Dokumentasjonswebside om Eystein Eggen, Gutten fra Gimle.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Bakgrunnen for at dikterhøvdingen, statsstipendiaten og NS-barnet Eystein Eggen har vært forfulgt av bl.a innkjøpskomiteen i Norsk Kulturråd med nullinger av Eggens uvanlig kritikerroste bøker og bakgrunnen for at Eystein Eggen i 2003 ble utnevnt av Stortinget og regjeringen til statsstipendiat som symbol for en hel generasjon.
Oppdatert 08.11.08
For å bla seg gjennom sidene i denne dokumentasjon klikk nederst på hver side for den neste osv
Scroll ned dette er en lang side
Håkon ladejarl drepes, eller Eystein Eggens tilhøve til den litterært begavede eggenfamilien (lenke til side 44, 45, 59, 60, 64, 65, 84, 100, 155,
178 ). Maleri av Adolph Tidemand.
Eystein Eggen 12 år på jarlens gamle marker. Kalven som på jarlens tid: svartsidet trønderfe, populært kalt "røroskua" er ekte, gammel norsk vare. I
bakgrunnen Grønli og Djupdalen i Renbygden, hvorfra Eystein har sin mest konsentrerte genetiske dose (lenke til side 184 ).
Eystein Eggen 12 år gammel i 1956. Alt da var Eystein hodet høyere enn sine enlungede farbrødre, som grublet med nikotinbrun hånd under kinn over
hvorledes de kunne erklære seg som antifascister ved å si at de hadde mistet lungen i kampen mot fascismen. "Mot i brystet", som det het i den gamle
sangen. Eysteins farbrødre kom først med i hjelpeaksjonen for Eystein etter at den var overtatt av jarlens arvtagere. Grunnen var ikke at de ville
hjelpe Eystein, men at de ville komme i kritthuset hos styresmaktene.
Den norske kraft eksploderer på krigsbarnkongressen 2008 og blir fanget inn av den danske isbjørnjeger Arne Øland. Ole Wilhelm Klüwer, Eystein Eggen,
flankert av finsk krigsbarn. Kongressgründer Ludwig Norz i hvit jakke.. Krigsbarna på veggen fotograf av Einar Bangsund.
Den norske kraft holder grepet også i innspurten. Ole Wilhelm Klüwer leser bannbullen over akadmikere ag andre forskere. Ole Wilhelm blir entusiastisk
flankert av Eystein Eggen og sin bror Lorentz Küwer. Norske krigsbarn på veggen.
Eystein Eggen på Olympiastadion i Berlin i 2008. Idretssanlegget ble bygget til Olympiaden i 1936. Eystein forstod på de tyske turistene at nede bak
hans rygg var "VIP-tribunene" fra dengang, hvorfra prominensen med Adolf Hitler i spissen hilste deltagerne. Det ga Eystein høve til å lufte et
leserbrev han engang leste i "Aftenposten": Den norske troppen hilste ikke med hitlershilsen, stod det i avisen. Alle andre gjorde det, men ikke vi
nordmenn. Joda, det gjorde vi, alle sammen, jeg gikk selv i den den norske troppen inn på stadion, svarte en gammel deltager.
"Fortielsen er roten til alle problem," var krigsbarnkongressens konklusjon. Eystein fikk i oppdrag å bokstavere ut konklusjonen på tysk: "Das Schweigen
ist der Wurzel aller Probleme". Damene var "hete på foreldrehykleriet". Eystein opplevde en lett antennelig "aggresjon mot hemmeligholdelsen", som
det forlød. "Mutti schweigt zu lange", "mutter tidde for lenge".
Deutsches Historisches Museum in Berlin Mitte. I Zeughaus, arsenalet til Preusssens og keisertysklands hær. Med "Die neue Wache" og
Berliner Dom som nærmeste naboer. Hva den altomfavnende ustillingen om tysk historie angår, kan Eystein Eggen bare si som hans morbror Lars sa da
Tyskland gjeninnførte alminnelig verneplikt i 1936: "Et folk på åtti millioner har reist seg".
Utstillingen er sluttprodukt av en mannsalders intens debatt mellom historikerne, den såkalte "Historiker-Streit". Eggen erindrer at han engang
på 1980-tallet fikk brev fra en av debattantene, Andreas Hillgruber. Professor Hillgruber spurte om det gikk an å få politsk asyl i Norge, så
intenst var ordskiftet. "Det er ikke noe attentat på professor Noltes bil, det er et mordforsøk mot historikeren Ernst Nolte, skrev FAZ på sin
førsteside. Overskrift "Das Attentat".
På ustillingen henger også frakken keiser Wilhelm 1. hadde på seg da keiseren i 1878 ble utsatt for et attentat. Keiseren ble hardt såret. Fyrst
Bismarck drev mot bedre viten gjennom lovene mot sosialistene. Det forhindret ikke de tyske sosialdemokrater fra å bli Tysklands største parti,
og en førende kraft, slik de hele tiden har vært det. Den primitive satanisering av alt tysk som har gått for å være "politisk korrekthet" i
Norge, må etter Eggens mening hovedsakelig skyldes panisk angst blant de gamle abonnenter på storavisen "Tidens Tegn".
Den unge keiser Wilhelm 2. åpner 1888 Riksdagen i det Berliner slott som nå skal bygges opp igjen. Da også "Den hvite sal". På keiserens høyre side
rikets fyrster samt borgermestrene i hansastedene Hamburg og Lübeck. Fyrst Otto von Bismarck i hvit uniform i midten av bildet. Maleri av Anton
Alexander von Werner. Henger i Historisches Museum et par steinkast fra hohenzollernes sarkofager i domkirken, den tidligere Slottskirken.
"Den sorte ørns kammer" i gamle Berliner Schloss. Gjennom et århundre fordømt som arnested for en miltarisme som ledet verden ut i to
verdenskriger. Bygges nå opp igjen uten sideblikk til "politisk korrekte" nordmenn som tok sin egen smålighet ut på krigsbarna. Fra Berliner
Extrablatt.
"Hvorfor kalte De Deres bok for "Die Deutschen in ihrem Jahrhundert" spurte Eystein Eggen sommeren 1989 grev Christian von Kruckow hjemme i hans
residens i Göttingen. Greven hevet sin lange, aristokratiske nese, så forbauset på Eystein og svarte muntert: "Ja, men vi fikk jo satt Tyskland på
verdenskartet". Grevens mor var preuserinne. "Når min mor gikk nedover Unter den Linden," fortalte greven, "da snudde folk seg etter henne og sa: "Da
geht Preussen!"
Hatet mot foreldrene slo ut i lys lue på krigsbarnkongressen. Særlig mot mødrene. Det skyldes rimeligvis at gamla i sine bestrebelser på å være
interesseant, evig ung og stueren, holdt sine barn vekk fra livet. Det liv som nå bygges opp igjen. Satt der og lakkerte sine negler som i anno dazumal
og jugde barna full. De godt voksne barna er forbannet over fortielsen. Nåde den forelder, hvor gamle de enn måtte være, som etter så mye fandenskap nå
tenker seg ut på "sjarmøretappen", sier "jeg har hele tiden beundret den tyske kultur". Etter å avlastet sin angst på avkommet. Gerlinda Swillen:
"Die vielsagende Blicke der erwachsenen, das Getusche hinter Ihren Rücken, und die vielen Türen, die ihnen vor der Nase zugeschlagen wurden - schon als
Kinder bekamen sie zu spüren, dass sie ein dunkles geheimnis umgab."
Tyskerungenes forbitrelse stemte bare så altfor godt med de norske NS-barnas observasjon: "Foreldrene vil selv være barn".
Luftfoto av Berlin 1937. Sitat av Jobst Siedler. Fra Berliner Extrablatt. Domkirken og slottet i bakgrunnen. De ligger som et gammelnorsk
herresete. Lorentz D. Klüwer forserte energisk Unter den Linden med stokk.
"Huset Hohenzollern er så gammelt at dets opprinnelse fortaper seg i fortidens mørke," skrev soldatkongen Fredrik den 2. av Preussen i sin
familiehistorie. Lenge før huset Hohenzollern trådte inn i historien, var det langt mot nord et annet fyrstehus som ble skildret av munken Adam av
Bremen. Adam fikk i oppdrag av sin herre, erkebisp Adalbert av Bremen, å skrive historien om det Hamburg-Bremenske erkestift, som dengang også
omfattet det halvhedenske Skandinavia. Erkebisp Adalbert, en slektsstolt og noe snobbet mann, han var greve av Goseck, fikk sine opplysninger om Norden
fra sin nabo dansekongen Sven Estridssønn. De ble gitt videre til hans klerk Adam, som tilegnet bispegreven sitt verk, dog med den lille hevn som lå i
Adams skidringer av hvorledes hans herre var så opptatt med drikk og dobbel, at sendemenn kunne vente i uker på fortrede.
"Han var den første som tok kongsnavn i Norge", skriver Adam av Bremen om Håkon ladejarl. Adam skrev hundre år før Snorre, hadde gode kilder. Adams
herre og mester Adalbert ligger begravet under gulvet i Bremen domkirke, Eystein Eggen har selv sett graven. Den er dekket av en tung metallplate.
Under er Lade gård ved Trondheim, der det bekjente skip "Ormen Lange" ble bygd. Lade kirke var jarleættens gårdskirke, nedenstående er nok en senere utgave.
Håkon jarl konfererer med de andre norske territorialfyrstene.
Heteste slottsberg i Tyskland i Håkon jarls tid var Quedlinburg. Der Henrik "Fuglefangeren" satt og plystert over sine limpinner. Senere ble slottet et
adelig damestift. Der var Eystein så heldig å finne grevinne Ebersteins beretning om sitt liv, som han under tittelen "To konger" utgav med stor
pietet og forklarende forord ( lenke til side 30, 31 ).
Under er annen del av Eystein Eggens reiseberetning fra Tyskland i "Morgenbladet", 1988. Første del, se side 35 (lenke). Så vidt Eggens husker,
kom kultursamarbeidet i stand ved at han satt sammen med sitt alter ego, Arild Haglund fra Hedalen/Vassfaret, oppe på en haug i Nordmarka. Etter å ha
kjempet seg gjennom den trostkistiske garde på Landbrukshøgskolen og fått høsgkolens siste KUL'er deportert til Dillingøya gamlehjem, kjente herrene
Haglund og Eggen en lede som ofte fremstilles i Kurosawas samuraifilmer: Ronin savner oppdrag. Da leser de i "Morgenbladet" at den erværdige avisen
har blitt frarøvet mange millioner av kulturradikalerne, er overtatt av sin eier, Hroar Hansen i Drammen, og andre fremskrittspartibarbarer, og derfor
har mistet kulturen. Eggen / Haglund kjenner samme sorg som samuraiene i "De syv samuraier" når samuraiene blir fortalt at røverne tar bøndenes ris.
"Har vi prøvd oss på kulturen, Arild?" De tar sine ski på nakken. Ned i byen og opp i redaksjonen, med skiene på nakken oppover alle trappene. "Her
kommer kulturen." Sånn omtrent, mener Eystein Eggen å huske, var bakgrunnen for hans artkler.
Siste bit av Eystein Eggens reiseskildring fra Tyskland anno 1988.
