Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 10.06.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Historikeren Jostein Nerbøviks hovedopppgave og bok "Antiparlamentariske straumdrag i Noreg 1905-14. Ein studie i motvilje." Statsministeren fra
1905, skipsreder Christian Michelsen, stemmer den nasjonale felen.
Michelsen ble en av Frisinnedes frontfigurer (lenke til side 119 ) . Han var morbror til forretningsmannen Joakim Lehmkuhl, som fra 1925 var
livsvarig leder i "Fedrelandslaget". I 1925 sendte Felaget inn et forslag til regjeringen om å forby Det norske Arbeiderparti, grunnet
Arbeiderpartiets radikalisme ( mer om Fedrelandslaget på side 130, 139, 141, 150 ). Joakim Lehmkuhl ble styreleder i "Tidens Tegn" i 1936. I 1970 leste
han Eystein Eggen borte i Amerika, skrev et leserbrev så sint at "Dagbladet" bare måtte sende det tilbake.
Jostein Nerbøvik (øverst til høyre) og Eystein Eggen (nederst til venstre). Henholdsvis leder og nestleder i Historisk Fagutvalg på Blindern. På
ekskursjon til Trøndelag i 1967. Eystein var 23 år, Jostein et par år eldre. Eystein husker Jostein som en stillfarende og hjelpsom bygdegutt. Da
Eysteins bok "Gutten fra Gimle" utkom, ringte Jostein til Eystein og inviterte ham til krigsseminar på Høgskolen i Volda, der Jostein nå var
professor (lenke til side 25 ).
Første nummer av den nye norske storavisen "Tidens Tegn" kom fire dager etterat forfatteren og politikeren Bjørnstjerne Bjørnson døde, slik
forfatteren Herman Wildenwey forteller i sin festlige bok "Da Tidens Tegn ble til", skrevet en mannsalder etter, i 1940 (lenke til side 156 ).
Minneord av Ellen Key
Det Wildenwey ikke forteller, er det heller ingen andre som har fortalt. Før Eystein Eggen forteller det nå: Avisen "Tidens Tegn" var fra første nummer
organ for det nye høyrepartiet "Frisindede Venstre".
Frisinnede var stiftet året før. Sigrid Undsets forlegger, forlagsbokhandler William Nygaard var en av stifterne.
Første nummer bringer bilde av hans far, rektor Marius Nygaard. Rimsmeden O.T. er gamleredaktør Ola Thommessen. Professor Johan Ernst Welhaven Sars,
Fridtjof Nansens svoger, var frisinneds sjefsidelog, slik Sars i kamptiden i 1880-årene hadde vært det i det gamle venstre. Sars' berømte "Udsigt" over
norsk historie sammenbandt på en elegant måte nasjonalt aristokrati og folkelig nasjonalisme. Partiet NS utnevnte ham på 1930-tallet til æresmedlem
post mortem.
De frisinnede familier bebudet i sitt nye blad at de hadde skapt det selvstendige Norge og aktet å forsvare sitt fedreland med høy sigarføring.
Redaktør Rolf Thommessen skrev i debutnummerets lederartikkel:
"Vi for vor del vil bekjempe statssocialismen, hvor vi møter den, og den treffes i vore dage under mange formler langt utenfor socialisternes egen
kreds. Vi har ingensomheldst tro paa staten som eneste arbeidsgiver; vi vet vel, at det vilde bety jevnere kaar, men også SLETTERE - det tviler ialdfald
vi for vor del ikke et øieblik paa". Bilde av Rolf Thommessen 25 år etter, side 129 (lenke).
Statssosialismen kom som et skudd i 1917. Det ble revolusjon i tsarens Russland. Forsiden av "Arbeidets jul" 1917.
Sovjetunionens leder Vladimir Ilich Lenin på TT's forside i anledning høstens stortingsvalg i Kristiania 1921. Til venstre for Lenin en
representant for den gamle tid, den ungarske grev Ottokar Czernin.
Frisinnede fikk 15 stortingsrepresentanter i 1921, blant dem forlagsbokhandler William Nygaard den eldre. Det var det meste partiet
noensinne fikk etter sin brakstart i 1909, da de stilte med 26 mann på tinget, en hovedforutsetning for lanseringen av "Tidens Tegn". I 1915 hadde
partiet vært nede på kun en representant. Partiets stilling bedret seg altså etter bolsjevikrevolusjonen. Det ga dynastiet Thommessen blod på tastaturet.
Det var sjelden at sosialister kom på TT's førsteside. Medmindre de var nasjonalsosialister. Eller artikkelen var skrevet av avisens energiske
medarbeider Wilhelm. Før bolsjevikene kom, hadde Wilhelm 2. vært keiser av Tyskland. Under det norske kommunevalget i 1922 satte Wilhelm TT-rekord i
antall førstesider, en rekord senere kun tangert av major Vidkun Quisling.
Noen ledende sosialister som ekskeiseren minnes: Philipp Scheidemann, Friedrich Ebert, Hugo Haase. Videre: Rodolf von Delbrück, preussisk
statsminister, adlet av keiseren i 1896, Bill Drews, Graf von Oberndorf og den myrdede sosialdemokrat Matthias Erzberger. Til høyre den norske
kontrarevolusjonære stayer, generalkonsul Johan Storm, som fire år etter signerte TT-oppropet om å sette Stortinget under administrasjon (lenke til
side 116 ), og elleve år etter hjertesukk over teamaet heller brun enn død.
Prospektkort av Othar Holmboe fra året da Frisinnede ble stiftet og TT grunnlagt.
TT's førsteside lørdagen før kommunevalget i Oslo 1925. Tegning av Olaf Gulbransson.
TT's førsteside valgdagen 1925.
Mot juleaften 1925. Frisinnet næringsdrivende med flagrende snipp rekker sin hånd ut.
TT's utenriksredaktør Jonas Scanche Jonassen var ikke den første til å intervjue Italias fascistdiktator Benito Mussolini. Mai 1923 var Musslini
blitt intervjet i TT av poet laureate Olaf Bull og maleren Henrik Lund ( lenke til side 136 ). Schanche Jonassen var den første som intervjuet Adolf
Hitler på norsk, foretrakk likevel Mussolini (lenke til side 138, 157 ).
Lørdag i innspurten på oslovalget 1925 ble Mussolini presentert for TT's lesere av Jonassen, som var ledsaget av bonden Anders Fjelstad fra
Ringsaker, norsk landbruksutsending i Roma. Lars Eskeland var styrar ved Voss folkehøgskole. Han måtte slutte fordi han konverterte til katolisismen.
Hans bror Severin Eskeland bestyrte Stord lærerhøgskole og satt i "Fedrelandslagets" råd (lenke til side 165 ). Lars Eskeland mente ifølge
intervjuet at målrørsla var den bevegelse i Norge som kom fascismen nærmest. Eggen minnes debatten om nynorsk og fascisme i Aftenposten 2004/2005,( se
side 72). Debatten startet med at forfatteren Kjartan Fløgstad hevdet at nynorsk gjorde immun mot fascisme.
Andre del av Jonas Schanche Jonassens intervju med Benito Mussolini.
