|
||
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon. |
||
Norsk statspolitimann under krigen. Statspolitiets første periode var fra 1931 til 1937. Under krigen ble statspolitiet gjenopprettet, da som et redskap for Nasjonal Samling. Fra Jørn Jørgensens utrolig levende politihistoriske presentasjon på Sentrum politistasjon i Oslo. Oslo ridende politi. Avdelingen ble opprettet 1. januar 1893. Den hadde flest hester i årene 1941-44, da avdelingen disponerte i alt 29 stykker. Grunnen til at rytterkonstabel Olaf Hov, hans mors fetter, er det neste normale menneske Eystein Eggen har kjent i sitt voksne liv, er at gamle Olaf forstod at etter et nederlag måtte man bygge opp, og ikke bryte ned a la eggenske familieoverføringer på Eysteins mor og hennes sønn. Eystein Eggen 15 år i 1959. Høyde: 1,83 cm. Høyde på hans begavede eggenonkler på samme tid: 1,67 cm, litt lavere enn hans mor. Da Eystein gikk oppover bakken til Oslo katedralskole hver morgen, møtte han som regel Peder Treschow fra klassen over. Peder var et idrettstalent og gikk alltid i Hemings klubbgenser. I kullet etter var det nåværende regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs som stjal skolegårdsshowet i sin blå og hvite kulestøtertrøye.
Eystein Eggen som historiestudent syv år senere, i 1967, ytterst til venstre på bildet. I de bakre rekker skimtes Berge Furre. Det var noe av det første Eystein hørte på Katta, at den eldre Berge Furre hadde holdt et to timers foredrag om Sovjet-unionen. Nye elever fikk en time til å holde et foredrag, Furre brukte to på Sovjet-Unionen. I likhet med Eystein var Berge på rømmen fra det gamle Bondepartiet. Fra femtiårsdagen til Eysteins fetter, forfatteren Jo Eggen, i 2002 (lenke til side 95 ). Jubilanten holder tale, familien drømmer om Parnassets stråleglans. Til høyre for Unni Friis Skogstad og Eystein Eggen er Eysteins tante, Tordis Vigerust. lenke til 100 og 101 Kunstneren har på en genial måte fått fram hennes talent for sataniserende overføring forsøkt dekket bak en maske av kjærlig interesse ("Neimen, hæææi, ær det dæææi!"). Tante Tordis var bare ca 1,62 cm høy, men fortsatt full av revansjistisk pepp etter at hun 8. mai 1945 hadde syklet ned et jøssingbarn i Ringebu. Far min var Venstremann, skriver Eystein Eggens onkel, forfatteren Arnljot Eggen, i sin motbok mot Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle". ( lenke til side 44, 45, 46 ) Her er den gamle venstreånd på nasjonalt jubleumspostkort fra 1914. Vingelen skytterlag i 1897. Med rødt kryss: farfars, Eystein Eggen den eldres, frende og ungdomsideal, Torgeir Trøen. Tidens tegn hadde stort sett fascister på sin førsteside. Her er Torgier Trøen på førstesiden august 1933. Artikkelen om Torgeir Trøen i TT august 1933. Artikkelen om Torgeir Trøen i TT august 1933. Utrykkingspolitiet hentet Trøen, som hadde forskanset seg på setra med rifle og dynamitt. Trøen anbragt i "skogstadjailen" på Tolga (lenke til side 83, 87 ) og bevoktet av daværende tolgalensmann Jon Østgård, dattersønn av lensmann Jon Skogstad ( grandonkel til Unni Friis Skogstads bestefar ), han som bygde lensmanns-stabburet på Tolgen.
Eystein Eggens farfar, Eystein Eggen den eldre, forsvarer sitt ideal i Vingelen bygdebok, utgitt av NS i 1943 (lenke til side 84, 85, 86). Torgeir Trøens saga er ikke nevnt i forfatteren Arnljot Eggens motbok mot Eystein Eggens "Gutten fra Gimle", enda det var farfars forsvar av Trøen som var hovedgrunnen til at farfar dro nord til Ålen, slik at Arnljot Eggen kunne bli kjent med arbeiderbevegelsen. Politimester Kristian Welhaven i Oslo. Norges politimann nummer en. "Jeg vil ha mitt gamle korps tillbake," sa Welhaven til statsminister Einar Gerhardsen i 1945, og slik ble det. Dermed ble Welhaven også en pioner i forsoningen etter annen verdenskrig. Welhavens far var prest på Grønland på Oslo østkant, sønnen kombinerte sosial forståelse med knallhard bejkempelse av all urettferdighet. Fikk ikke alltid like god presse i "Tiden tegn", enda så glad den avisen var i øvrighetens glitter og stas.
|
|
|
|