Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 2.05.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Bureisingsbruket Eggen i Vingelen i Nord-Østerdal i 1943 (lenke til side 107). Fra de to hedmarksbind i det store bokverk "Norske gardsbruk", utgitt
1943 med forord av bondehøvdingen "statsråd Johan Egeberg Mellbye". Han var dattersønn av historikeren Peter Andreas Munch og trontalepolemiker på
1920-tallet. "Her på dette seminar kan alt sies", sa professor Jens A. Seip oppmuntrende da student EE nølte litt med å referere gamle Mellbye fra
trontaledebatten
Redaksjon for "Norske gårdsbruk": Professor dr. Paul Borgedal på NLH, diplomingeniør Lars Berg, sekretær Olav Bryn. Mange kjente hedmarkinger var
medarbeidere i de to fylkesbind, bl. a. Ole Rømer Sandberg i Furnes, Lars O. Aukrust, landbrukets konge i Nord-Østerdal, bestyrer av Storsteigen
landbruksskole i Alvdal (lenke til side 60 ), bestyrer Ole Skurdal på Evenstad skogskole i Stor-Elvdal, fylkesagronom Th. Sund, forfatteren Halvor
Floden fra Trysil samt Bjørn fra landet (Stor-Elvdal).
For Eggen i Vingelen anneks, Tolga kommune, opplyser bonden Engebret Eggen: "Eieren har drevet revfarm i 10 år og har flere premier". Sommerstua fra
1701 (gammel østerdalsstue), er den lave, langstrakte bygningen nederst i tunet.
Eystein Eggen og Engebret Eggen 1971 i sommerstua i Eggen. EE hadde da et par måneder intervjuet NS-bønder i Gudbrandsdalen. Han var ikke i tvil om at
han samtalte med en overbevist nasjonalsosialist, slik han hadde dem i frisk erindring. Lenke til side 44, 45, 46.
Engebret overtok gården Eggen i 1940. Samme høst konsoliderte han seg som Vingelens representant i det nye styret for Tolga NS (lenke til side 65).
"Herr Astrup kommer neste uke, og han burde reise om i alle bygder i Nordre Østerdalen", var det nye NS-styrets første erklæring.
"Herr Astrup" var Christian Astrup, NS propagandaleder for Hedmark fylke. Astrup hadde et godt navn blant Østerdalens kjerne-NS'ere, grunnet sine
artikler i partiavisen "Frihetskampen"/"Ny Dag". Her er Astrups budskap til bøndene på "Frihetskampens" førsteside torsdag 9. januar 1936. Astrup ble i
1944 sosialminister i NS-regjeringen. Astrup setter ord på veggedekorasjonene i sommerstua i Eggen i Vingelen:
"Det er niddingsverk dette, først å svike alle dem som trodde på en og så lure seg ut av det hele. Og nidding er også hver den mann og kvinne som ser
dette spill og som ikke reiser seg til FRIHETSKAMP mot det, hver den mann og kvinne som for en øieblikkelig fordel er med på å selge fedrenes arv,
efterkommernes kulturelle og økonomiske fremtid til disse utenlandske, internasjonale krefter som tørster efter en blodhevn over den nordiske
menneskehet."
Christian Astrup uttalte på 1970-tallet: "Vi styrte Norge like lenge som Olav Trygvasson, og vi styrte det godt". Engebret Eggen var av samme
oppfatning. Bemerk notisen om Ålen i det nordafjellske, Eystein Eggens mødrene hjembygd.
Rondane ses godt fra den høytliggende fjellbygda Vingelen.
Tolga midtbygd. Over grastaket på dølmotunets våningshus er Tolga skole og kirke. Sommeren 1945 satt bonden Engebret Eggen som fange på skolen sammen
med sin sogneprest Trygve Klute. Da Klute var Nord-Østerdalens prost, residerte han i prestegården oppe til venstre. Det ble det slutt på sommeren
45 (lenke til side 59, 64, 65 ).
Forsiden av bladet AT for april 1943. AT var organ for Nasjonal Samlings Arbeidstjeneste (lenke til side 93).
I sør var Engebrets nabo kampfelle Embret Godtland, NS bondefører for Østerdalen krets av NS og grunnlegger av Tynset bygdemuseum (bilde på side
100, lenke). Embret Godtland fikk Arbeidstjenesten til å dyrke opp godtlandsmyrene. De lå ved Embrets gård. Mange NS barn fikk for seg at det
var forbudt å flagge med det norske flagget under krigen. Det stemmer ikke med bildet fra Godtland i 1943
Lensmannsdynastiet Skogstad på Erlien i Tolga kjørte slalåm mellom ismene. I 1943 fremstod det slik (lenke til side 83, 87 ).
Unni Friis Skogstad
Nordstu Koppang i Stor-Elvdal i 1943. Farsgården til Ole Wilhelm Klüwer, klippen i NS-barnas opplysningsarbeid. At tysk sikkerhetspoliti hadde
beslaglagt gården, affiserte neppe OW's far, skipsreder Johan Wilhelm Klüwer. Skipsrederen var av gammel preussisk sverdadel. (lenke til side
146 ).
"Sånt var det verste han visste", heter det i Erik Rudengs biografi om Frisinnedes hovedmann i hovedstaden, da WN fikk sin villa beslaglagt av SS.
Rudeng tar feil. Det verste d'herrer skipsreder Klüwer og forlagsbokhandler Nygaard visste, var ikke fascismen. Det verste de visste, var kommunismen.
Utsyn fra Nordstu Koppang i 1943. Foto Per K. Lien. Gården Nordstu ligger nede til venstre under den bratte koppanghammeren. Da skipsreder Johan
Wilhelm Klüwer vendte tilbake til sitt fedreland i 1935 og kjøpte Nordstu, kunne han si med dikteren at "me fekk det høgt og fritt". Klüwer hadde da i
ti år drevet business i Madsjuriet i Det fjerne Østen. Der var han blitt kjent med hviterussiske flyktninger. De fortalte fra bolsjevikenes
herredømme. Klüwer meldte seg derfor ved hjemkomsten inn i det antikommunistiske parti Nasjonal Samling.
Klüwer tok konsekvensen av sin overbevisning. Han tok som 52-årig ungkar toget inn til Oslo for å bevokte sin nye fører Vidkun Quisling. Der møtte
han Julie Syversen. Hun var NS' talskvinne for hovedstadens hushjelper og satt i Oslo bystyre. Bryllupsbilde av Ole Wilhelm Klüwers foreldre i 1943
Statens skogskole på Evenstad i Stor-Elvdal i 1943. Evenstad var en av Østerdalens største gårder. Eidsvollsmannen Ole A. Evenstad skrev i sin tid
et lite skrift om den gamle jernvinna. Før skogbruket var myrmalmsutvinnigen er viktig næring. Skalden Aasmund Olavsson Vinje beretter i sitt "Ferdaminne
frå sumaren 1860" om Ole Evenstad den yngre, som fikk kongebrev for å gifte seg med husmannsdattera Anne. Ole Evenstad var på vei hjemover fra
Kristiania. Da fikk han vite på Eidsvoll at broren hadde drukket seg ihjel. Ifølge Vinje kom han sprengt hjem og døde bare noen få dager etter. Anne
arvet formuen og bygde kapellet på Evenstad i 1903. Det var like ved der hvor fru Klüwer i 1947 overveiede om hun skulle gå på elva med sine to små.
Volapük kulturforum takker polyhistoren Nils Rune Langeland, som har fortalt historien om Anne og Ole videre.
Evenstad ble skogskole i 1912. Da shippingmannen Klüwer i 1935 gikk i land i Stor-Elvdal, var det alt et høyreradikalt ungdomsmiljø i bygda. Det lå under
domspremissene mot Klüwer etter krigen, at mange gjerne så JWK som innflytteren som brakte den brune pest til bygda. Det er beviselig feil: det
var Ola Furuseth og det fascistiske ungdomsmiljø rundt Evenstad, som var grunnen til at NS sommeren etter startet opp sin Arbeidstjeneste i
Storelvdal. AT-leder Tor Strand trådte ut på koppangøyene og leste fra Erling Winsnes' "Den neste stat": "Vår stamfar Odin pekte ut veien for oss,
mot gjenvordighet, arbeide, vekst. Mot stigende evne, mot allmakt. Vår vei heter nordveien, veien mot nord." Så heistes det norske nasjonalflagget,
AT-flagget med den spadeholdende røde løve på sort bunn samt solkorsflagget. Alle ropte hurra for Per Imerslund.
Skipsreder Johan Wilhelm Klüwers kompanjong skipsreder Erling Samuelsen på shippingsidene i "Tidens tegn" lørdag 11. oktober 1938. Etter krigen flyttet
Samuelsen inn på Nordstu Koppang og sjøsatte sine supertankere derfra. Hans gamle partner Klüwer flyttet etter fangenskapet ned til den lille dukkestuen
nedenfor åkerbakken. Klüwer beholdt sitt livsvarige medlemskap i Kongelig Norsk Seilforening.
Furuseth i Stor-Elvdal i 1943. Eid og drevet av Ola Furuseths fetter, en annen av gamle Helge Furuseths sønnesønner (lenke til side 154).
Eggenfolket syntes det var gromt å få en Furuseth fra Stor-Elvdal inn i familien. Landhandler Eggen sendte gjerne sine sønner til omskolerting fra
det røde helvete Ålen. I 1930 Eysteins far, Egil Eggen, konfirmert i Åmot sammen med en av sine kusiner.
Helge Furuseth, "Gamle Furuseth'en", var gift med Anne Evenstad. I NS føljetongen "Gamle ættegårder i Østerdalen", het det at det kunne ikke nytte
å være gardkjerring på Furuseth, om man ikke het Anne. Så mange Anne'r hadde det vært. Føljetongens høydepunkt var avisen "Østerdølens" julenummer 1943
om gården Eggen i Vingelen. Alle de begavede eggenbrødrene stod den julen med navn og nummer i NS-pressen. Gamle Furuseth'en var pater familias. Et
markant trekk i dalens pressebilde. Helge Furuseth hadde fått for seg, at det gjaldt å få journalisten ut i landskapet, så at det kunne komme noe
nyttig eiendomsbeskrivelse ut av intervuet. Å intervjue Furuseth'n kunne være en fysisk krevende jobb.
