Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 5.03.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Den franske skuespiller Jean Marais (1913-1998 ) på forsiden av "Ciné-Mondial" november 1941. Forsiden kunne nesten bare vært fra det året, da alt fortsatt liksom stod på vippen og krigens utfall var uvisst. Det er blitt sagt om Jean Marais at han var en av de få personer som i krigens første år legemliggjorde selve den uvisst søkende tidsånd.
April 1941. Førstesiden av den norske "Billedrevyen".
Japan var årets komet på aksemaktenes himmel i 1941. Det japanske sjøkrigsflagget slik det vaiet foran det japanske angrepet på den
amerikanske stillehavsbasen Pearl Harbour i desember 1941. Japan var dermed med i krigen på Tyskland og Italias side.
"Tidens Tegn" sin førsteside 30. januar 1941. Først på året kom Riksfører-SS og tysk politisjef, Heinrich Himmler, til Oslo og Norge. Sammen med
flyvergeneral Hans Jürgen Stumpff, admiral Hermann Boehm, SS-general Wilhelm Rediess, sin stabssjef Karl Wolff og Hans Jüttner fra SS Führungsamt
(rekruttering) dro Himmler ut til Oscarsborg ved drøbaksundet og la ned krans over dem som gikk ned med "Blücher". Senere på dagen avla SS general
Richard Hermann melding på Rosenhoff skole i Oslo. Skolen var rekvirert av SS.
Samtlige norske aviser ble nazifisert. TT behøvde ikke å forandre så meget på emnevalg og layout. Alt åtte år før hadde avisen brakt bilde av SS
distinksjonene og forklart dem for sine lesere. Dagens andre nyhet 30.1.1941 er kontroversen mellom Romanias tyskvennlige "conducator" (fører/diktator)
general Ion Antonescu og den unge ungdomsfylkingsopprører Hora Sima. "Jerngarden" het Romanias ungdomsfylking. I boken "Det ariske idol" gir
Terje Emberland og Bernt Rougthvedt et gnistrende klart bilde av den rumenske jerngarde og dens karismatiske fører Corneliu Zelea Codreanu.
Jerngardens flagg var grønt. Det var skjortene deres også. Det var bare i Norge at fascistyngelens skjorter var grå (lenke til side 130 ). I Romania
var de grønne. Den autoritære general Antonescu ble skutt i 1946, den veltalende jerngardist Hora Sima ble en gammel mann og ble gravlagt ved
siden av sin kone. I Norge ble Ungdomsfylkingen primærkilder for professor Dahls forskerteam og fortalte om alt det gilde de hadde tenkt å utrette for
folk og land når de bare ble kvitt de gamle reaksjonære knarkene. Den metodiske galskap ved dette, belyses best ved det faktum at under krigen var
det de gamle knarkene som var grunnstammen i Nasjonal Samling.
"Da Himmler spiste middag på Tofte på Dovre". Historien kom på "Tidens tegns" førsteside mandag 3. februar 1941. Himmler bilte sammen med
kjentmannen general Erwin Engelbrecht som året før med sin tyske divisjon hadde erobret Dovres fjellbygder ( lenke til side 72, 102 )
"Då eg såg det brann på Søre Tallerås, fall eg på kne og takka Gud", sa småbrukeren på dovrebygdas skyggeside etter krigen. Sjølve Tofte var ellers
litt unnntatt fra klassekampen på Dovre. Også på Dovre var det som poeten Olaf Bull skriver om Italia i sitt gedigne intervju med Benito Mussolini:
revolusjonært krav om at storgårdene skulle deles opp (lenke til side 136).
Tofte ble liksom litt unntatt. Gården hadde tront i solbakken siden sagatiden, nevnt i Snorre var den også. Den store gården ga eierne et visst
grandseigneuralt preg, en behagelig form som mildnet klassekampens skarphet. På 1900-tallets begynnelse fikk odelsgutten på Tofte valget mellom Tofte på
Dovre og Bjølstad i Heidal. Han valgte Bjølstad og ble NS-ordfører. Han fikk syv år i 1945. Tord Tofte var en genuint populær mann i sin bygd. Da Eystein
Eggen i 1971 intervjuet ham på Hundorp gamlehjem, ble student Eggen slått over hvor mye mildere Tofte var i kantene enn mange andre.
Tunet på Tofte på Dovre. Fra omslaget på bind 2 av historikeren Arnfinn Kjellands fortreffelig gjennomførte verk om bygda.
Elleve dager etter er Himmler tilbake i Oslo og figurerer på nytt på TT's førsteside. TT fredag 14. februar 1941. Fra Norsk Folkemuseum, der gamle
Brenno spilte på langeleik for Himmler og Joseph Terboven. Spaltesekundert av Vidkun Quisling, still going nasjonalt strong etter ti år på samme avis'
førsteside. ( Lenke til side 117, 118, 129, 132 ).
NS-plakat fra 1941
Tyskland første mai 1933. Førstesiden av avisen "Tidens tegn" 2.5.1933.
Åpningen av sommerolympiaden i Berlin 1936. Førstesiden av "Tidens tegn" 3. august 1936.
Den tyske schäferhund i septembersol over Akershus 1936. Til venstre i ridestøvler schäferhundens far i Norge, revisor Øyvind Saxlund. Han var
markant. Etter 1945 har det ikke stått så mye om Saxlund i schäferhundbladet som før (lenke til side 111). Vinner i brukshundklassen i
1936 ble kriminalbetjent Ivar Stenbeck, som i 1944 utga boken "Min hund".
"Tidens Tegn" rapporterer fra Statspolitiets manøver før valghøsten 1936.
"Vi forsøker i det lengste å håndheve loven på en human måte, vi venter alltid lengst mulig med å slå til, men blir det først nødvendig - det lune
ansiktet på den annen side av bordet får nu et lite drag av politimannens kolde strenghet - blir det først nødvendig, da slår vi også kraftig til,"
uttalte statspolitisjef Bernhard Askvig til Fedrelandslagets ukeavis ABC fire år før, Askvig fikk ukens portrett i bladet.
Det lå i luften foran 36-valget, at dersom Arbeiderpartiet viste stayerevner, ville og det norske opprørspolitiet snart være en saga blott.
Askvig, Egil Olbjørn, Jonas Lie (lenke til side 124) og August Pedersen, (lederen for Statens politiskole) ble politiledere under NS-regimet. Andre
enn disse fire herrer er ikke nevnt med navn i TT's reportasje fra høstmanøvren.
Etter å ha fått juling av Det norske Arbeiderparti også i 1936-valget, valgte Oslo borgerskap humoren til våpen og ga opp å kjempe i kommunevalget
året etter. Politisk karikaturtegning i "Tidens tegn" senhøsten 1936.
Da tyskerne fire år etter endelig innførte arbeidsfred også i Norge, pustet borgerskapet derfor lettet ut. Ingen flere kommunistfinansierte streiker,
ingen revolusjonstrussel. Den tok tyskerne seg av. "Tidens tegn" ble etterhvert øverflødig, sovnet stille inn. La bønda melde seg inn i NS og gå
Stomperud-marsjen, vi har fått arbeidsfred, het den nye parolen.
Borgerfredens nye glede fikk et fulltonende uttrykk i boken "En herre på byen". Utgitt på Aschehoug forlag(W. Nygaard) høsten 1941, med oppfølgeren
"En herre på nye veier" året etter (lenke til side 139). Det ble en av norsk boksagas største opplagssuksesser. Ingen annen bok har på så kort tid solgt
så mange eksemplarer på Oslo vestkant. Verket stiller den folkelige jobbetidskantaten "Bør Børson" fra første verdenskrig i skyggen.
Boken er en slags dannelsesroman: en lærebok for den unge kontormann hvorledes han best kan forsyne seg av jobbetidens herligheter, på sin ferd
mellom "Bris" og "Buen" i hovedstaden (Bristol og Regnbuen) og "Oset" og "Havna" i ferien (Ustaoset og Tjøme), ideligen på jakt etter "stilk"
(damer).
