Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 19.12.07
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Prins Christian Augusts Minde i Storgata i Oslo, der Eystein i 1958 ble dresset opp av Oslo kommune etter familiens sammenbrudd i 1956.
Eystein Eggen da han ble kledd opp av kommunen i 1958.
Eystein Eggens onkel Einar Eggen var overbevist om at hvis man gikk på ski, var man fascist. Det var forsåvidt naturlig for Einar Eggen, en liten kar
som manglet annenhver tann og en lunge. Hans bror forfatteren Arnljot Eggen hadde gebiss.
Da kommunen hadde kledd Eystein i koksgrått ble det så alt for meget. Onkel Einar studerte sine eksistensialistiske verker av filosofen Sartre (fransk
NS-familie) og lagde prognoser om når Eystein sammen med sin mor ville følge den øvrige hovsslekt til helvetes fortapelse. Onkel Einar og onkel Arnljot
var ikke sosialdemokrater. I likhet med sin far landhandleren hatet de sosialdemokratiet. De stirret inn i Oslo Katedralskoles skolegård og lurte
på hvorledes de skulle komme seg fram her i verden.
Oslo domkirke der Eystein Eggen i 1959 ble konfirmert av pastor Ragnar Forbech, som hadde fått Stalinprisen og ideligen tordnet "Der skal ikke være
forskjell!"
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen i Oslo domkirke i 2002, i anledning av skolens 850-årsjubileum. I Eysteins skoletid var skolen preget av den
sosialdemokratiske forvaltningselite (lenke til side 108 )
Ruseløkka folkeskole i Oslo. Eystein Eggen gikk der 1951 til 1958 (skoleuttalelse om hans person samt hans karakterer, side 44, 45, 46 ,
lenke ). Da var Ruseløkka sosialdemokratiets skolepolitiske flaggskip.
Det seirende sosialdemokrati lader opp 1934 på Dælenenga idrettsbane i Oslo, der Eystein Eggen i 1958 alene representerte Ruseløkka i osloskolenes
friidrettsmesterskap. Roger Becklund, Sagene, var den store stjernen.
Det norske Arbeiderparti avslutter sin valgkamp på Youngstorget 18 oktober 1936, kvelden før stortingsvalget. Over 40.000 deltakere var samlet til en
spektakulær mønstring. "Stem DNA" ble tegnet i ildskrift av et fly somm kretset over den mørke Oslo-himmelen. 2000 arbeiderungdommer i fakkeltog og
en kortesje på 100 motorsykler og bil med fakler, faner og flaggborg inntok torget. Einar Gerhardsen og Martin Tranmæl talte. På programmet sto også
allsang, opptreden av tramgjeng og artistene Lalla Carlsen og Einar Rose. Som avslutning ble valgfilmen "Vi bygger landet" vist på det hvite feltet
som ses til høyre på Folketeaterbygningen. Hammermerket og portrettene av partiformann Oscar Torp og statsminister Johan Nygaardsvold strakk seg over
tre etasjer på fasaden.
Arbeiderpartiets valgplakat til stortingsvalget 1936
De borgerlige håper på et guddommelig mirakel ved avslutningen av stortingsvalget i 1933. For sikkerhets skyld er Frisinnede blitt folkeparti.
Tidens Tegn, førstesiden, 14.10.1933.
Valgavslutning i Tidens tegn 20. oktober 1924. Bolsjevikbikkja er gått løs på den norske flaggstanga. Se og side 71, 117, 118 (lenke)
Forfatterforeningen, Færøyene , og de andre norske besittelser i nord. Tidens Tegn, førsteside, 11. september 1930. Klare bilder av forfatterne
Helge Krog, Arnulf Øverland, Oskar Braaten, Ronald Fangen, og de i dag mer ukjente Charles Kent og Eilert Bjerke. Sistnevnte havnet etter 1945 for
forfatterforeningens "æresrett"; det skapte en bitterhet som forplantet seg til hans sønn, forfatteren André Bjerke.
"Nullingstempelet" på Grev Wedels plass i Oslo. Opphavelig et norsk miltærshospital. Idag er de gamle tømmervegger vitne til en selsom
forsamling av nullere som vegg i vegg med kulturdirektør Ole Jacob Bull uten begrunnelse utnuller forfattere bøker av forfattere som nemda av ymse
årsaker ikke liker trynet på. Det er en illegal praksis (jfr. norsk forvaltningslov) som ingen regjering i verden åpenlyst vil vedkjenne
seg (lenke til side 115 og 70 ). Et eksempel på at praksisen innenfor de gamle hospitalvegger ikke tåler dagens lys, er at direktør Bull har
foreslått at forfatters navn heretter skal holdes skjult for nullingsnemda. Da Eystein Eggen i desember 1999 spurte Norsk Kulturråds leder, jusprofessor
Jon Bing, om hjemmelen, var alt professor Bing greide å hoste opp en tilvisning til et brev fra Sivilombudsmannen.
Til venstre etter gatekrysset: Gravesens kafe i Storgata i Oslo, der Erik Lie i 1893 stiftet Den norske Forfatterforening (lenke til side 111, 87,
89 ). Gravesens kafe var et møtested for stortingspolitikere, pressefolk og forfattere, slik Tostrupkjelleren senere ble det. Se bilde av Gravesens
klientell på 1890-tallet på side 110 (lenke)
Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen på Forfatterforeningens årsmøte 2001. For Friis Skogstad i bransjedebatten, se side 98 (lenke)
Til venstre for Unni Forfatterforeningens tidligere sekretær. Sitater fra sekretæren om Eystein Eggen: "Et forferdelig menneske, skulle aldri vært
medlem av foreningen", "Nei, han må du absolutt ikke dele rom med" ( til medlem med da han skulle melde seg på årsmøtet ). Sekretæren var oppbragt
over at EE hadde sjikanert sin onkel forfatteren Arnljot Eggen i familieessayet ( anbefales ideligen, klikk her ). Hennes adferd minte i sin
iherdighet mer om kampanje enn vanlig sladder. Se også EE på bjørnsonfestvalen, side 76 (lenke), samt erklæringer fra politi og justis,
sågar dom i favør av Skogstad/Eggen, side 54 (lenke) Spor tilbake til foreningens sekretariat og formann i samtlige tilfelle. De sitter sammen
hver dag i hovedstaden, medlemmene møtes to ganger i året. Sekretæren er gammel venninne av forfatteren Arnljot Eggen.
Til høyre for Eystein Eggen er forfatteren Knut Ødegård, med tversoversløye. To år før skrev Ødegård i en anmeldelse i "Aftenposten": "For å ta
konklusjonen først: Med sin nye bok "To konger" bekrefter Eystein Eggen det ikke alfor mange før har innsett - at han er blant de ytterst få som skaper
litteratur av stor kraft og originalitet i vårt Samtids-Norge...Som hos den største mester i denslags tryllekunster, Knut Hamsun. "Overskrift: Storartet
romankunst fra Eggen" (lenke til side 31).
Familien Eggen med Arnjolt i spissen fant da ut at anmeldelsen skyldtes en fascistoid konspirasjon, argumenterte deretter (lenke til side 108 ).
