Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 12.03.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Forsiden på Andreas Markessinis sin bok om det fascistiske Hellas. Fra året 1936 til den tyske invasjon i 1941 hadde Hellas et fascistisk diktatur ledet av general Ioannis Metaxas. Han hadde tittel av Arhigos (fører/høvding), arresterte sosialistene, innførte arbeidsløshetstrygd og forbød de gamle partiene.
Metaxas ble derfor av avisen "Tidens tegn" hivd innpå den norske stortingsvalgkampen i 1936. Det skulle bli det siste stortingsvalget før
krigen. Arbeiderpartiet hadde ikke rent flertall i Stortinget. TT mente at det burde de heller ikke få. "Tidens Tegn" 5. oktober 1936.
Høstens valg i Studentersamfundet i Oslo var en viktig forpostfektning. Det mobiliseres rett under Metaxas' bilde. Avisen merker seg møteinnleder,
ingeniør Kristian Gleditsch, og KG's erkjennelse av at Ap var et klasseparti med sosialismen som mål. Får Arbeiderpartiet flertall, vil forsikring og
storindustri snarest ble sosialisert, forsikret Gleditsch. "Tidens Tegn" heier derfor heller på Nasjonal Samlings ildfulle taler, fylkesfører Jens
Rolfsen. Fedrelandslagets Ranik Halle er heller ikke borte. Samfundspartiets Bjørn Bakke "manet til ny erkjennelse". Samf.partiet fikk et par karer inn
på tinget i denne tiden, blant dem sin formann David Dybwad Brochmann. Ti år etter ble Brochmann dømt for landssvik, særlig for sin støtte til Tysklands
økonomiske politikk. Rettsoppgjørets skygge la seg dermed også over denne bevegelse. Man kan kanskje øke lektor Klüwers antatt fire norske facistiske
partier i denne periode til fem.(Lenke til side 136).
Høyres Rolf Stranger var i det minste mot sosialisering, selv om høyre ideligen hakket på NS, konstaterte "Tidens Tegn". Og tilslutt leverte Torolv
Solheim "et glødende kommunistisk innlegg hvori han oppfordret til opslutning om arbeiderpartiet", slutter TT sitt referat. Solheim ble rundt
1970 formann i Sosialistisk Folkeparti, eller SV, som det heter i dag.
Den greske Arhigos, general Ioannis Metaxas, mottar på klassisk grunn hyllesten fra sitt folk og sin arbeidstjeneste. EON het den greske
undomsfylking. Ethniki Organos Neolaisas. Noen historikere, Richard Clogg, John Hondros, William McNeill, C. M. Woodhouse, hevder at metaxasregimemet
ikke egentlig var fascistisk, men mer autoritært tyskvennlig. Eystein Eggen innvender at nedenstående bilde dog minner ganske meget.
Postkort fra Delfi i Hellas sendt sommeren 1961 av den 17 årige Eystein Eggen (latinlinjen på Katta) til sin mor som var på ferie på Mallorca.
Eystein syklet gjennom Hellas. Særlig i nord hang liksom borgerkrigen litt igjen. Hellas ble under krigen okkupert av tyskerne. Ikke før var de ute av
landet, før kommunister og fascister igjen barket sammen.
Thermopylene gjorde sterkest inntrykk på den 17 årige Eystein. I oldtiden gikk sjøen opp der motorveien på bildet er i dag. Det lå et slags kumlokk i
gresset, med innskriften i hexameter: Vandringsmann, går til Sparta din vei, så fortell dem der hjemme, at vi falt på vår post, slik loven oss bød.
Fra slaget om Termpylene slik det gjenskapes i den amerikanske filmen "300".
Akkurat som mellomkrigstidens norske fascisme sprang ut fra den gamle venstrenasjonalismen, drømte også det gamle greske bondevenstre om sitt
Grønland og Færøyene (lenke til side 137). Det som lå på den andre siden av havet, i Grekenlands tilfelle i Tyrkia i øst, på andre siden av Egeerhavet.
Gresk nasjonalt postkort fra 1900-tallets begynnelse.
Greske fascistiske plakater. Øverst for Ungdomsfylkingen, EON, og nederst maner Metaxas sine gutter til å forsvare fedrelandet.
Metaxas gutter gikk så djervt på, at de fikk verdens beundring og god presse i Storbritannia. Her er en politisk samtidskarikatur fra den engelske
avisen "Daily Mail". Tegningen fremstiller det slik at de tyske nazistene har satt gamle marskalk Henri Petain i Frankrike i aksemektenes fengsel
(lenke til side 68, 128, 135). Til fangevokter har tyskerne satt sin fascistiske allierte Benito Mussolini, Italias diktator. Gamle general
Petain, i yngre dager en Frankrikes helt, nå tilsmusset og vanæret av "les boches" ( tyskerne, på engelsk "the huns") gjør store øyne da han ser sin
fangevokter bli jaget av en ilter greker i nasjonaldrakt.
Det var under krigen mellom Italia og Grekenland høsten 1940 at følgende anekdote oppstod: Hitler i telegram til Mussolini: Duce! Hva er det jeg
hører? Har en greker tatt hundre italienere til fange? Mussolini i svartelegram til Hitler: Führer! Det er ondsinnet propaganda! Sannheten er
at hundre italienere har tatt en greker til fange
Da det greske fascistregimet med samme bravur også motsatte seg den tyske invasjon nordfra, kom Metaxas på gloiretoppen i Arizonaposten i USA. Det er
en heder som vel ikke er blitt noen annen fascistisk diktator til del i den angloamerikanske presse.
"Tidens Tegn" var en levende avis. Layouten var gjennomtenkt til minste detalj. I den lå "avisens sjel", mente dynastiet Thommessen. Ingen nyhet var
for liten, dersom detaljen kastet lys over en større politisk helhet, som avisen forsøkte å speile på sin førsteside. Det hjalp ikke at abonnentene
sviktet "i hele stender av gangen", som Hølaas sukket i sine erindringer fra 1946. Folk måtte simpelthen lese avisen. TT hadde jo også unektelig i et
poeng i at store deler av Europa vitterlig var fascistisk. Noen måtte også rapportere fra den leiren, om dog ikke med samme innlevelse som TT (lenke
til side 127).
3. desember 1938 fanger sågar TT's førsteside opp den norske fascismens abnorme variant. Det var særlig denne abnorme variant som etter krigen
hausset "de begavede Eggens opp" (ALLE som har drevet med litteratur osv, bla bla ) og som kjørte familien helt i grøfta. Grunnlaget for forfølgelsen
av Eystein Eggen ble lagt i misunnelse over den kjekke og stilige gutten i hans oppvekst og fortsatte hos de fattige i ånden i norsk litteratur (lenke
til side 44, 45, 46, 51, 52, 100, 101, 115 ).
Slutten på TT-oppslaget 3.12.1938 om norsk fascismes abnorme variant. Plusssiste nytt fra Romania julen 1938. "Jerngardens" karismatiske høvding,
Corneliu Zelea Codreanu, er drept. Som etterfølger foreslår "Tidens tegn", tenkte vi det ikke, den unge rumenske fyrste Alexander Cantacuzino.
