Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 30.01.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

 

Eystein Eggen intervjuet og fotografert av Brynjulf Nygaard i anledning av at EE sommeren 1986 visstnok var den som stilte opp i flest joggeløp i østlandsområdet. Aftenposten 25.9.1986.

Ungarns statsminister Vitéz jákfai ( "Sir") Gyula Gömbös (1886-1936) i fulle pontifikalier og sammen

med Italias fascistdiktator Benito Mussolini i Roma 1932

Nekrolog i den norske storavisen "Tidens Tegn" over statsminister Gömbös. Han var "en sterk og handlekraftig personlighet, som har gjort sitt fedreland store tjenester," konkluderer avisen om den kontrarevolusjonære politiker. Tiden Tegn 25.10.1936, uken før det norske stortingsvalget.

Ungarn etter første verdenskrig. Ungarsk nasjonalistisk postkort. Det gamle kongerike Ungarn med sin Stefanskrone, den hellige Stefan tilsvarte hellig-Olav i Norge, deltok på tysk side i første verdenskrig. Ved freden i Trianon følte ungarerne at de ble et bytte for de griske naboer som på alle kanter omgav landet. Postkortet er og en ypperlig illustrasjon til den amerikanske professors hjertesukk til Eystein Eggen på UNESCOs internasjonale fascistologkongressen i Bergen sommeren 1974: Send en glimrende avhandling av en amerikansk forsker til en annen amerikaner med rumensk bakgrunn (langflatt inn fra høyre) til anmeldelse, og avhandlingen blir garantert slaktet (lenke til side 66).

Til nevnte UNSESCOs fascistologkongress innløp det papers (korte avhandlinger) fra de ungarske historieprofessorer Miklós Lackó og György Ránki. De sentrale komparative bidrag kom fra amerikaneren Stanley G. Payne. Eystein Eggen var mest sammen med den tyske 68'er Reinhard Kühnl, som klaget over at eldre kolleger ikke ville slippe Kühnl til med sine synspunkter. Det er de samme karene, sa Kühnl til Eggen: De drar til hver bidige fascistologkongress i verden. De holder de samme foredragene hver gang. Eystein Eggen tok poenget: Han opplevde samlingen liksom en historiens gryte som putret av fortrengte lidenskaper i bunnen. Eia var vi der, tolket han således et bidrag fra det som foreningen av norske NS-barn kaller for "evenitt-generasjonen": de som akkurat ikke rakk å delta i kampene, men likevel martres av medskyldighetens stigma.

Oppfordret av de alltid elskverdige arrangører Stein Ugelvik Larsen, Bernt Hagtvet og Jan Petter Myklebust foredro Eggen derfor på kongressen sin ad hoc avhandling "Who defines the Nation?". Den ble skrevet på hotellet første kongressnatt og var sterkt inspireret av de fortrengningsbølger Eggen fornemmet i salen. Eystein tenkte at her måtte det friskes opp med noen norske odelsbønder, ga derfor til beste noen skikkelige NS-stayere fra de norske fjelldaler. Det traff forsamlingen. "Du skriver jo engelsk som den rene Alistair MacLean," sa en britisk professor anerkjennede. Eggen har siden da hatt dårlig samvittighet over at han ikke lot vitenskapen tilflyte mer. Etter å ha blitt bedre kjent med "Tidens Tegn" har han fått fornyet sine gamle anfektelser om ikke kanske de gamle, norske tyskvennlige odelsbønder under okkupasjonen representerte et noe annet klientell enn redaktør Thommessen i de harde trettiåra. "Dei var heidersgubber og kjernekarer," innprentet Eysteins lærer, professor Magne Skodvin, den sentrale personlighet i norsk okkupasjonshistorie. Da Eggen i sin bok
"Gutten fra Gimle" siterte sin gamle lærer på dette statement, sa Skodvin seg svært fornøyd.

Slik skulle ungarsk politikk være! Reis deg, madjar! som det heter i den ungarske nasjonalsangen. Så vidt Eystein Eggen kunne skjønne, var det snautt et eneste parti i Ungarn i mellomkrigstiden som ikke var fascistisk. De sosialistiske var vel mer eller mindre forbudt etter Béla Kuns korte bolsjevikregime i 1919. Det ble slått ned av den konservative admiral Miklós Horty. Ungarn ble som Spania senere erklært for "kongedømme på vent", jfr. den skinnende stefanskrone som symbol.

Det var først under krigen at admiral Hortys sperringer ble brutt, pilkorsbevgelsens antisemittisme fikk full rulle og 60 00 ungarske jøder
ble deportert. "Leve døden!" ropte pilkorsbevegelsen på denne tid i Budapests gater. Eystein Eggen hørte et tydelig ekko på UNESCOs fascistforskerskongressen i Bergen en mannsaleder etter. Krigstplakat for den ungarske pilkorsbevegelse.

Pilkorsfolkets regjering på tampen av krigen. I midten i første rad statsminister Ferenc Szálasi, etter krigen henrettet sammen med mange av
sine kolleger. Nummer to fra venstre i annen rad er Ungarns typlogiske svar på professor Hans Fredrik Dahls norske slektning godseier Axel Heiberg Stang, NS-minister og ungdomsfører, nemlig Erdödi gróf Pállfy Fidél, eller den ungarske grev Fidél Pállfy av Erdõd (1895-1946). Etter sin innsats i første verdenskrig var greven blitt fordrevet fra sine godser i Tsjekoslovakia, og den økonmiske verdenskrise i 1929 gjorde ham bankerott. Sin stilling som landbruksminister i Szálasis regjering gikk også fløyten grunnet den røde armes fremmarsj, og hengt ble han i 46.

"Det var hundre tusen russere mot oss ti tusen tyskere og germanere," fortalte nordmannen Felix Thoresen senere til Eystein Eggen (lenke til side 61, 62, 63, 64, 72 ). "Vi skulle unnsette Budapest. På det panneflate Ungarn. Budapester Kessel. En dødsfelle. Folk døde som fluer. Etterhvert kunne jeg se på morgensoppstillingen hvem som ville overleve dagen. De som skulle dø, hadde alt dødens grønne lys i sine øyne. De falt alltid. Jeg tok aldri feil. Ikke en eneste gang. De som overlevde var derimot de som strålte: Hurra, endelig rakk jeg krigen! De overlevde alltid. Bataljonssjefen ble skutt gjennom hodet mens han satt ved siden av meg i kommandobilen. Og når det regner på presten, drypper det på klokkeren, vet du. Det var derfor jeg ble førsteløytnant. I Norge tilsvarer det kaptein."

Innspurt til det norske stortingsvalget i 1936. Tidens Tegn advarer mot oppløsning og kommunistisk nedslakting av promintente borgere. Førstesiden onsdag 14. oktober 1936.

Velg Norge og stem Johan Bernhard Hjort fra Nasjonal Samling inn på Stortinget! oppfordrer derfor Tidens Tegn på sin valgdagsførsteside. Mandag 19. oktover 1936.

63 år etter det norske stortingsvalget i 1936 anmelder litteraten Øystein Rottem myklebiogtafien til J.B. Hjorts dattersønn, litteraten og
forlagsmannen Anders Heger. Dagbladet 27.10.1936. "Der greide Forleggerforeningen sannelig å legge nok et norsk forfatterskap dødt!"
tenkte Eystein Eggen, han så dobbeltsiden i Dagbladet.

Heger er for politisk skuggeredd til å ta opp Mykles tilhøve til Det norsken Arbeiderparti. Det som blir igjen er en redigert sykejournal, skrevet av en mann som aldri så Mykle i levende live (lenke til side 19, 39, 43, 76 ). Vitenskapen innførte begrepet "Karsten Alnæs-klasse" etter KA's norgeshistorie. Lektor Klüwer skrev i Aftenposten om Hegers bok: Samme konklusjon som i Eystein Eggens bok men uten Eggens varme og humor. "Det var helt riktig sagt!" sa førsteklektor på Oslo Katedralskole Hilde Sejersted til Eystein om Klüwers merknad. HS gikk i sin tid i latinklassen over Eystein Eggen, som ikke er nevnt i Hegers historier.

Forlegger Hegers bok fikk Forleggerforeningens ærespris. Han så på seg selv som en idrettsmann som vant en pokal i tevling. Til det er å bemerke at i vitenskapens idrett blir man disket dersom man gjentar konklusjonen i en annens tidligere arbeid uten å nevne sin forgjenger. For forfatteren Agnar Mykle om forleggerstanden, se side 57 (lenke).

Historikeren Harald Berntsen sin anmeldelse av Eystein Eggens bok "Agnar Mykle - en dikterskjebne" i Klassekampen lørdag 29. oktober 1994. Arbeiderhistorikeren Berntsen går ikke bare god for Eggens teorier; Berntsen underbygger dem med flere skarpsindig observerte fakta. Harald Berntsen har blant annet skrevet biografi om Johan Nygaardsvold, statsminister fra Det norske Arbeiderparti og om Per Borten, statsminster fra Senterpartiet.

Harald Berntsen har bakgrunn i arbeiderbevegelsen. Med de nyere litterater er det som regel omvendt (lenke til side 70, 115, 126). På bildet øverst Johan B. Hjort, NS' førstekandidat i 1936, forfatteren A. Mykle samt hans forlegger Harald Grieg. Sistnevntes bolig ble i de harde trettiåra skildret i Tidens tegn sin eksklusive serie "Slik bor våre forleggere".

Forfatteren Henrik Ibsen på Carl Johan i 1899. "Der kunde være meget at bemerke til den tale," mumlet Ibsen, han hadde kommet tilbake til Kristiania etter en mannsalders utlendighet og påhørte festtalen om hvorledes alle i byen hele tiden hadde støttet og beundret hans forfdatterskap. Se og side 110 (lenke)

Forsølvet ibsensitat på Carl Johan. Det er snart like mange bokhandlere i Oslo sentrum som det er døgnåpne Seven-Eleven butikker. Bare en liten del av pengestrømmen fra staten kommer forfatterne til gode. Det er tross alt de som i levende live skriver bøkene, og slik vil det alltid bli.

side 130 side 132