Skardørene på grensa mellom Trøndelag og Herjedalen og Jemtland. Selve skardørspasset innfelt med et par av de mange årstall da den svenske hær kom
gjennom passet for å erobre Trondheim, noe de av og til lyktes med. Svenskenes mål var å erobre Trøndelag, dermed dele Norge i to. Skardørene
var Norges viktigste fjellovergang, militært sett. Alt erkebisp Olaus Magnus fortalte i 1555 at "forne tiders fyrster" hadde hugget ut passet for å lette
ferdselen. Det står i OM's berømte "Historia de gentibus septentrionalibus", eller "Historien om de nordiske folkene". OM fikk også laget et kart der
ferdselen over Skardørene er inntegnet. Etter katolisismens fall slo Olaus Magnus seg ned i utlandet. 1544 ble han vigslet til titulær erkebiskop av
Uppsala av paven, deltok 1545-49 i Trient-konsilet og døde i Roma. Om var bror av erkebisp Johannes Magnus som skrev den sjåvinistiske "De goters og
svears historie" og beretningen om Uppsala erkestift.

Tre hundre år etter skrev prost Ole Stuevold Hansen at grunnen til at det i fordum hadde vært så mye ferdsel gjennom Skardørene, var at Herjedalen
betalte skatt til Hov i Ålen (lenke til side 48, 49 ). Stuevold Hansen var fra den øverste fjellgården oppunder Skardørene. Hans bror falt i ungdommen
ned fra toppen til venstre for skaret, da guttene var på tur sammen, noe prosten gripende skildrer i novellen "Spurveguld" i sine "Optægnelser fra
Tydalen", som ut kom i 1871. Prost Stuevold Hansen var far til juristen statsråd Birger Stuevold-Hansen. To mannsaldre etter prosten var Eystein
Eggens farbror, forfatteren Arnljot Eggen, en sommer gjetergutt på disse kanter, noe Arnljot i 1938 berettet om i den pro-fascistiske storavisen
"Tidens Tegn" (lenke til side 175, 178 ).

Eystein Eggen sammen med Sofia og tante Ragnhild i 1946. Eystein er to år gammel. Hans far er rømt til Dale i Sunnfjord, der Eysteins mor besøker ham.
Da Eysteins mor kommer tilbake og spør "Næiimen, se hvem kommer her?" ville Eystein ifølge sin egen mors skildring, først ikke svare, men så kom det "så
unnseelig": Mamma. Verre var det da mamma skulle lære Eystein å ta mormor i hånden og bukke. Eystein nektet plent, men så fort mamma var ute av rommet,
gikk han frem, tok mormor i hånden og bukket så pent, skrev mormor , "gjør aldri det mer, Liv". Eystein tolker disse meddelelser dithen at hans
selvstendighetstrang var tidlig utviklet.

I bakgrunnen Korsfonna. Den gnistret hvitt, som den og gjør i Eggens roman "Hov". Klingeling, sa bjellen, aftenstjernen tentes over åsen, kyrne kom ned
av fjellet og raidet sletten.

Brev til Eystein Eggen fra NS-dame på rømmen femti år etter. 5.11.1999.

Umiddelbart etter utgivelsen av Eystein Eggens bok "Gutten fra Gimle" seks år før, fikk Eggen en pakke i gråpapir og hyssing. Den var så stor at han
måtte hente den på postkontoret. Pakken var fra bror til nylig avdøde samfunnsviter, professor Harald Ofstad. Brev lå inni pakken: "Må Gud i
himmelen tilgi gimlegutten, vi i familien kan det ikke," begynte brevet. Grunnen til det var bare at Eggen i sin bok, som seg hør og bør, hadde nevnt
Asgeir Oldens intervjubok med 11 anonyme NS-barn samt den frimodige NS-ministerdatter Bente Blehr. I bokens forord bebuder Olden imidlertid at
han bringer 13 NS-barn til torgs, ledsaget av etterpord med antifascistisk myrra og røkelse av professor Ofstad. Hvem er så det 13. NS-barn? Jo,
naturligvis professor Ofstad selv, forfatter av boken "Vår forakt for svakhet", som også var innlagt i forsendelsen. Eggen påpekte at professor
Ofstad var sønn av NS politinspektør Ofstad i Bergen. Dermed var det 12 intervjuer pluss akademikeren. Om krigsbarnas syn på slike akedemikere, se
Klüwers tale på krigsbarnkongressen i Berlin 2008: se her

Foreningen av norske NS-barn ble stiftet i forbindelse med arbeidet med boken "Gutten fra Gimle". Inoittene, gamlekara fra NS, ble så misunnelige at
de beordret noen lydige etterkommere ut på banen, sendte møteinnkalling sammen med INO-posten. Samme metode ble brukt av Olden i arbeidet med
intervjuboken "Fødd skuldig". Da Oldens bok utkom, ringte Bjørn Østring, hvem andre, til Bente Blehr: "Jeg kjenner en kar som har så gruelig lyst til
å komme og fortelle dere hvordan det var." Den gruelige var selvsagt Eysteins gamle beundrer fra blindgata, ungfylkingsfører emeritus Einar
Rustad, forøvrig professor Dahls hovedkilde (lenke til side 78). "Rustad ble så rørt at tårene trillet," fortalte Bente til Klüwer og Eggen, INO
hadde rekvirert hennes salonger på Nesøen hovedgård.

Siste side av NS-dames brev til Eystein Eggen femti år etter at annen verdenskrig sluttet:

"Jasså, din bestefar var nazist. Han som reddet ham har ofte sagt at dersom han hadde visst det, skulle han ha kastet han på sjøen igjen! Mitt barnebarn
gråt og gråt. Og jeg lurer på, hvor lenge denne krigen skal vare? Jeg er forlengst oldemor. Det vil si 4de generasjon. Noen bruker til og med bibelen
til å slå oss til jorden med. Det står et sted der at "fedrenes misgjerninger skal straffes i 3dje og 4de ledd". Var det skrevet med tanke
på N.S folk (i 1999)

Jeg vil bruke resten av mitt liv til å lese mer, og om sommeren til å farte. Jeg er like spent hver gang jeg skal fornye førerkortet, om synet holder.
Har du lest boken av den unge journalisten Odd Myklebust? "Historien om et lovlig mord". Takk for at du gir deg tid til å høre på min klagesang.
Etterpå kan du kaste papirene i ovnen, så varmer de da litt. Lykke til videre i livet. Jeg ser på omslaget til boken. Ditt sørgmodige litt
sorgtunge smil og føler meg litt i slekt med deg. Jeg har vært en anonym det meste av mitt liv og det vil jeg også være nå. X".