Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgtav bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøkerog for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 28.11.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggens schäferhund Odin av Sørli to år gammel og etter å ha vært trent av Eystein i tolv måneder. For Odin som liten hvalp, klikk her
Notis om Eystein Eggen i Eidsvoll blad i oktober 2005. Schäferhunden Odin levde opp til rasens ry og løp som et langhåret lyn rett inn i flammene etter å ha hørt Eysteins stemme derinnefra.
Tyske schäferhunder i første verdenskrig (1914-1918). Bilder fra kavallerikaptein Max von Stephanitz bok "Der deutsche Schäferhund in Wort und Bild".
Von Stephanitz standarverk "Der deutsche Schäferhund in Wort und Bild" i moderne utgave. Som fortalt på side 54 (lenke) går schäferhundens spor i Norge tilbake til familien Saxlund i Tingstuveien på Bestum på 1920- og 30-tallet. NS-barnet Alf Saxlund bekreftet forleden antagelsen overfor Eystein Eggen: det var Alfs onkel Øyvind Saxlund som knesatte rasen i Norge. Noe man ikke har skrevet så altfor meget om i Hundesport. Saxlunds var NS. Alf Saxlund fortalte det til Eystein Eggen da AS stod på spranget til en krigsbarnkongress i Berlin sammen med Ole Wilhelm Klüwer, NS-barnas talsmann. Nov 2007. For Klüwers rapport fra Berlin, klikk her
Unni Friis Skogstad på VG's førsteside 1.9.2003
VG's oppslag 1.9.2003 om Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen ved Rolf. J. Widerøe, landets ledende kriminalreporter, og Linn Cathrin Olsen. "Uffda," sa Friis Skogstad, hun så bildet: "akkurat det ene bildet hvor ettertanken kom over meg, brukte de." "Jamen, det måtte jo stå til reportasjen," svarte Eggen.Se også side 54 og 74 (lenke), samt lengre rapport som kan leses her. klikk
Unni Friis Skogstad ble ifølge NRK's Knut Olsen hovedsaken i den norske valgkampen i 2003. Eystein Eggens fetter, forfatteren Torgrim Eggen, uttalte året etter i et intervju med bladet "Kvinner og klær", at han, Torgrim Eggen altså, var 1)Den tøffeste fra Romsås og 2)skulle skrive den tøffeste boken om annen verdenskrig. Lenke til sidene 44, 45 og 46.
Natten til 1 september 2003 sluttet med at alt plutselig ble stille. Etter ulende sirener rundt hele Romsås. Helt stille. Klikk, klakk, lød det mellom betongsjaktene. De to siste gjengere vendte hjem, ga sin egrelse utløp ved å ta kampsportkast i lufta. Kræsj! Der lå blomsterkrukken til borettslagets beprydelse. Men, se, sa Skogstad/Eggen: ut av nattens mulm og mørke kom en lav skygge. Den langhårede politischäferhund. Snuste på potteskårene med sin fabelaktige nese, dro i neste nu konstabelbranden fra Hedemarken med seg ut fra hans skjul. Konstabelen måtte bare slippe. "Han har merker i baken enda," forlød det neste dag.
"Ja, jeg måtte tilskrive lensmannen i min hjemby Egersund etter attest for god nasjonal holdning under krigen," fortalte Hjalmar Kjelland, den høyt meriterte redaktør av avisen "Groruddalen" til Eystein Eggen. Etter 1945 strømmet den gåverike landsungdommen til de nye drabantbyene. Verdenskrigens motsetninger fortsatte i lokalavisen, redaktøren måtte skifte sol og vind.
I mylderet av publikums ansikter: blomster fra naboen, innvandrere begeistret over borger på bandittjakt, søndeknuste fromme fra Punjabs sletter, var det også de skeptiske norske: huff, nå går nok eiendomsprisene enda mer ned. Intet kontrafei kunne likevel måle seg med familien Eggen og dens entourage av intellektuelle fylliker, med eller uten akademisk tittel. For feige til å fighte tilbake, hadde de bare sin forbitrede forfengelighet å stille til skue. Det var som å se Senterpartiets Arnstad i debatt med
Friis Skogstad på fjernsynet (lenke til side 74). Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen på førstesiden av avisen "Groruddalen" 5.10.2003
Plakat for Olympiaden i Berlin i 1936
Fra olympiafilmens oslopremiere høsten 1938. Av Jørgen Juve sin eksklusive reportasje i "Tiden tegn" fremgår det at filmens skaper, Leni Riefenstahl,
på premieren i Colosseum satt ved siden av kong Haakon 7. og kronprins Olav. Riefenstahl var både da og senere mest kjent for sin film "Viljens triumf",
om NSDAP's partidag i Nürnberg 1934. Jørgen Juve hadde selv spilt på det norske bronselaget under olympiaden.
Intervu med Leni Riefenstahl i Tidens tegn 13.10.1938
Når overhodene for Europas avsatte fyrstehus kom til Oslo, var de sikre på intervju i Tidens tegn. Her er erkehertug Franz Joseph av Østerrike-Ungarn
oktober 1938. Det må være derfor at forfatteren Arnljot Eggen prosadebuterte i den avisen. Han sier det var i 1939, men med AE's dårlige hukommelse, kan
det like gjerne vært under krigen.
Den norske Forfatterforenings stifter, forfatteren Erik Lie, intervjuet av Tidens tegn på sin syttiårsdag onsdag 23. november 1938. Se også side 54, 56
og 90 (lenker). Eystein Eggen på forfatterforeningens hundreårsdag i 1993, se side 81 (lenke).
Tegneserien "Vangsgutane" er et av beste uttrykk for tidsånden i Norge under krigen. Serien startet i 1940, og romanene "Bonden på Bjørset" og
"Odelsvegen" fra 1942, av tegneseriens tekstforfatter Leif Halse ( 1896-1984) likeså. Jens R. Nilssen var tegner. Her fra snutten "Ulvane vil
ta vangsgutane" fra 1945.Se også Eystein Eggen i Aftenposten om nynorsken og anno dazumal side 73 (lenke)
