved holmenkollåsens fot. I årene 1957-1960 gikk Eystein Eggen av på Smestad stasjon i forgrunnen og gikk videre til
tyskerbrakka nede i Hoffsveien til venstre, dit han hentet den rosemalte trebollen tilbake og bodde sammen med sin mor.(Lenke til side 100).
Eystein Eggens forlegger, William Nygaard den yngre, reflekteter over om det var en feilinvestering å satse hundre tusen på å markedsføre professor Dahls
quislingbiografi, i internasjonale forlagskretser kalt "nazibibelen", og femti øre til fremme av Eggens bok "Gutten fra Gimle", tiljublet av
sosialister og sionister. Om Aschehoug forlag i fascismens epoke, se side 61 (lenke)
Boken "Nazismen og norsk litteratur" ble utgitt to ganger. Først i 1975, så i forøket utgave tyve år senere, i 1995. Redaktører: Bjarte Birkeland, Stein
Ugelvik Larsen, Atle Kittang og Leif Longum. Bidragsytere: Arild Haaland, Audun Tvinnerheim, Jorunn Hareide Aarbakke, Sigurd Aa. Aarnes, Willy Dahl,
Gudrun Lello, Harald Noreng, Kari Skjønsberg, Bernt Torvild Oftestad, Astrid Sæther, Audun Tvinnereim, Idar Stegane, Elisabeth Rokkan og Per Arne
Michelsen.
Eystein Eggen er solid kommentert i begge utgaver. En særlig fin anerkjennelse fra professor Leif Longum for Eggens påvisning av
bondesamfunnets betydning, fra første stund støttet av Magne Skodvin, Hjemmefrontens mann i norsk samtidshistorie. "Skriv deg inn som hauld!" som
historieprofessor og universitetsrektor Jørn Sandnes befalte Eystein da student Eggen på 1970-tallet var på et seminar i Trondheim og skulle skrive
seg inn i gjesteboka på Esso-motellet. Middelalderhistorikeren Sandnes var så tøff at det akdemiske kollegium ikke turde å utnevne ham til professor i
Oslo, enda en enstemmig komite innstilte ham.
Eystein Eggens onkel Oddmund Eggen (1918-1987) danser Kostervalsen og stiller med pøs opp på lærererlaget på Eidsvoll landsgymnas foran kampen mot
russejentene. Enhver ser at denne vesle flisa hverken har vært major eller Milorg ( lenke til side 84 og 85 ). Det er noe som hans brødre Arnljot Eggen
og Einar Eggen har stelt i stand, ved å fornekte alt oppegående hankjønn i familien og utnevne Eysteins mor til Satans budbringer. Vanligvis heter det
at alkohol løsner på tungebåndet. Eggens holdt potte tett uansett promille, så med blått blikk på Eystein og sa "dere" ( med horn i panna ) om de samme
folk som hadde vært deres egne beste kamerater under krigen. Liv Eggen hadde med selvsyn sett hvor patetisk utenfor de begavede eggenbrødrene hadde vært
i Ålens kroppsfikserte arbeidermiljø, og hvor liflig fascismetrompeten hadde lydd i deres ører. "Den eggenske litterære begavelse" ble lansert av NS og
utnyttet av den drevne politicus, forfatteren Johan Falkberget ( lenke til side 86, 93 og 94 ).
Ellers på lærernes fotballag: Foran fra v: Toralv Floden, Marius Moen, Hermann Oppheim. Bak fra V: Eilif Straume, Oddmund Eggen, Kjell Vatne,
Bjarte Birkeland, Sylfest Gjessing, Leif Saxhaug. Bildet har Eystein Eggen fått fra deres elev Helge Vold. H.V. nedla et stort arbeid med "Gutten fra
Gimle, inntil han ble stoppet av en sleip raddisredaktør som EE pt ikke kan huske navnet på. Det var politisk sensur, beklaget forlagsredaktør i Gyldendal ,
Vold i etterkant. Professor Bjarte Birkeland nevnte Eystein Eggen alt i sin litteraturhistorie fra 1972. Man ser jo på bildet at BB i lusekofte er en tøff oppegående
kar. Han er fortsatt faktisk den eneste litteraturviter som hittil har nevnt EE den yngre i noen litterturhistorie, trass i etterkrigstidens beste kritikker for ånd og
stil. Norsk bokbransje er landets mest femi business.
Ivo de Figueiredo, portugisisk adelsmann etteranmeldt til det store akademiske lik- og karrieremonopolet etter NS nederlaget, anmelder Bård
Borges bok "De kalte oss naziyngel" i Dagbladet 17.6.2007. Figueiredo skriver at tyskerungene fikk oppreisning, men ikke NS-barna. Den
intelligente leser behøver bare å klikke seg tilbake til side 99 (lenke ) for å se med egne øyne: Syv år før Figueiredos anmeldelse ga et enstemmig
Storting på femtiårsdagen for krigen slutt oppreisning til A) NS-barna, B)Tyskerungene, og det i nevnt rekkefølge. Erklæringen ble lest opp av
stortingspresidenten, ordlyden på forhånd diskutert i samtlige partigrupper.
De relevante utdrag fra denne stortingserklæring står i boken som Figueiredo anmelder. I kapitlet om Eystein Eggen. Grunnen til at Eystein Eggen er
statsstipendiat, ble gitt av formannen i Oslo Arbeiderparti, som i Stortinget viste til NS-barnpassusen i denne viktige stortingserklæring som
kjempet frem av Eggen.(Lenke til side 71). Ikke et komma i erklæringen viser spor av påvirkning fra bedremannsbarnrevisjonistene. Snarere tvert
imot.(Lenke til side 21)
Artikkeltittelen "Skammens barn" er misvisende og savner enhver dekning i kildegrunnlaget. Det var en skam for norske odelsbønder å bli satt i
fengsel, men ikke å få barn med kjerringa si fra nabogården.
NS-plakat mot svartebørshandelen fra 1944
Tofte på Dovre, Dovrebygda og grenda Garmo i Lom, forfatteren Knut Hamsuns fødested. Det var i sistnevnte grend at Eystein Eggen engang på 1990-tallet
sa til Ole Wilhelm Klüwer: "Vi bare setter oss her i veikanten, og snart vil det dukke opp et NS-barn" Eggen baserte sin spådom fra sin statistikk som
Skodvins utsendte i 1971: I garmogrenda var det kun NS ( et faktum fremdeles kun trukket frem i hamsundebatten av Eystein Eggen, lenke til side 41 og
42 ). Og ganske riktig, like etter kom ungbonden tøffende på traktor. Kom inn, kom inn. Der hang den tyske keiserfamilie fortsatt på plass i bislaget.
Hjem, kjære hjem. Alles in Ordnung.
Hans Pålsson Tallerås (1885-1955). Gammel bondeadel. Bonde og lærer på Dovre. Eystein Eggen intervjuet flere av hans sønner. I sin ungdom var
sønnene selve idealet for NS-ungdommen i Nord-Gudbrandsdal, en av dem fikk etter krigen norddalens strengeste straff.
"Eg er i Arbeidarpartiet. Mange ser på meg som ein svikar. Gjer du og det?" spurte eldste sønn, skolesjef på Dovre Pål Tallerås (1914-1979), student
Eystein Eggen i 1971. "Neida, neida." "Jamen, er det ikkje merkeleg, Eggen: når me sit slik og røder, kan det me tenkjer og seier væra bestemt av ting
som skjedde for mange hundre år sida," sa sønnen, bøyde seg over sine notater.
"Eg ser så dårleg etterkvart. Det er eit arveleg lyte i slekten," sa skolesjefen og holdt papiret opp mot lyset. "Grønn stær," tenkte unge
student Eggen. I mange hundreår slektens forbannelse på Tofte, som talleråseguttene var en sidegren av. Det var som om historien senket seg ned
over Dovre skolesjefkontor. Unge Eggen så for seg de gamle odelsbønder på Tofte og Bjølstad som stavret seg rundt de gedigne tømmervegger og
stakk sin tollekniv mellom stokkene for å kjenne etter om håndverkerne hadde tettet godt nok.
Hjertevarm uttalelse av Odd-Bjørn Fure, forskningsdirekør for Holacaustsenteret i Norge. Fure er den eneste norske historiker som har
ringt til lektor Ole Wilhelm Klüwer, de norske NS-barnas talsmann.
