Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 22.09.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Eystein Eggen i 1989
Vollagrenda i Ålens nabodalføre Meldalen. Her bodde han altså, etter bygdesagnet, den Lars fra Meldalen, som Eystein alt som tolvåring fant å
stamme ned fra ca 35 ganger. Doktor Støren skriver i sine "Optegnelser og folkeminner fra Meldalen": "omkring 1830 skrev daværende lærer i Meldalen op
hvad han som omgangsskolelærer hadde fått høre om de forskjelllige gårder i bygden. Han forteller bl.a.: Vold(Nergård, delt i 1870) tilhørte i fortiden
Trondhjems hospital. Der på gården budde den som opfant Lykken grube og en bror som begikk mord på Sneen" (litt lenger opp i dalen, utenfor bildet).
I professor Ludvig Daaes "Bygdesagn" heter det at Lars fant malmen. Han holdt tett med det. Noen tid etter kom han i skade for å slå ihjel en mann
under et drikkegilde. For å unngå straff rømte han til Sverige, men kom snart til å lengte heim. Da skrev han til myndighetene her at han skulle
vise dem et pent malmfunn dersom han kunne få lov til å komme hjem og unngå straff. Øvrigheten gikk med på det; men han fikk ikke lov til å bu i
heimbygden. Derfor slo han seg ned i Gauldalen.
Nærmere bestemt i Djupdalen i Renbygden i Ålen. På nedenstående bilde oppe i lia utenfor høyre billedkant. I forgrunnen Lars' etterkommere Eystein (tv)
og hans fetter Terje Løvseth. Ca 10-11 år i 1955.
Meldalen har fostret mange andre kjente menn. Den mest kjente er Erik Håkonsson jarl. Hans far, Håkon ladejarl, bodde ikke selv i Meldalen (lenke
til side 53, 57, 181, 182 ). Håkon jarl var i veitsle på Østlandet, fikk en sønn med sin verts tjenestejente. Jarlen brød seg lite om ham, beretter
Snorre. Erik ble bortsatt til Torleiv Spake i Meldal Erik vokste således opp i Meldal. Han ble en stor krigerhøvding. Han vant slaget ved Hjørungavåg for
sin far. På bildet bier Erik sammen med Svein danekonge og Olav sveakonge på kong Olav Trygvasson ved Svolder.
Kong Olav Trygvasson avga ifølge Snorre en del sjåvinistiske uttatelser da kongen ble gjort oppmerksom på den strategiske situasjon. "Det er ikke noe
mot i danene" og "svenskene skulle heller sitte hjemme og drikke Pripps". Men hvem eier de store skipene som ligger der ute til babord for danene?
spurte kong Olav så. "Der," sa de, "der er Erik Håkonsson jarl." Da svarte kongen: "Han synes vel han har god grunn til å møte oss, og der kan vi vente
oss en kvass strid. De er nordmenn som vi selv".
Snorre: "Erik Håkonsson jarl fikk Ormen lange til eie etter seireren, og han fikk mye gods med den; han styrte Ormen lange bort etter slaget".
En annen kjent meldaling var professor Ola Syrstad på Norges Landbrukshøgskole. Det er mange kjente syrstader. Jon Ola Syrstad, John
Syrstad (politikeren). Ola kunne mye om husdyras arveanlegg. Det var professor Ola Syrstad som plutselig avbrøt seg selv under et foredrag,
erklærte: "Sjøl om n Eystein Eggen va fødd i ei kasse på Karl Johan, ville han likevel vært den norskeste av alle. Han bare er slik". Det forhenværende
vergerådsbarn Eystein sa til seg selv: "Det er ikke så langt fra sannheten, det med kassa på Carl Johan." Eystein spurte Ola Syrstad fra Meldal: "Hvor
bodde Torleiv Spake? (Og dermed: hvor vokste Erik Jarl opp"). Syrstad var meget intelligent. Han fikk under krigen sitt bilde i "Adressa" grunnet sine
fenomenale artiumskarakterer. Ola Syrstad forstod spørsmålet, svarte: "Han bodde på Berg".
Berg i Meldal er grenda som ligger oppe i lia til høyre. Da Eystein Eggen var der og så utover Meldal, tenkte Eystein: Dette så Erik altså i sine
guttedager, den Erik som i standardverket "Anglo-Saxon England" gis æren for at danskekongen kong Knut den mektige greide å erobre Englands sletter.
"There can be no doubt." Uten Erik ville det vært umulig, mener Sir Francis Stanton, standarverkets forfatter. Angelsakserne var for sterke. En så stor
operasjon måtte ledes av Skandiniavis mest berømte yrkesmilitære. Ikke minst for å verve mannskap. Menn følger helst en vinner. Erik hadde vunnet
Skandinavias tre hovedslag. Seiersry og seiersvilje. I tillegg hadde Erik "a touch of humanity", tilføyer Stanton, "så sjeldent i disse grimme tider".
Veien opp i de sørtrøndske daler kunne være vanskelig. Her fra "dalen lang og trang" (Bjørnstjerne Bjørnson til kirkesanger Anders Reitans gravferd",
Gauldalen nedenfor Svølgja i Ålen (lenke til side 178, 181, 182 ).
Gaula ved Rognes i Støren nedenfor Ålen.
Den første jernbanebro opp til Ålen. "Tidens tegn" fredag 5. oktober 1923. Artikkel av lokalkjente Ingebigt Drøyvold i Haltdalen.
Haltdalen kirkebygd. Hovsletta den brede i Ålen er bak berga. "Skriv deg inn som hauld!" sa professor Jørn Sandnes kontant; Eystein var kalt oppover
til historieseminar i Trondheim, lurte på hva han skulle skrive i gjesteboka på Esso-motellet.
Eneste "Tidens Tegn"-abonnent oppe i Ålen var Eystein Eggens farfar, landhandler Eystein Eggen den eldre. Forside fra 1938, året da
landhandlerens sønn, Arnljot Eggen, var bidragsyter til avisen (lenke til side 175, 178 ).
Syv år etter var landhandleren vettskremt. "Der ute", sa de om hans fødested Vingelen i de øvre gauldalsbygdene. Farfar rimet sin redsel. "De
som har leflet med vetten" (tyskerne), "de som har høkret med fedrelandsretten", hadde for eksempel ikke rett til å se på det norske
flagget. . "Sjøl om dei ikkje blant nazister var". (lenke til side 52, 59, 64, 65, 80, 84, 85, 89, 155 ). Farfar dro på arbeiderpartistevne. For
første gang. Det var den første organiserte tilknytning mellom familien Eggen og Det Norske Arbeiderparti. September 1945.
Foranledningen var at Jon Holden et par år før var kommet borti en gjenglemt tysk håndgranat med ljåen sin. Det kostet Holden livet. Landhandler Eggen
skrev en prolog til bautaavdukingen. Prologen er litteraturhistorisk interessant. Den går helt ned i versefotspagaten i sitt forsøk på å
kombinere sosialrealisme med bondenasjonalisme. Grunnen til at prologen ikke er tatt med, er nok angstens stille, øredøvende skrik. Det legger
liksom en hinne mellom forfatteren og emnet hans. Det minner om Arnljot Eggens vei inn i politikken (lenke til side 48, 87).
