Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.


Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.



Oppdatert 22.09.08

 For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv

Scroll ned dette er en lang side

 

Klebersteinshodet fra nidarosdomens kor er fra omkring 1210-15. Man har antatt at det forestiller Sverre fra Færøyene. Det forestiller iallfall en
konge fra tiden.

I 1972 ble det funnet fragmenter av en gravstein i erkebispegården i Trondheim. Steinen må være fra 1200-tallet. Siden personen er utstyrt med
hertugers spesielle kjennetegn - et pannebånd med rosetter - og Skule var den eneste i Norge som døde som hertug, må det være hertug Skules gravstein.
Sagaens ord om Skules vakre hårlag, regelmessige trekk og vakre øyne bestyrker det. Hertug Skule ble drept i Nidaros i 1240, 51 år gammel. Skules
etterslekt, se side 181, 182 (lenker).

Nidarosdomen og erkebispegården i Trondheim, der hertugens gravstein ble funnet. Steinen har sannsynligvis stått eller ligget i domkirkens kor, slik
det var vanlig i de store katedraler. Utenfor kirkens korvegg står idag steinen over Lorentz Diderik Klüwer (1790-1825). Han var offiser og
antikvar, nedtegnet mange andre gamle minnesmerker i det nordenfjeldske. Hans slektning, NS-barnas utrettelige talsmann, Ole Wilhelm Klüwer, ble
nederlagsjulen 1945 født på E.C Dahls stiftelse like bortenfor domkirken. Ole Wilhelm skal desember 2008 gifte seg med Tone Christine (lenke til side
146, 167 ).

Hertug Skule blir 1240 drept utenfor Elgseter kloster i Trondheim. Bilde fra "Noregs soge i bilete og ord" av Olaf Gjems-Onstad, Mittet forlag 1926
(lenke til side 113 ). Eysteins mor, Liv Eggen, klippet ut bildene, brukte dem i sin historieundervisning. Eystein merket seg hertugens ord foran det
brennede kloster: "Hugg meg ikke i ansiktet, det er ikke skikk å gjøre det mot høvdinger".

Det norske riksvåpenet. Eystein Eggen mener å huske at den norske riksheraldiker Hallvard Trætteberg formodet at løven i gull opphavelig var
hertug Skules våpen. Eggen mener at det stemmer bra med hertugens fyrstelige aner, både fra trønderjarlene og fra Godwin av Wessex, Englands største
jordeier. Snorre var Islands største jordeier. To mann holdt vakt når Snorre badet. Hertug Skule var Snorres beste venn i Norge. Snorre og Skule var to
snobber. Heraldikken stammer fra hertugen. Det norske Arbeiderpartis utenriksminister, historieprofessor Halvdan Koht, hevdet med kraft at
ladejarlens etterslekt selv søkte å komme på tronen igjen. Det var grunnen til middelalderens høvdingeopprør.

De gamle birkebeinere kalte kong Sverres merke for "seiersflua". Det var kanskje en ørn eller en ravn. Skules etterslekt ga løven Sankt Olavs øks
mellom labbene, så at man kunne syne at Norge var i ferd med å bli et kristent land. Kongene tok landet i len av den gamle sjørøver, nå og som
hellig-Olav. De ble alltid kronet i nidarosdomen.

Den tyske delstat Bayerns flagg og våpen. Det hvite og blå i Bayerns flagg er fra slekten Wittelsbachs våpen. Kanskje først brukt av deres aner grevene
av Scheyern. Sjakkmønster i sølv og blått er logoen til Bayrische Motoren Werke, derfor på BMW-bilsnutene. Slekten Wittelsbach var hertuger og konger
av Bayern inntil revolusjonen av 1918. Wittelsbach var et av Europas eldste fyrstehus. Eysteins morsslekt, hovsfolket, kunne de gamle europeiske
kongehus på rams.

Sven Elvestad om sin brune kneipe Bratwurst-Glöckl i München i Bayern. "Tidens Tegn" september 1934.

Andre del av Sven Elvestads artikkel om Bratwurst-Glöckl i München. Tilbakeblikk på Elvestads korte møte med Adolf Hitler ti år før (lenke til
side 170, 171, 176, 180 ).

Fascistisk middelhavsbrev fra forfatteren Sven Elvestad til den norske avisen "Tidens tegn" våren 1927.

Andre del av Sven Elvestads fascistbrev våren 1927.

Benito Mussolini lufter ut. "Tidens Tegns" førsteside 28. juni 1924. Det var Italias liberale som ble luftet ut av politikken. "Far min var venstremann".

Mussolini taler. TT's førsteside høsten ti år etter.

Det nye Hitler-Tysklands flåtesjef taler i Oslo samme sommer. Admiral Richard Foerster var 1. artillerioffiser på den tunge krysser "Seydlitz"
(berømt preussisk kavallerigeneral) under 1. verdenskrig. Med i slaget om Skagerrak, eller "Det store Jylland-slag". Admiral Foerster pensjonerte seg
to år etter, rakk dermed ikke å delta på Oslo havn i 1940 (lenke til side 147, 151 ).

side 182 side 184