Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 30.01.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Fra TT's husmorside på 1930-tallet.
Unni Friis Skogstad på vei til Stortinget
Den sovjetiske røde arme i sin glanstid som oktoberrevolusjonens forsvarer. Sovjetrussisk plakat.
Førstesiden av den norske avisen "Tidens Tegn" lørdag 17. oktober 1936. Det var lørdagen før det siste norske stortingsvalget før krigen.
Året før hadde Sovjetunionen utnevnt sine fem første marskalker. Fire av dem er avbildet og nevnt på TT's førsteside: Øverste rad fra venstre 1) Mikhail
Tukhatsjevski, skutt året etter, og 2) Alexander Jegorow, skutt to år senere. Underste rad: 3) Nummer to fra venstre ( med mustasje) er den
berømte kavallerigeneral Semjon Budjonny (1883-1973). Han overlevde alle utrensknininger, kommanderte under krigen det sovjetiske kavalleri og ble i
1946 valgt inn i Det øverste Sovjet. 4) Wassili Blücher (uten bilde), banket til døde av NKVD ( forløperen til KGB ) i 1938.
Førstesiden av Tidens Tegn sitt lørdagsbilag før det siste norske stortingsvalg før krigen."Tidens tegn" lørdag 17. oktober 1936. Den politske
situasjon er at Det norske Arbeiderparti har regjeringen, men ikke rent flertall på Stortinget, som nå for TT er blitt et bolverk mot bolsjevismen.
Det er et annet syn på Stortinget nå enn ti år før (lenke til side 113).
På forsiden ellers Fedrelandslagets Victor Mogens (opprinnelig Monsen, 1886-1964) og overingeniør Trygve Swensen, en industriens mann som på side
tre påfølgende mandag, selve valgdagen, bidrar med artikkelen: "Små erindringer fra revolusjonens barndom". Det er ingen grunn for velgerne til
å stemme Norge inn i marxismens fortapte system, advarer Swensen: "Også romerne behandlet sin slaver godt. Og som slaver lever dette folk, som jeg
ikke bare har sett med mord i blikket; men også med troskyldige øine i et ungt bondeansikt".
For hva kan ikke skje, dersom Arbeiderpartiet skulle få rent flertall! hevder TT. Og underbygger det med sin førsteside lørdagen før, fjorten dager
før det siste norske stortingsvalget før krigen. "Tidens tegn" lørdag 10. oktober 1936. Å fylle hele sin førsteside med politiserende artikler, var et
sæmerke for "Tidens Tegn", og major Vidkun Quisling var avisens førstesidefilosof par excellence (lenke til side 118).
Du skal ikkje sova burt saganatta. Siste påminnelse til velgerne siste stortingsdvalgdag før krigen. Lars Eskeland til venstre for tegningen
påminner Eggen om da Eggen fikk debattrefs i Aftenposten for å ha besudlet gamle norskdomsfolk fra Vestlandet (lenke til side 73)."Det norske folk er
et hovdingebåra folk", som TTs husdikter Haakon Lie formulerte det ( HL i TT er ikke å forveksle med arbeidepartiplitikeren med samme navn).
Major Vidkun Quisling på norsk valgplakat tre år før.
Tidens Tegn presenterer det norske regiment Opplandske dragoner 23. august 1933. Avisens utmerkede militærmedardbeider "Lukas" vakte dengang oppsikt
ved sine sprirituelle reportasjer, se side 112 (lenke). Eystein Eggen kan ikke avholde seg fra å meddele en pressehistorisk assosiasjon: Under krigen
svingte likelydende signatur pennen i NS-avisen "Fritt Folk".
Oberst Christopher Fougner var høyeste tilllitsmann i "Leidangen". Bondegutt fra Romerike. Leder av Norges Samfundshjelp fra 1920. På bildet mottar obersten
høyt til hest lykkønskninger fra blant andre stortingsmann Kristian Ørud fra Toten, formann i Oppland Bondelag. TT reportasjen begynner med en malerisk
øyenvitneskildring fra det berømte sovjetiske kvalleriregiment, Budjony, oppkalt etter den berømte general Semjon Budjonny, se hans portrett ovenfor. "Tidens Tegn"
var den mest litterære avis Norge noensinne har hatt.
Oberst Christopher Fougner
NS-plakat for Nasjonal Samlings årsmøte sommeren 1936. Gården Eggen i Vingelen i Nord-Østerdal var et de få steder som bevarte aktivismen gjennom
NS' bølgedal midt på 1930-tallet. De begavede eggenbrødrene var i opppveksten under konstant familiepåvirkning fra sin eldre fetter Engebret
Eggen, som fire år etter ble bygdas NS-Gauleiter. Gamle folk sa at den største kulturbegivenhet i Vingelen i forrige århundre, var da guttenes
far, lyriker og landhandler Eystein Eggen den eldre, med sin tenor sang "Fjell-Noreg" i duett med sin storebror storbassen Embret Eggen i
forsamlingshuset i Vingelen (lenke til side 64, 65, 107).
Hitler gjenoppliver folkedansen. "Tidens Tegn" 5. august 1933, den nest siste stortingsvalghøsten før krigen.
Den ene av de to øyenvitneskidringer fra det indre liv i en tysk duellerende studentforening. Tidens Tegn i "hitlernummeret" 13 mai 1933 (lenke til side
123 ), fjorten dager etter at forlagsbokhandler William Nygaard den eldre på avisens førsteside hadde oppfordret til dannelsen av et nytt fascistisk
parti. Den andre øyenvitneskildrigen fra en kontinentalt duellerende studentforening, er Eystein Eggens billedreportasje fra studentforeningen
"Albion" i Wien (lenke til side 61).
Annen del av reportasjen om tyske studentdueller i TT 13. mai 1933.
Til venstre tysk student med duellarr fra keisertiden. Jo flere arr man hadde, desto mer understøttelse kunne man forvente fra professorene.
Forutsatt at man hadde et sobert noteapparat i sin avhandling, naturligvis, og utførlig siterte eldre kolleger på sitt fagmoråde.
Til høyre den gamle wienerstudent Otto Skorzeny (1908-1975) fra hitlertiden. Etter krig iRussland og andre bedrifter, stilte Skorzeny i 1944 i
Ungarn for å forsøke å kidnappe riksforstander Hortys sønn, for dermed å bane vei for pilkorsbevegelsen (lenke til side 130 ). Etter krigen beskyttet
av Franco i Spania (lenke til side 127) og farmer i Irland (lenke til side 125).
"Commando extraordinary". En paperback fra 1962 av Charles Foley med forord av generalmajor Sir Robert Laycock. Boken skildrer Otto Skorzenys liv. Det
Eysten Eggen husker best fra da Eystein leste den som 18-åring, var da kaptein Skorzeny i 1943 ble innkalt til Hitler for med fly å befri den gamle
"Tidens tegn"-stjerne Benito Musssolinia fra hans fangenskap på toppen av det italenske fjell Gran Sasso. Hitler "Kaptein Skorzeny, hva synes De om
Italia?" Skorzeny (etter kort pause): "Mein Führer, ich bin österreicher". Skorzeny siktet til de østerrikske fascisters klemme mellom Tyskland og
Italia ( lenke til side 126) og til at Hitler hadde måttet gi Sør-Tyrol til Italia, og til at de italenske fascister undertrykte provinsens tyske
nasjonalisme.
