Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 16.11.07

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 
 

Direktør Ole Jacob Bulls tale for forfatteren Eystein Eggen under Norsk kulturråds nullingsmiddag for Eggen senhøsten 1999. Se også side 70 (lenke)

Ja,ja, Eystein trøstet Bull etter sin tale på Kunstnernes hus: det hender jo at store forfattere blir nullet, av og til. Beklagelig, men slik er det.
Eystein tenkte: "Også sitter jeg her med denne KUL'ersviska som disputerer med sin KUL'erkompis Øyvind Pharo om det er staten eller
Aschehoug forlag som skal ta regninga. Dette er en politisk kampanje. Og den kommer ikke til å ende med en begavet forfatters undergang
med høstløv i håret, slik KuL'erne tenker i sin perverse borgerlige fantasi."

For et enstemmig Stortings erklæring med gjennom slag for Eystein Eggens liv og virke, klikk her: For statens syn forøvrig, se side 71 (lenke)

Eystein Eggen og hans kone Unni Friis Skogstad på galleriet under sent kveldsmøte 2002 i Stortinget, dit Skogstad og Eggen har beveget seg fra
Tostrupkjelleren på Carl Johans andre side.

Carl Johan med samme åpne type trikk som i Eystein Eggen barndom. Sett fra Stortinget med Grand til høyre. Til venstre for slottet ligger Eysteins
folkeskole Ruseløkka, oppe til høyre Kunstnernes hus.

Samfunnsaktører foran Grand på 1890-tallet. Hundre år før Norsk kulturråds nullingsmiddag for Eystein Eggen, en begivenhet som i ettertid vil markere
den historiske start på at statens innkjøpsordning for litteratur ble avskaffet i sin nåværende poststalinistiske form. Tegning av Andreas Bloch
og Olaf Krohn.

Personidentifisering til Bloch og Krohns tegning: 1) Henrik Ibsen,2)professor Lorentz Dietrichson, 3)redaktør Christian Friele,
4)redaktør Samuel Frederik Bætzmann,5) Amund Helland, 6)grosserer Thorvald Meyer,7)redaktør Amandus Schibsetd,8) Nils Vogt,9)statsminister Sigurd
Ibsen,10)statsminister, professor Georg Francis Hagerup,11) stortingsmann Hans Kristian Foosnæs,12)admiral Karl Dawes ( ble kommanderende admiral i
1910),13)stortingsmann Viggo Ullmann, 14) Hans Rasmus Astrup (Norges rikeste mann, se også side 90, lenke),15)redaktør Lars Holst,16) Bjørnstjerne
Bjørnson,17) general Kristian Wilhelm Engel Bredal Olssøn (forsvarssjef i 1905, kommanderende general i 1910), 18) forfatteren Arne
Garborg,19)forfatteren Gunnar Heiberg,20) forfatteren Vilhelm Krag, 21) Andreas Aubert,22)stortingspresident Sivert Nilsen, 23) redaktør Ola
Thommesen,24) maleren Christian Krohg,25)maleren Hans Heyerdahl,26)maleren Gerhard Munthe, 27)Hans Theodor Nysom, 28)statsminister Johan Steen, det
rene venstre, 29)grosserer Halfdan Wollert Konow, 30)Johannes Brun,31) Oscar Nissen, 32) Henrik Klausen, 33)maleren Fritz Thaulow, 34) Erik Vullum,
35)Fridthjof Nansen,36) førsteborgermester Sofus Anton Birger Arctander, 37) grosserer og godseier Johan Henrik Thorne til Evje herrgård i Østfold
(oldefar til forfatteren Jon Michelet, Raud valallianse, se på Thorne: om Jon M. hadde iført seg flosshatt, ville ingen ha sett forskjell), 38)
Nordahl Rolfsen, 39)forfatteren Trygve Andersen, 40)forfatteren Henrik Jæger,41)forfatteren Jacob B. Bull, mest kjent for sin bok Østerdalskongen",
42) Otto Sverdrup, polfarer, derfor så brei i gata, 43) Kristofer Randers, 44) Otto Sinding og poeten Nils Collett Vogt, "var jeg blot en gran
i skogen", mellom Nansen og Bull.


Unni Friis Skogstad med kaffe latte på samme sted hundre år senere.

Høst på Carl Johan i 1922. Maleri av Ludvig Orning Ravensberg som hadde sin første offentlige utstilling som 83-åring. Edvard Munch spaserer fra høyre
forbi lyktestolpen. Skuespilleren Agnes Mowinckel i lang blå kappe. Foran henne advokat Nils Orvar Onsager. I byen gikk Onsager med små trippende
skritt, men han langet ut i Norge til fots og skrev maleriske turisthåndbøker. Christian Krohg og Oda Krohg stiler mot Bloms bodega, et
sted Eystein Eggens klasseforstander professor Jens Sigurd Thorarinn Hanssen støtt snakket om i sine latintimer på Katta oppe i gata bak bodegaen.

Eystein Eggen og hans kone Unni Friis Skogstad foran Grand og Stortinget i februar 2005.

Debattinnlegg av Eystein Eggen i Aftenposten i mars 2000. Etter kulturrådets nullingsmiddag for Eystein Eggen ble det nemlig et halvt års debatt i
Aftenposten. Eggen konstaterte daglig at til og med hans egen redaktør Pharo ble mer og mer nedtrykt etterhvert som støtteinnleggene strømmet på,
en holdning han delte med redaksjonssjef Trygve Aaslund. Etter Eggens mening har statens subsidier gjort at forleggerne selv vil være stjerner og overgå
Clark Gable. Her er Eystein Eggen tradisjonalist og hevder at norsk bokbransje er skapt av to forfattere: Bjørnstjerne Bjørnson og Knut Hamsun.
Lenken til noen av debattens vel 60 innlegg. Se her.

Da Eystein Eggen omdiskuterte roman kom høsten før, hadde Aschehougs redaksjonærer og forfattere linet opp i espalier i kantina for å gratulere,
sistemann i rekken var Jan Kjærstad som så ut som om han hadde fått et spark i trynet.

Det var vel på forfatterforeningens høstmøte 1999 nevnt i artikkelen at professori allmen litteraturvitenskap, Arild Linneberg holdt sitt lange
foredrag om hvorledes Det norske Arbeiderparti var blitt fascistisk og ville innføre et fascistisk diktatur i Norge. "Han er jo verre enn Hoem," tenkte
Eystein Eggen da.

Bjørnstjerne Bjørnsons gravfølge passerer Stortinget i 1910.

Da de glitrende anmeldeleser av Eggens etterhvert sterkt omdiskuterte bok stod i hovedstadspressen ( lenke til side 30 og 31), tok Eystein Eggen seg
en runde rundt Carl Johan kvartalet, hvor han blant annet ble varmt gratulert av en oppglødd Ari Behn. Inne blant gammelnazistene på Kaffistova
var stemningen ikke fullt så høy. Men utenfor stod Eystein Eggens kjødelige fetter, forfatteren Torgrim Eggen (bildet). "Var det ikke litt dristig..."
sa Torgrim i den saktmodig klisne tonen familien bruker når de skal antyde at Eystein står i ledtog med skumle krefter.

"Dristig hva da?" "Å få Knut Ødegård til å anmelde deg", svarte fetter Torgrim. "Nå er familien altså der igjen," tenkte Eystein. Lenke til side
100, 63, 64, 65, 44, 45 og 46 ). "Nei, jeg tror ikke det," svarte Eystein, "Knut Ødegård har jeg bare sett fire ganger de siste tyve årene. Alt for
lite, men Ødegård bor jo på Island, vet du." "Ja, ja, gratulerer da," svarte fetter Torgrim resignert og lot sin arm synke i den fullendte eggenske
postfascistiske kraftløshet ned mot fortauets grå flate.

Knut Ødegård har vært litteraturanmelder i Aftenposten i tretti år.

side 109 side 111